kokainrus forklart:
Dette gjør kokain med kroppen
Den raske oppturen kan føre til en enorm nedtur.
Du har sett det i drøssevis av filmer og tv-serier. Hvitt pulver strøs på en glassplate, deles i linjer med et barberblad og sniffes med en pengeseddel eller et sugerør.
Rockestjerner som Eric Clapton og Rolling Stones har bidratt til å gi kokain en posisjon som en spennende faktor i en glamorøs livsstil, men som ikke sjelden får en tragisk vending.
Stoffet, som gjerne omtales som «snø», «coke» eller «pudder», finnes imidlertid ikke bare i popstjerners hotellrom, men i tusenvis av norske hjem.
6.9 prosent av menn mellom 16-64 oppgir å ha prøvd kokain «noen gang» og i løpet av de siste 12 månedene, ifølge Folkehelseinstituttet.
Kokainmisbruk i Norge
- Kokain er et av de mest utbredte illegale stoffene i Norge, og er mer brukt av menn enn av kvinner.
- Ifølge tall fra FHI oppga 6,9 prosent av menn i alderen 16-64 å ha brukt kokain "noen gang" og i løpet av siste 12 mnd.
- Tilsvarende tall for kvinner er 3,3 prosent, og totalt for begge kjønn er 5,1 prosent. Kilde: FHI.
Kokain kan lages av tørkede kokablader som er dyppet i bensin, vasket i løsemiddel, tørket, brutt ned til pulver og komprimert. En typisk brukerdose er omtrent 25 – 50 milligram, og den vanligste bruksformen i Norge er å sniffe inn pulveret som tas opp i blodårene i neseslimhinnen.
De som tar kokain blir kanskje veldig glade og gira der og da, men sjansene er store for at man går på en nedtur både fysisk og psykisk i etterkant.
Hvordan virker kokain?
Hva skjer når noen inntar kokainhydroklorid gjennom nesa?
Nerveceller «snakker sammen» ved hjelp av kjemiske stoffer. Disse stoffene er signalsstoffer og kalles transmittere; eksempler er dopamin, noradrenalin og serotonin. Se illustrasjon av synaptisk spalte.
Hvert signalstoff gir et spesifikt signal omtrent som en nøkkel i en lås.
Påvirker sentralnervesystemet
- Kokain øker nivået av katekolaminer (adrenalin, noradrenalin, dopamin) samt serotonin i kontaktstedene (synapsene) mellom nerveceller innenfor og utenfor sentralnervesystemet.
- Virkningene i sentralnervesystemet er økt våkenhet, økt selvfølelse, nedsatt appetitt, rusfølelse med hevet stemningsleie, intens lykkefølelse.
- Risikoen ved engangsbruk av kokain er knyttet til rusvirkningene med at man tar flere sjanser, noe som kan føre til ulykker. Man kan bli mer voldelig. Det er også fare for kramper, hjerneblødning eller hjerterytmeforstyrrelser. Kilde: Snl.no.
Når man bruker kokain forsterkes kroppens egne signaler. Normalt utskilles signalstoffene og binder seg til mottakerne der det er nær kontakt (synapser) mellom to nerveceller.
Signalstoffene kan sammenlignes med en «nøkkel» som passer inn i en «lås» eller reseptor. Signalstoffene, «nøklene», er normalt i «låsen» bare noen millisekunder, inntil de blir tatt opp igjen av nervecellen som skilte dem ut. Dette kalles reopptak.
Men når du har tatt kokain hemmes dette reopptaket fordi kokainet blokkerer dopamintransportøren (se illustrasjon), og dermed virker signalstoffene mye lengre enn de skal normalt.
Les også: (+) Forbløffende nazi-spor under jorden i Oslo: – Dette får nakkehårene til å reise seg
Merete Vevelstad, overlege og spesialist i klinisk farmakologi ved Oslo universitetssykehus, har skrevet en doktoravhandling om det giftige syntetiske dopet PMMA, et ecstasy-lignende stoff.
I et populærvitenskapelig foredrag publisert på Vimeo tar hun opp forskjellen på hverdagsgleder, og rusen fra for eksempel kokain
Klikk.no ba Vevelstad forklare forskjellen på ulike typer «rus».
Når man spiser iskrem, eller har en annen god opplevelse, frigjøres dopamin i deler av hjernen.
– Hvorfor er det annerledes - og dummere - å sniffe kokain enn å spise iskrem?
For å forstå forskjellen på gleder i hverdagen og rusen man får fra for eksempel kokain, må man ifølge Vevelstad først se på hvordan hjernen fungerer.
Hjernen fungerer normalt omtrent slik:
· Signal inn i hjernen (sansning/oppfatning). Det kommer signaler fra omgivelsene og kroppen via alle våre sanser og ryggmargen inn til hjernen. Signalene kommer til spesielle steder i hjernen og forteller hva som skjer.
· Bearbeiding (tenkning og refleksjon). Vi henter informasjon fra ulike deler av hjernen og setter dem sammen til en oppfatning av virkeligheten.
· Handling (reaksjon) Det må for eksempel kunne gå signaler ut fra hjernen til muskler og kjertler i kroppen, som fører til handlinger eller reaksjoner på det som skjer rundt og i oss.
Les også (+): Sju triks som vil få deg til å virke rikere
Øker risiko for ulykke
Ifølge Vevelstad kan rus defineres som «forbigående påvirkning (endring) av hjernens normale funksjon ved hjelp av psykoaktive stoffer».
Mennesker opplever «naturlig hverdagsglede» for eksempel ved å spise god mat, være fysisk aktiv, eller ha sex. Gleden skyldes blant annet signalstoffet dopamin, som frigjøres i synapsene mellom hjerneceller.
Vevelstad sier at hvis man kaprer dopaminsystemet med kokain går det over fra å være hjernens belønningssignal, til å gi en sterk rusfølelse og oppstemthet.
Kokain og en del andre rusmidler gir også unaturlig mye av signalstoffet noradrenalin i visse deler av hjernen.
Da kan man ofte føle frykt og stress.
Vevelstad understreker at kokainbruk øker sjansene for å havne i en ulykke:
– Med på kjøpet ved kokainrus blir man mer uforsiktig og impulsiv med økt ulykkesrisiko, og i tillegg oppstår det raskt en sterk trang til å ta mer kokain, sier Vevelstad til klikk.no.
Les mer i FHI-artikkelen Fakta om kokain.
– Hjertet kan løpe løpsk
I et forum om rusmidler på ung.no, det offentliges informasjonskanal for ungdom, er det kommet en rekke spørsmål fra unge mennesker som sier de har prøvd kokain.
«Gutt 19 år» skriver at han har tatt kokain hver dag i to uker, og lurer på hvor mye man skal sniffe for å ta overdose.
Ung.no svarer at kokain er et av de mest avhengighetsskapende stoffene vi kjenner til. Avhengighet oppstår hos mange etter kort tid, og fordi virkningen avtar så fort vil brukeren gjerne være opptatt av å få seg en ny dose kokain for å komme «på topp» igjen.
– Dette kjenner du igjen hos deg selv. Det er ikke særlig stor toleranseutvikling på kokain, slik det f.eks. er med heroin og alkohol.
Toleranse betyr at man trenger større og større doser for å oppnå samme effekt. Når det gjelder overdose, kan ikke ung.no gi noe eksakt svar på dose fordi det kommer an på mange faktorer.
-Det er registrert overdosedødsfall på kokain i Norge. Kokain tvinger hjertet til å slå hurtigere og pumpe blodet fortere gjennom kroppen, og i høye doser kan dette gjøre at hjertet løper løpsk, noe som kan være livstruende. Blodkarene kan også trekke seg sammen slik at kroppen ikke får nok oksygen, og dette kan føre til hjertebank, hjertekramper, indre blødninger og mangel på oksygen til hjernen, skriver ung.no.
Spyttfarge kan indikere kokainbruk
Så hva betyr det egentlig at kokain har kort halveringstid?
Erik Sveberg Dietrichs er leder av Eksperimentell og klinisk farmakologisk forskningsgruppe, og lege ved Klinisk Farmakologi, UNN og Førsteamanuensis ved IMB, UiT, Norges Arktiske Universitet.
Han er også fagansvarlig for rusmidler i Store Norske Leksikon (snl.no).
Dietrichs minner om at etter å ha blitt tatt opp i kroppen vil legemidler og rusmidler bli fraktet rundt i kroppen via blodbanen.
– Halveringstid sier noe om hvor lenge et stoff befinner seg i blodet. Når det har gått en halveringstid er konsentrasjonen av det aktuelle stoffet i blodet blitt halvert. Stoffer med kort halveringstid vil derfor forsvinne raskere fra blodet enn stoffer med lang halveringstid.
– Hva kan en spyttprøve fortelle om kokainbruk?
– Når man snakker om spyttprøver er det ofte snakk om en hurtigprøve. De fungerer ved at det skjer en reaksjon mellom legemiddelet, eller rusmiddelet i spyttet og et antistoff i testen. Ofte gir denne reaksjonen en fargeforandring, som kan indikere om testpersonen har det aktuelle stoffet i spyttet sitt.
Ifølge Dietrichs kan en slik hurtigtest ikke si noe om hvor mye av stoffet som er i spyttet og de har også mange feilkilder.
– Derfor er det viktig at positive prøver alltid bekreftes med mer nøyaktige analysemetoder, som vi har ved klinisk farmakologiske sykehusavdelinger, opplyser lege Erik Sveberg Dietrichs til klikk.no.
Operasjon mot kriminelle nettverk
– Hva er justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) sin plan for å begrense import og omsetning av kokain?
Statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) henviser til at i 2019 igangsatte politiet en nasjonal operasjon mot kriminelle nettverk.
– Ettersom nettopp narkotikaomsetning er den sentrale inntektskilden til de fleste av disse nettverkene, vil den nasjonale operasjonen også kunne bidra til å begrense import og omsetning av kokain og andre narkotiske stoffer, skriver Sættem i en epost til klikk.no.
Nasjonal operasjon
- Politidirektoratet og Riksadvokaten har iverksatt en nasjonal operasjon mot kriminelle nettverk i Norge.
- Den nasjonale operasjonen innebærer ifølge regjeringen.no en bred og kraftfull innsats som svarer på regjeringens bestilling av et nasjonalt gjengprosjekt.
- Operasjonen involverer særorganene og alle politidistriktene, og gjennom operasjonen skal politiet rette oppmerksomheten mot de sentrale aktørene og sørge for at disse får prioritet i alle politidistrikt.
- I Oslo er politiinnsatsen styrket i utsatte områder for å følge opp unge i risikosonen og for å forhindre rekruttering til kriminelle miljø. Innsatsen kommer i tillegg til de særskilte midlene til en styrket politiinnsats i utsatte områder i Oslo.
- Kilde: regjeringen.no
Sættem mener det er viktig at samfunnet gjennom «gode forebyggende tiltak» holder bruken av narkotika i befolkningen så lav som mulig.
– En økning i bruk medfører en større pengestrøm til kriminelle nettverk, og vil igjen kunne bidra til blant annet økonomisk kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet.
– Departementet forholder seg til gjeldene lovverk hvor omsetning straffes etter Straffelovens § 231 (mindre doser) og bruk/besittelse av kokain inntil 2 gram omfattes av Legemiddelloven § 31. Det er Riksadvokatens rundskriv fra 2014 som angir grensedragningen mellom Legemiddelloven og Straffeloven, skriver statsekretær Sættem.
Denne saken ble første gang publisert 02/09 2020, og sist oppdatert 16/03 2021.
