Hva om alle mennesker plutselig forsvant?

Da mennesker startet å bo på faste plasser og dyrke jorden der for drøyt 10 000 år siden, startet en prosess som skulle forandre verden. På bare noen få tusen år vokste befolkningen fra 15 millioner til syv milliarder.

Hva om alle sammen plutselig forsvant igjen? Ville alt gått tilbake slik det var? Hva er de siste sporene vi ville etterlatt oss?

Dette tankeeksperimentet ble gjort populært av journalisten og forfatteren Alan Weisman med boka « Verden uten oss» fra 2007. I boka har alle mennesker plutselig forsvunnet.

Alt annet blir som det er – men ikke lenge.

– Det som er igjen er alt annet som lever på jorda, og alle de tingene vi etterlater oss, forklarte Weisman til NRK. Det tar bare timer før naturen begynner å kreve tilbake de enorme områdene der vi mennesker har tatt oss til rette.

Les også: Sjimpanser lar seg lure av dette trikset. Gjør du?

Strømbruddene ville skje kjapt. Etter bare to dager ville t-banene i New York og andre storbyer bli til underjordiske elver, fordi pumpene som holder dem tørre ville stoppet. Dette forklares i en interaktiv tidslinje på bokens hjemmeside, der New York er et gjennomgående eksempel.

Noen dager senere stopper også nødaggregatene som har holdt verdens atomreaktorer kjølige, og de vil snart brenne ned eller kollapse.

Husene vi bor i er ikke laget for å overleve uten vedlikehold. Ikke bare er de sårbare for slitasje og skadedyr som maur og termitter, men de fleste er fortsatt laget med tre. Når det første tar fyr, av for eksempel et lynnedslag, finnes det ikke lenger noen brannmenn som kan stoppe en hel bydel fra å brenne til grunnen.

Uten vedlikehold av strukturer og rør vil selv de sterkeste bygg begynne å krenge etter få år. At disse så å si fryser til margen i nordlige områders kalde vintre er også dårlig nytt for kakerlakkene, som ikke vil ha noen tilflukt, og vil fryse i hjel.

Hva med andre dyr? Hunder og katter må prøve å friske opp sine instinkter for å klare seg selv, og går kanskje løs på de millionene av griser, kuer og høns som har rømt fra gårdene. Men fordelen vil ligge hos naturlige rovdyr.

Fugler vil innta falleferdige strømmaster som tidligere friterte dem; de forfalne atomreaktorene vil også huse alskens dyr. Innen 100 år vil det som en gang var storbyene trafikkerte asfaltjungler være overgrodde stier der ulver jakter sitt bytte.

Men du kan fortsatt se restene. Først om 300 år vil broene til Manhattan falle, og enda 200 år senere vil forsteder i tempererte soner bli så forfalne og overgrodde at de vil ligne slik områdene var før menneskets inntog.

Men steinvegger og fundamenter ville holde stand i alle fall frem til neste istid. Våre forfedres byggverk vil faktisk vare lengst – tenk på Stonehenge, pyramidene i Egypt, grekernes mektige templer. Hva har Empire State Building eller Oslo Plaza å stille opp med mot dem?

Det som vil overleve enda lengre enn våre bygg og byer, det er søpla vår. Det kan ta hundretusener av år før noen bakterier lærer å fortære plastikk.

YouTube-kanalen Asap Science har nylig laget en flott liten video som forklarer det hele:

Les også: Bør vi egentlig prøve å få kontakt med utenomjordiske vesener?

Vil så alle spor viskes ut? Hva om intelligent liv utviklet seg på nytt, eller romvesener besøkte oss om ti millioner år?

Ved Middelhavet kunne de fortsatt finne skulpturer av bronse, spor etter det de ikke kunne vite at var den klassiske, greske sivilisasjonen fra antikken. For et funn det måtte være for dem!

Ti millioner år er en vesentlig lenger periode enn det er tilbake til menneskets og sjimpansens felles forfedre. Hvem vet hva som kunne utviklet seg om en fikk en ny sjanse?

Livet på jorda kan utvikle seg og utfolde seg i milliarder av år fortsatt, men til slutt vil sola ekspandere, sluke oss, og dø. De skjer om 4,5 milliarder år. Om vi ikke forsvinner, men fortsatt er her da, må vi for lengst ha funnet oss et nytt hjem.

Randall Munroe, tidligere NASA-ansatt og mannen bak tegneserien xkcd, har i boka « What if?» tatt for seg en annen variant av spørsmålet: Hvis alle mennesker plutselig forsvant, hva er det siste kunstige lyset som ville sloknet?

De fleste strømkraftverk vil slutte å fungere kjapt, men det finnes andre kilder til kunstig lys. Én kandidat er solenergi. Munroe tar som eksempel soldrevne nødtelefoner som finnes på avsides steder, som er laget for å holde ut over lang tid uten vedlikehold. Det er stort sett noen små, blinkende lys på dem.

Elektronikken er sårbar og vil til slutt måtte gi etter for tidens tann. Men hvis den er godt laget, er på et tørt sted, og det finnes en lett vind som nå og da kommer forbi og feier sand og støv av solcellepanelene, da kan disse stadig stå og blinke, mutters alene i stillheten uten at noen er bevisste om det, 100 år etter at det siste mennesket vandret på jorda.

Men selv disse vil måtte se seg slått. Blokker av radioaktivt avfall av cesium-137, som har en svak blåaktig glød, vil holde ut enda lengre der de ligger gjemt i dype bunkere. Noen århundrer frem i tid vil disse være siste tegn på at vi en gang fikk denne planeten til å lyse i mørket.

Les også: Her finnes oksygen, flytende vann – og kanskje liv? Obama vil gi NASA penger til å sjekke.

Boka til Weisman ble en bestselger, og et viktig innspill i miljødebatten. Han mener nemlig at vi mennesker leker med skjebnen, slik vi holder på i dag. Men i stedet for å prøve å skremme folk med å skissere deres undergang, ble premisset for boka at menneskene allerede er sporløst forsvunnet.

– Jeg fant at ved å fjerne menneskene helt, blir folk mer interessert og synes det er spennende enn de blir redde, sa forfatteren under et norgesbesøk i 2008, ifølge Side2.

Boka har originaltittel «The World Without Us», og er oversatt til norsk av Dag Biseth.

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

Hitlers «Jurassic Park»? Nazi-Tyskland prøvde å bringe tilbake utdødd beist så de kunne jakte på det

Uæh! Nå er denne marerittfisken fanget på film for aller første gang

Tidenes råeste basehopp? Det gjøres av en gåsunge, og ikke for moro skyld

Hva sier du til et edderkoppnett på 16 mål? Her bodde 100 millioner åttebeinte