- Hopper bukk over 30 år med forskning

Det begynner å bli en stund siden « Jurassic Park» skapte dino-dilla på 90-tallet. Steven Spielberg-filmen var det nærmeste noen har sett levende dinosaurer på 66 millioner år.

Les også: Nordmenn kan løse et av romfartens store problemer

Spielberg fikk modellert dyrene i tråd med hvordan vitenskapsfolk fortalte at de så ut. Når serien får en ny start neste sommer, med «Jurassic World», så er ikke akkurat det nødvendigvis sant lenger.

– Folket vil ha skjellete, «old-school», 1993-æra-dinosaurer, sier vitenskapsreporteren Brian Switek til Newsweek.

Siden da har vi derimot funnet ut veldig mye. For eksempel at de mest sannsynlig hadde fjær, hele hurven.

Traileren for «Jurassic World», som du ser ovenfor, dukket opp for et par dager siden. Den har allerede over 21 millioner visninger på YouTube. Som i originalen foregår filmen i en fornøyelsespark på den fiktive øya Isla Nublar, der dinosaurene er bragt tilbake til live gjennom bevart DNA.

Les også: Spiller du hektiske dataspill? Da lærer du kjappere og bedre enn andre folk

Ut fra klippene vi har fått se, har ikke filmskaperne tatt høyde for sprangene som har skjedd i forskningen de siste 30 årene.

– De originale filmene brakte 80-tallets dinosaurforskning til 90-tallets publikum. Og den nyeste ser ut til å bringe 80-tallets forskning til 2010-tallets publikum, sier paleontologen Thomas R. Holtz, jr., til National Geographic.

Et av de viktigste funnene siden den gangen er altså at de fleste dinosaurer sannsynligvis hadde fjær. Ja, fjær – som fugler.

Les også: Er vitenskapen bak «Interstellar» troverdig? Vi ser nærmere på høstens storfilm

Fjærene kom i mange farger, former og fasonger. Noen hadde kanskje bare et lite lag av dun, mens andre hadde diger fjærham med striper og sterke farger. De fossile bevisene har gjort saken mer og mer tydelig over de siste årene.

I filmen ser vi likevel dyra glatte som druer, eller med skjell som krokodiller. Zoologen Darren Naish ymter overfor National Geographic at dette kanskje er litt feigt av filmskaperne:

– Det er sløvt, og det får det til å se ut som at de ville kjøre et trygt løp. Gjesp!

Fjæra er ikke den eneste høna folk har å plukke med filmen.

Dette er forresten selvsagt ikke ment som noe angrep på «Jurassic World» som film, må vi understreke. Filmens kvalitet er det for tidlig å si noe om. Men her på bloggen synes vi det er spennende å påpeke likheter og forskjeller mellom film og vitenskap – to ting vi er glad i og interessert i. Forskerne ser også forskjellen:

– Ja, vi vet at det bare er en film. Men «Jurassic Park» låner noe av sin prestisje og særpreg fra vitenskapen, til forskjell fra filmer som «Land of the Lost» eller «Godzilla», sier Holtz.

Les også: Ti løgner du garantert ble fortalt på skolen

Størrelsen på enkelte dinosaurer er en annen ting han vil påpeke. Raptorene er større i filmen enn i virkeligheten, og det samme kan trygt sies om mosasaurensom sluker en hvithai i traileren (bildet over). Der er den stor som en jumbojet.

Til gjengjeld treffer de blink på en annen detalj på dette beistet, nemlig tennene vi ser langt på innsiden av munnen.

– Det viser at de er oppmerksomme på detaljene, sier Holtz, som legger til:

– De fôrer den riktignok med en utrydningstruet art av haier, som kanskje ikke er helt passende. Men de kan vel alltids klone noen nye.

Les også: Før eller siden går jorda under. Kan vi kolonisere andre planeter?

En siste ting som blir påpekt som ørlite problematisk er at filmen er en slags Frankenstein-historie om gale vitenskapsfolk som ikke kan styre seg.

– Det er den gamle myten om at vitenskapsfolk mangler alt som heter selvbeherskelse og dømmekraft, og trenger at andre stopper dem fra å ødelegge verden, sier paleontologen Michael Habib, også til National Geographic.

Da er det fint at filmen gir forskere en anledning til å påpeke det spennende arbeidet de gjør i virkeligheten. For eksempel at de finner stadig flere av disse fascinerende dyra.

– Det er trolig over 1800 slekter dinosaurer, sier Switek.

– Da snakker vi om slekter, ikke arter. Vi har bare navngitt omtrent 500, de fleste venter ennå på å bli funnet. Og de blir bare rarere og rarere.

Artikkelen er først publisert på blogg.natgeotv.com. Les også:

Hva faller fortest: en fjær eller en bowlingball? Svaret er i hvert fall vakkert

Bannlyst og anklaget for fascisme: Hvor sann er egentlig filmen «300»?

Selvknytende sko er her! Men hva med de andre oppfinnelsene som «Tilbake til fremtiden» lovet?