Vitenskap

Her snakker vi krabbe!

Denne kjempen spaserte nedover gata.

PALMETYV: Denne krepsen kan bli enorm, nesten en halv meter lang og veie opp mot 2,5 kg. Og de kan leve i 120 år.
Lars Wærstad
Publisert

"Kokosnøttkrabben" er det største landlevende leddyret på jorda. I Norge kalles den palmetyv, og er ikke i slekt med egentlige krabber. Det er snarere snakk om en kreps.

I alle tilfeller, den kan bli enorm: Kroppen kan bli nesten en halv meter lang - nærmere én meter inkludert beina. Ifølge Wikipedia kan de største veie over fire kg, mens Store norske leksikon oppgir en vekt på opp mot 2,5 kg. De kan leve i 120 år.

Da er det ikke rart at bilister stoppet opp da et slikt beist nylig spaserte nedeover gata i Honolulu på Hawaii. 

- Den bare gikk på, som om den ikke hadde en bekymring i verden da den krysset den trafikkerte gaten. Alle sakket farten, sier Holly Cantere til nyhetskanalen KHON-2.

Palmetyver lever ikke på Hawaii, og kjempekrepsen er mest sannsynlig ulovlig importert. Det er en grunn til at dyret er forbudt. Takket være de gigantiske klørne, kan den være direkte farlig for dyr og små barn. Den er også altetende, og kan true økosystem utenfor sitt naturlige leveområde på øyer i Det indiske hav og Stillehavet.

Palmetyven er faktisk så grisk at den er gjenstand for en av teoriene til hvorfor vi ikke har funnet levninger etter piloten Amelia Earhart. Dersom hun styrtet på eller ved atollen Nikumaroro tror enkelte at hun kan ha blitt spist av palmetyver.

Med hjelp fra en nabo, fikk Holly Cantere fanget krepsen i en pappeske. Den vil nå få et nytt hjem i Honolulu Zoo.

Se reportasjen til KHON-2 om det uvanlige synet nedenfor.

Fakta: Palmetyv

Palmetyv, art ( Birgus latro) av storkreps i familien eremittkreps. Kalles også kokosnøttkrabbe, selv om den ikke er i slekt med egentlige krabber, i motsetning til andre landkrabber.

Palmetyv kan oppholde seg lenge på land og i jordhull, fordi en del av gjellehulen er omdannet til et lungelignende organ. Bakkroppens bygning viser slektskap med eremittkreps. Halepartiet er rettet ut og kledd med hardt hudpanser. Som hos eremittkreps er den ene klosaksen mye større enn den andre. Palmetyv kan bli meget stor, kanskje opptil 45 cm lang, og veie over 2,5 kg.

Palmetyv lever på øyer i Stillehavet. De holder til på fuktige steder, men vandrer innover land til de kommer i skyggen av palmene. Der klatrer de opp i kokospalmer for å få tak i nøttene. Atferden varier noe fra øy til øy. Noen steder sitter de i trærne hele natten.

OGSÅ KJENT SOM: kokosnøttkrabbe, landkrabbe,

Kilde: Sømme, Lauritz S.. (2013, 9. november). Palmetyv. I Store norske leksikon. Hentet 2. januar 2015 fra https://snl.no/palmetyv.

Likte du denne artikkelen? Lik oss på Facebook, så får du de beste vitenskapssakene rett i nyhetsfeeden:

Side3