Harvard-professor vil dele jorda i to

En av verdens ledende biologer mener halve planeten bør tilsidesettes for å beskytte dyreliv. Hensikten er å unngå masseutryddelse.

Den prisbelønte biologen og Harvard-professoren E.O. Wilson (85) vil altså at menneskeheten skal trekke seg tilbake fra halvparten av planetens landområder og overlate denne halvdelen til dyrene.

- Han er en av veldig mange som jobber innenfor biologi og naturforvaltning som ser at det store problemet er antall mennesker i verden. Og hvis vi skal ha noe håp om å bevare planeten slik den er i dag, så må vi sørge for at det er plass til dyrearter. Det er mange store dyrearter som elefanter og nesehorn, som trenger stor plass, sier zoolog og universitetslektor ved Naturhistorisk museum, Petter Bøckman, til Side3.

«Biologisk holocaust»

Wilson mener planeten står overfor en «biologisk holocaust» som er like ille som utryddelsen av dinosaurene, om menneskeheten ikke blir enige om å dele landområder mer broderlig med de andre ti millioner artene på jordkloden.

- I flere år har jeg tenkt at folk ikke tenker stort nok, selv ikke miljøaktivister, sier Wilson, som er en av verdens fremste forkjempere av biologisk mangfold, til Journal of Smithsonian Institution i Washington.

Tanken bak Wilsons halve jorden-råd er at det dannes en rekke korridorer på kryss og tvers av planeten som er forbeholdt dyreriket. Dette skal ifølge Wilson gi dyreartene et bedre utgangspunkt til å takle utfordringer med klimaendringer.

Mer bevegelighet

Vertikale korridorer langs kontinentene vil kunne gi dyrene muligheten til å bevege seg uforstyrret nordover etter hvert som temperaturene stiger, ifølge Wilson. Mens horisontale korridorer, ifølge Wilson, vil for eksempel kunne gjøre det mulig for dyrearter å bevege seg østover etter hvert som det blir mindre regn i vest. Dette vil ifølge Wilson kunne beskytte dyrearter mot utryddelse.

- Har Wilson rett i dette, Bøckman?

- Ja. Dette har han utvilsomt rett i, sier Bøckman.

- Årsaken til at det fortsatt eksisterer en del villmark i Europa, er det gamle jernteppet som har laget ufrivillig naturvernområder hvor naturen har fått lov til å holde på uforstyrret og hvor dyrene har kunnet beveget seg uforstyrret, sier Bøckman.

Isolerte øyer

Videre understreker Wilson at dyreartene må ha tilgang til enorme beskyttede områder hvor de kan ferdes uten å bli forstyrret av menneskeheten. Ifølge Wilson holder det ikke med små beskyttede områder, fordi disse små områdene kan ende opp som isolerte øyer, skriver The Independent.

Bøckman sier at det allerede finnes mange naturreservater i verden hvor dyrearter får ferdes i fred.

- Men mange av de områdene som er satt av, er veldig fragmenterte. Det er til sammen mange oppstykkede landområder hvor det er vanskelig for naturen å kommunisere og vanskelig for dyr og planter å flytte seg fra ett område til et annet. Wilson mener vi trenger større og mer sammenhengende områder, sier Bøckman.

Harvard-professoren sier at dyrearter uten «broer» til andre habitat, risikerer utryddelse. Ifølge Wilson er dyrelivet avhengig av tilgang på en stor genbank for å unngå genetiske avvik. Dessuten er dyrearter i svært begrensede områder mer utsatt for sykdommer og naturkatastrofer som flom og skogbrann, ifølge Wilson.

Spises opp - bit for bit

Generalsekretær i Verdens naturfond Norge (WWF), Nina Jensen, er ikke kjent med Wilsons arbeid, men understreker at det er på høy tid å innføre tiltak for å redde utrydningstruede arter.

- Verden trenger utvilsomt flere og større verneområder for å ta vare på naturen vår. Vi forbruker i dag godt over 1,5 planeter for å subsidiere vår livsstil, og utrydder arter i et tempo som verden aldri har sett maken til. Vi er i ferd med å spise opp verdens natur - vårt livsgrunnlag - bit for bit. Denne trenden kan ikke fortsette, sier Jensen til Nettavisen.

Pulitzer-priser

Wilson har forfattet titalls vitenskapelige bøker og blitt tildelt to ærverdige Pulitzer-priser for sitt forfatterskap.

- Wilson og Robert MacArthur skrev på 1960-tallet om «island biogeography», hvor de skrev at antall dyrearter på en øy er avhengig av øyas størrelse og hvordan disse artene er påvirket av avstanden til fastland fordi de trenger påfyll av artene. Denne øybiogeografien har etter hvert utviklet seg til landskapsøkologi, hvordan strukturer i landskapet påvirker dyr- og plantearter, sier Bøckman.

I videoen nedenfor snakker David Attenborough og Harrison Ford varmt om E.O. Wilson.