Har funnet 2400 år gammel grav
Og den kan være urørt.
Arkeologer har gravd frem to statuer som forskerne tror vokter inngangen til det største gravkammeret som noen sinne er funnet i Hellas.
Statuene dateres til den tiden Aleksander den store levde, rundt 350 år før vår tidsregning, og ble oppdaget nær Amfipolis i det makedonske området nord i Hellas.
De to kvinnelige figurene står med hver sin arm hevet i en posisjon som symboliserer at her skal ingen gå inn. Nå speskuleres det i at gravkammeret er urørt og at eventuelle skatter ligger bevart.
Tidligere utgravinger av makedonske gravkammere har avdekket store samlinger av gull, smykker og skulpturer.
Svært viktig
Arkeologer har gravd i området siden midten av august. En fem meter høy løve av marmor toppet den 500 meter lange gravhaugen som igjen var omkranset av en marmorvegg. Forskerne tror kvinnefigurene leder inn til den innerste delen av gravkammeret. Foreløpig er statuene gravd ut til omtrent brysthøyde.
Ifølge nyhetsbyrået AFP omtaler Hellas' statsminister Antonis Samaras funnet som "svært viktig", og sier at størrelsen på gravstedet tyder på at det er snakk om et monument av særlig betydning.
Aleksander den store er ennå ikke funnet
Graven til Aleksander den store er ennå ikke funnet, men forskerne tror likevel ikke det er ham som ligger i gravkammeret. Det spekuleres i om det kan være graven til kona Roxane, moren Olympias eller en av hans generaler.
Historiens kanskje mest berømte hærfører døde av mystiske årsaker 32 år gammel i Babylon, og historikere tror han er begravet i Alexandria, den egyptiske byen han selv grunnla. Det er imidlertid så langt ikke funnet noen grav med Aleksander den store.
Aleksander den store, var sønn av Filip 2 av Makedonia og kongsdatteren Olympias fra Epeiros. Han fikk filosofen Aristoteles som lærer og veileder, tilegnet seg den greske kulturtradisjonen og videreførte helleniseringen av Makedonia.
Ifølge Store norske leksikon hadde Aleksander usedvanlige intellektuelle evner og lederegenskaper. Han fikk tidlig krigserfaring og ledet det makedonske rytteriet i slaget ved Khaironeia i 338, som gav Filip og makedonerne kontrollen over Hellas. Til tross for visse uoverensstemmelser i herskersjiktet, kunne han (som Aleksander den tredje) uten særlige vanskeligheter ta over kongemakten ved farens død i 336.