Halleys kometpasseringer
Halleys komet har vist seg under minst 30 passe-ringer i historisk tid. I 1986 ble kometen besøkt av fem romsonder.
Den tidligste sikre skriftlige omtalen av et lysende himmellegeme med hale som dukket opp på nattehimmelen, og som langt senere fikk navnet Halleys komet (offisielt 1P/Halley), er i en kinesisk opptegnelse fra 466 f. Kr. Senere er kometen blitt observert, godt synlig med det blotte øye, mange ganger.
Blant annet ble Halleys komet sett fra England i 1066. Den ble da tolket som et dårlig varsel for kong Harold Godwinson, men et godt varsel for hans beseirer Vilhelm Erobreren. Sistnevnte seiret og drepte Harold i det berømte slaget ved Hastings samme år.
Halleys komet er fremstilt som en flammende stjerne på Bayeux-teppet som ble laget omkring 1070.
Imponerende syn
Halleys komet er den første som ble påvist å være periodisk. Det ble fastslått av den engelske astronomen Edmond Halley i 1705. På bakgrunn av at kometen hadde vist seg i 1531, 1607 og 1682, regnet han ut at den er synlig fra jorden hvert 75.-76. år.
Kometen er en såkalt kortperiodisk komet. Det er en betegnelse på kometer med baner med omløpstider på 200 år eller mindre. Den passerer i en såkalt retrograd bane, det vil si at den farer rundt solen i motsatt retning av planetene.
En annen berømt passering av Halleys komet var den i 1910, og det av flere grunner. Kometen passerte nær jorden og fremsto som et imponerende syn på himmelen. For første gang ble det tatt et fotografi av Halleys komet, og ingen merket at jorden passerte gjennom kometens hale til tross for at mange feilaktig trodde at halen inneholdt livsfarlige giftige gasser.
Første bilder av en komet
Passeringen 9. februar 1986, da kometen hadde en minste avstand fra solen på omkring 90 millioner kilometer, ble av flere grunner en skuffelse. Kometen druknet i sollys, og lysforurensning forstyrret observasjonene fra jorden. Men hele fem romsonder ble sendt ut for å studere kometen nærmere.
Sovjetunionens Vega 1 begynte å overføre bilder av kometen 4. mars 1986. Disse var de første fotografiene av kjernen til en komet. Vega 2 fulgte kort tid etter. Den passerte kometen 6. mars. Japan sendte de to romsondene Sakigake og Suisei. Den femte i den såkalte Halley-armadaen var den europeiske romsonden Giotto, som passerte kometen 14. mars.
Svartere enn kull
Giotto fløy mindre enn 600 kilometer fra kometkjernen og tok bilder av den og omgivelsene. Det ble dokumentert at kometkjernens lengde var på 15 kilometer og bredden på åtte kilometer. Kjernen har en tetthet på cirka 0,1 g/cm3 og har peanøttform. Den er som en skitten snøball, og mesteparten består av vannis.
Fra kjernen ble det utstøtt to sterke og en rekke svakere lysende jetstrømmer av støv og gass. Kjernen var ikke hvit, men forbausende nok svartere enn kull, trolig på grunn av en mørk skorpe og organisk materiale over is under. Gass og støv ble støtt ut fra omtrent ti prosent av kometens overflate. Støvet og gassen hadde retning mot solen.
200 000 år igjen
For hver gang Halleys komet passerer jorden (det skjer neste gang i juli 2061), vil den miste et omtrent to meter dypt overflatelag. Dersom Halleys komet avtar i denne takten, vil den eksistere i omkring 200 000 år til.
Litteratur: space.com/19878-halleys-comet.html; snl.no; Wikipedia: Halleys komet, Halley’s comet
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 05 2021