Gjesp … derfor synes forskerne at kjedsomhet er superinteressant

Siden det ble slutt på matauk og fysisk arbeid har mennesket hatt stadig mer tid til å kjede seg. Mobiltelefon og internett hjelper på, men det hindrer ikke folk i å kjede seg selv om de har all verdens porno kunnskap tilgjengelig via en dings i lommen.

Hvem skulle tro at den eiendommelige følelsen av å kjede seg noensinne skulle engasjere forskere og vitenskapsfolk?

Faktisk er kjedsomhet et hett tema i alt fra forskning på hjerneskade til læring, og det er først nå vi begynner å forstå kjedsomheten.

I en artikkel i vitenskapsmagasinet Nature, fortelles historien om James Danckert og broren hans. En skjebnesvanger dag for 26 år siden havnet James Dankerts storebror i en alvorlig bilulykke.

Storebror Paul hadde fått store skader, både i hodet og i armene. Det med armene var spesielt uheldig ettersom Paul var en svært dedikert trommeslager.

Heldigvis grodde Pauls brukne håndledd helt fint og han kunne snart begynne å spille trommer igjen, men til Paul og familiens store forbauselse opplevde han ingen glede ved trommingen lenger — han kjedet seg ved trommesettet.

Noen år senere studerer lillebror James Danckert nevrovitenskap på universitetet. Han blir introdusert for en gruppe pasienter som alle har hatt hodeskader, og ved en innfall spør han dem plutselig:

«Opplever dere at dere kjeder dere oftere enn før»?

Alle svarte «ja».

Dette ble James’ første steg inn i forskningens verden. I dag jobber han som kognitiv nevropsykolog ved universitetet i Waterloo i Canada, og kjedsomhet har blitt et seriøst forskningstema.

For hvorfor er det slik at folk med hjerneskade oftere opplever å kjede seg? Og hva vil det egentlig si å «kjede seg»?

Forskerne er samstemte på at kjedsomhet er en helt egen følelse, og selv om den kan ligne på depresjon er det ikke det samme.

Overvekt

I studier rettet mot overvekt og overspising er kjedsomhet en av de viktigste triggerne, sammen med angst og depresjon.

Studier som tar for seg sjåfører og bilkjøring har vist at sjåfører som kjeder seg kjører fortereenn de som morer seg. De tok også større sjanser og brukte lenger tid på å hente seg inn ved farlige situasjoner.

En undersøkelse fra 2003 viste også at tenåringer som kjeder seg hadde 50 % større sjanse for å begynne med sigaretter, alkohol eller narkotika.

Hvorfor det er slik er det ingen som helt vet, men forskerne har i alle fall fått øynene opp for at kjedsomhet er et fenomen vi trenger å vite mer om. Foreløpig vet man for lite om hva som utløser kjedsomhet og hvordan opplevelsen av kjedsomhet endrer hjernen.

Selv om det nå arrangeres årlige fagkonferanser om kjedsomhet og temaet har bra moment i forskningsverdenen, skriver forskningen rundt det «kjedelige» temaet seg faktisk helt tilbake til slutten av 1800-tallet.

I 1885 observerte britiske Francis Galton hvordan folk oppførte seg under vitenskapelige møter, og senere har det faktisk blitt utviklet forsknings- og analyseverktøy for å prøve å kvantifiserehvor mye en person faktisk kjeder seg.

Verdens kjedeligste video

I psykologimiljøene er bruk av forskjellige typer video for å fremprovosere eller sette forsøkspersoner i en bestemt følelsesmessig tilstand en velbrukt metode.

Det er utviklet vitenskapelig brukbare videoer for å gjøre folk glade, triste, sinte, empatiske og så videre. For å forske på kjedsomhet trengte forskerene en video som hensatte forsøkspersonene i en tilstand av ekstrem kjedsomhet.

I 2014 tok Colleen Merrifield ved universitetet i Waterloo på seg oppgaven med å lage en video som vil få de fleste mennesker til å vrenge seg i kjedsomhet.

Hold pusten:

I Colleens rekord-kjedelige video står to menn i et rom uten vinduer. Uten å snakke med hverandre tar de to mennene noen klesplagg fra en haug og henger dem opp på et hvitt klesstativ.

Skjorter, strømpebukser, sokker blir samvittighetsfullt hengt opp på stativet mens sekundene tikker forbi. Etter en stund spør en av mennene den andre om han kan få en kleshenger. Så fortsetter de. Klær fra haugen, opp på kleshengeren. Videoen er laget for å gå i loop, så den kan fortsette å gå i en evighet.

Så skulle Colleen bruke videoen i et forsøk, men selv om videoen definitivt var kjedelig oppdaget hun til sin store forskrekkelse at forsøksdeltagerne kjedet seg mer over oppgavene i selve forsøket hennes enn den kjedelige videoen.

Dette viste Colleen at kjedsomhet ikke er et enkelt fenomen å studere.

Etter dette har forsker Danckert ( han med tromme-broren) bestemt seg for å heller bruke praktiske oppgaver enn video når han skal jobbe med kjedsomhet.

Selvkontroll

Selv om han ikke har forstått kjedsomheten fullt ut, ser han konturene av noe: Kjedsomhet kan knyttes til mangel på selvkontroll.

– Jo mer selvkontroll man har, dess mindre er sjansene for at du vil kjede deg.

Danckert lager også en kobling mellom selvkontroll og hjerneskader, og sier at lav selvkontroll ofte fører til at man tar større risiko og har større sjanse for å misbruke alkohol og narkotika.

Han sier også at dette trekket blir mindre tydelig med alderen, og i grupper over 40 er det ikke noen tydelig kobling mellom kjedsomhet og lav selvkontroll.

Vi har lært litt mer om kjedsomhet, men vi er langt fra å forstå hele fenomenet.

I en tysk studie som ble publisert i 2014 testet forskerne hva personer er villige til å gjøre for å slippe unna kjedsomheten.

I forsøket skulle personene simpelthen sitte alene i et rom i et kvarter uten å gjøre noe. Noen av deltakerne var villige til å gi seg selv elektriske støt istedenfor å bare sitte der alene med tankene sine. To lignende forsøk bekrefter de samme resultatene.

I den ene forsøket lot forskerne forsøkspersonene ha tilgang til så mye godteri de kunne spise. I det andre kunne de gi seg selv ubegrenset med elektriske støt.

I begge forsøkene langet folk innpå det de kunne — både godteri og elektriske støt.

Hjernen liker ikke å være alene.

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

To matematikere fra Liverpool har funnet en ny måte å dele pizzaen på

NASA vil endre måten vi flyr på

Nå holder fysikerne pusten — Kan ha funnet bevis på gravitasjonsbølger

Det gror hår i Stephen Hawkings sorte hull