Forskning: Det er to ting som får forhold til å vare

Psykolog har studert par i 40 år. Snillhet og generøsitet er limet som får forholdet til å vare.

SNILL OG GENERØS: Disse to egenskapene er lim i et forhold. Men det er lett å gå seg bort i hverdagslige småting.
Publisert

I Norge er antall skilsmisser på vei ned, men fremdeles er det slik at omtrent halvparten av alle ekteskap oppløses. I tillegg kommer alle dem som holder sammen, men som ikke vil si seg lykkelig gift.

Ifølge amerikanske undersøkelser, er bare tre av ti som gifter seg lykkelig gift, skriver psykologen Ty Tashiro i boken  "The Science of Happily Ever After".

Forskere har vært spesielt opptatt av ekteskap siden skilmissestatistikken skjøt i været på 70-tallet. Psykolog John Gottman er en av disse forskerne. Han har viet 40 år av livet sitt på undersøke hva det er som gjør at enkelte forhold fungerer.

Sammen med kona Julie Gottman, hjelper han - og forsker på - ektepar gjennom The Gottman Institute. 

I et intervju med avisen The Atlantic forklarer psykologen at han kan forutsi om et forhold vil vare med 94 prosent sikkerhet. Og gjennom forskning som startet så tidlig som i 1986, er Gottman klar på hva det er som får forhold til å vare.

Det kommer i bunn og grunn an på to egenskaper hos personene: Snillhet og generøsitet.

"Mestere" og "katastrofer"

Sammen med kollega Robert Levenson opprettet John Gottman "Kjærlighetslaboratoriet" på univsersitetet i Washington. Her fikk nygifte par elektroder på kroppen, og skulle sammen svare på spørsmål om forholdet  - som hvordan de møttes, en større konflikt de hadde og et godt minne de delte.

Gottman delte personer opp i to grupper, "masters" og "disasters". Trenden etter seks år var at mesterne holdt sammen, mens katastrofene var skilt eller levde sammen i et ulykkelig forhold.

Hva var det så som skilte de to gruppene?

Elektrodene registrerte en markant forskjell mellom katastrofeparene og mesterne. Mens mesterne var rolige gjennom intervjuene, ville katastrofene få økt puls, svette mer og ha raskere blodgjennomstrømming. Forskningen til Gottman viste at jo mer fysiologisk aktive parene var, jo raskere ville forholdet slutte.

Til Atlantic forklarer Gottman at katastrofeparene viste tegn på opphisselse, de var i kampmodus i forholdet. Å sitte sammen med partneren sin og snakke var for kroppen som å duellere med en tiger selv om de snakket om helt hverdagslige ting. Det handlet om å forsvare seg eller angripe. Resultatet var at de ble mer aggresive mot hverandre.

På spørsmål om paret kunne fortelle hvordan dagen hadde vært, ville en mann i angrepsmodus fort kunne si til kona "Du kan begynne. Det vil jo ikke ta spesielt lang tid."

Mesterne derimot var rolige og trygge, og lyttet til partneren selv om de kranglet. De skapte et klima med trygghet og intimitet som gjorde begge fysisk komfortable.

Inspirert at disse resultatene fortsatte Gottman å drille i hvilke egenskaper mesterne hadde med en ny undersøkelse. Det er gunnleggende forskjeller i personlighet.

- Det er en holdning mesterne har. De søker etter ting de kan sette pris på og si "takk" for. De bygger målrettet en kultur med respekt og takknemlighet. Katastrofene søker etter partnerens feil, forklarer Gottman, ifølge avisen.

Forskeren mener forakt i et forhold er den største årsaken til at det går under. Limet, derimot, er snillhet og generøsitet. For Gottman og kona Julie går de to egenskapene hånd i hånd, og de kommer til syne i små daglidags ting. 

"Snu deg" mot partneren

For å eksemplifisere beskriver forskerne et par som sier små, tilsynelatende ubetydelige, ting til hverandre i hverdagen. I virkeligheten er det små invitasjoner til å være følelsesmessig intime. En snill og generøs partner vil akseptere innbydelsen og delta i samtalen. Gottman omtaler det som å "snu seg" mot partneren.

- Hvis partneren din utrykker et behov, og du er trøtt, stresset eller distrahert, da er det generøst at du likevel snur deg mot henne, sier Julie Gottman.

I den situasjonen ville den enkleste responsen vært å "snu seg" bort fra parneren, si "mhm" og heller fortsette å se på TV, iPad eller lese i avisen.

Ifølge Gottman er det å avvise en liten følelsesmessig sammenkobling. Og sakte, men sikkert vil slike avvisninger tære på forholdet.

Paret forklarer at det er særlig vanskelig å være snill og generøs i en krangel eller diskusjon. Men at også her er det mestere og katastrofer.

- Katastrofene vil typisk si "Du er sen. Hva feiler det deg? Du er akkurat som moren din". Mestere vil si "Jeg liker ikke å hakke på deg for at du er sen, og jeg vet det ikke er din feil, men det er virkelig irriterende at du er sen igjen".

Anbefalt: Les hele reportasjen på The Atlantic.

Kjenner du deg igjen i disse situasjonene? Klarer du å takke ja til din parters følelsesmessige invitasjoner? Si gjerne din mening i kommentarfeltet nedenfor.