Forskere mener å ha løst mysteriet: - Slik fikk Saturn sine ringer

Saturn er ikke den eneste planeten i solsystemet med ringer. Men den har det overlegent største og mest kjente ringsystemet, som har vært en kilde til fascinasjon helt siden det ble identifisert av nederlenderen Christiaan Huygens i 1655.

I dag vet vi at ringene i all hovedsak består av is – fordelt på utallige partikler og klumper. Men Uranus og Neptun har også ringer, og disse har en litt annerledes sammensetting, med mer stein.

Les også: Planeten som er funnet ved vår aller nærmeste nabostjerne, kan ha store hav på overflaten

Hvor kommer denne materien fra? Hvordan har ringene oppstått, og hvorfor er de forskjellige på ulike planeter?

Dette hevder en internasjonal forskergruppe nå å ha funnet svar på.

Basert på datasimuleringer har de kommet frem til en modell som kan forklare både hvordan ringene ble til, og hvorfor sammensetningen er blitt som den er blitt på ulike steder. Det melder Kobe-universitetet i Japan i en oppdatering på Science Daily. Studien er nylig publisert i nettversjonen av tidsskriftet Icarus.

Les også: Dette bildet viser 12 milliarder år av universets historie – og forandret astronomien

Forskerne har tatt utgangspunkt i «Det sene tunge bombardementet», som betegner en periode i solsystemet for rundt fire milliarder år siden.

På denne tiden, i Kuiper-beltet utenfor Neptun, kan det ha eksistert tusenvis av objekter på størrelse med Pluto. Forskerne har sett på hvor nær disse kan ha kommet gasskjempene lenger inn i solsystemet, og hva som ville skje med dem der.

Les også: SpaceX vil etablere sivilisasjon på Mars – her er det vanvittige romskipet som skal ta oss dit

Simuleringene viser at når Kuiperbelte-objektene kommer innen en viss avstand fra en gasskjempe, ville de bli revet i stykker av planetenes tidevannskrefter. Dataen viser at mellom 0,1 og 10 prosent av den opprinnelige massen ofte da blir fanget i bane rundt planeten.

Disse fragmentene kan først ha hatt opptil flere kilometers diameter, men de er blitt pulverisert gjennom milliarder av år med kollisjoner. Resultatet er ringene vi ser i dag.

Dette forklarer også hvorfor Saturns ringer består av is, mens det er mer stein rundt Uranus og Neptun.

Saturn er nemlig større og tyngre, mens de to siste har større massetetthet. Det betyr, enkelt sagt, at Kuiperbelte-objektene kan passere nærmere de sistnevnte … men når de først blir «fanget», er kreftene så sterke at både ytre lag av is og en indre kjerne av stein blir revet i filler.

Les også: Russisk teleskop har oppdaget «sterkt signal» fra en stjerne 95 lysår unna

Kommer de derimot tilsvarende nær Saturn, vil de kollidere i selve planeten. Passerer de på en viss avstand, er det imidlertid kun de ytre islagene som blir rammet.

Forresten er det ikke bare Saturns ringer, men også planetens mange måner som er svært interessante. NASA uttalte i fjor at ismånen Enceladus etter alt å dømme har et stort, flytende hav under overflaten.

Og på den digre månen Titan (den nest største i solsystemet – og den eneste med en egen, ordentlig atmosfære), er det nylig funnet dype raviner fylt med flytende hydrokarboner, melder phys.org.

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

Vil lage lyspærer av … E. coli?!

Europeere og afrikanere har ulike immunsystemer – grunnet sex med neandertalere

De aller første bildene fra verdensrommet ble tatt for 70 år siden – fra en nazi-rakett

Verdens største bevegelige radioteleskop rettes nå mot «Alien megastructure»-stjerna