Fire spor av menneskets evolusjon du kan finne på kroppen din

Kroppen din er et tempel. Men den er også et naturhistorisk museum, full av spor etter menneskets evolusjon.

Les også: Hvorfor har vi den lille gropa under nesa?

Vi har en rekke muskler og kroppslige funksjoner som ikke lenger er i bruk, men som heller ikke er et så stort hinder for oss at de har forsvunnet helt med tiden.

I en video tar nettsiden Vox en nærmere titt på noen av disse sporene av menneskets evolusjon.

1. Armmuskelen palmaris longus

Om du vender undersiden av armen mot deg, klemmer tommel og lillefinger sammen og løfter hånden litt - dukker det opp en sene på underarmen?

I så fall er du som folk flest, og ligger litt etter i evolusjonen. Senen er festet til muskelen palmaris longus. Tallene varierer mellom folkeslag, men om lag 10-15 prosent mangler denne muskelen i dag.

Det gjør dem imidlertid ikke svakere. Det er en muskel først og fremst  utviklet i dyr som bruker forarmer og -ben til å bevege seg, og vi mennesker har ikke stort bruk for den i dag. Senen er faktisk en av de første leger omplasserer i kroppen dersom en skulle ha bruk for kosmetisk kirurgi.

2. Øremuskler

Palmaris longus er ikke den eneste muskelen mennesker har lite bruk for.

Rundt ørene våre har vi tre hovedmuskler, auricularene. Mange kan bevege litt på ørene fremdeles, bare prøv.

Uansett er det ikke mye å skryte av sammenliknet med andre pattedyr som bruker musklene til å styre øret i forskjellige retninger for å bestemme hvor en lyd kommer fra.

Med elektroder har forskere funnet ut at lyd også får øremusklene hos mennesker til å reagere. Det er ikke nok til å få øret til å bevege seg, men slår likevel sterkere ut i musklene rundt øret som er nærmest lydkilden.

3. Gåsehud

Hos dyr og fugler med pels og fjær er evnen til å få hårene til å reise seg en viktig funksjon for å holde varmen. Busten holder på mer luft rundt kroppen, som isolerer godt.

Det er en liten muskel rundt hårroten som heter arrector pili som sørger for at håret reiser seg. Pili betyr "hår", og arrector betyr "reise opp".

Denne kroppslige funksjonen skjer fremdeles hos mennesker. Det er derfor vi får gåsehud når vi fryser. Men det hjelper lite, gåsehud er nok et evolusjonært etterheng fra den tiden da menneskene hadde mer hår på kroppen.

I dag må vi kjøpe pels i form av ull og fleece ...

4. Halebein

Coccygis - halebeinet - er som navnet hinter om restene av våre forfedres haler. Noen mennesker har tre virvler, andre har fem, men i dag er halen hos de aller, aller fleste mennesker så kort at den ikke stikker ut over rumpa.

Faktisk starter alle mennesker livet med en hale. Embryoer til virveldyr ser temmelig like ut de første fire ukene, inkludert mennesker. Men mens halen fortsetter å utvikle seg i de fleste dyr, er cellene i halen hos mennesker og en del aper programmert til å dø.

I noen ytterst få tilfeller forekommer det mutasjoner i mennesker som får halen til å gro, men det skjer så sjelden at vitenskapen har dokumentert mindre enn 40 tilfeller.

Slike tilfeller og genetisk forskning leder likevel til teorien om at selv om mennesker utvikler og forandrer seg, så er fremdeles "originaltegningen" lagret i genene våre.

Se videoen til Vox her: