Fire av jordens ni vitale grenser er overskredet

Klimaforandringer presser kloden. Jorden har ni vitale system, og fire av dem er kommet så i ubalanse at store endringer truer livet på jorden.

JORDEN FRA ROMMET: Astronauten Scott Kelly knipset dette bildet av den tropiske stormen Bill i Mexigogulfen på vei mot Texas, den 15. juni 2015.
Publisert

Ny forskning viser at fire av jordens ni vitale system lider voldsomt.

De fire systemene vil sannsynligvis kollapse i løpet av de kommende hundre år – kanskje allerede om noen få tiår – og jorden risikerer å bli et goldt, ugjestmildt sted for liv.

Forskningen er utgitt i det anerkjente tidsskriftet Science og beskriver hvor store endringer mennesket kan tillate før vi trer inn i en tidsalder med geologisk, kjemisk og biologisk ragnarokk.

Les også: Klimaendringer drepte mayafolket

Jordens ni vitale system

Jorden har ni vitale system – som klimaet, næringskjeden og havets surhetsgrad, som alle må være i balanse for at jorden skal fungere slik vi er vant til. Store endringer kan få et system til å velte.

Ved hjelp av avanserte datamaskinmodeller og enorme mengder data har forskerteamet beregnet når systemene vil bryte sammen.

For å beregne terskelen for for eksempel drikkevannsressursene ble modellene foret med informasjon om vannkvalitet og vannressurser fra hele verden.

ASKOGING: Forskerne mener at smertegrensen går ved 75 prosent av Jordens opprinnelige skogareal – i dag er vi nede på ca. 62 prosent.

Skogene og dyrene forsvinner

De fire overskredne grensene dreier seg om innholdet av karbondioksid i atmosfæren, et synkende antall av dyre- og plantearter i naturen, forurensing som skyldes næringsstoffer fra landbruket og avskoging.

Les også: Kan du redde jorden på to minutter?

For eksempel er nivået av drivhusgassen karbondioksid i atmosfæren alarmerende høyt. Grensen ligger ifølge forskerne ved ca. 350 partikler pr. million (ppm), og allerede nå ligger nivået på 400 ppm og er stadig stigende.

Fosfor og nitrogen renner også ut i elver og hav og gir næring til giftige grønnalger, som dreper andre arter og forstyrrer miljøet. I dag slippes det hvert år 150 megatonn nitrogen ut i naturen på verdensbasis, mens grensen går ved 62 megatonn.

Biodiversiteten, det vil si antallet av forskjellige dyre- og plantearter, har også falt drastisk. Ifølge forskerne går grensen ved 90 prosent. Det betyr at 90 prosent av jordens dyre- og plantearter må overleve for at systemet ikke skal bryte sammen. Men akkurat nå anslår forskerne at antallet av arter har falt til 82 prosent i noen deler av verden, for eksempel i Afrika.

Samme tendens ses for skogene: Forskerne mener at smertegrensen går ved 75 prosent av jordens opprinnelige skogareal – i dag er vi nede på ca. 62 prosent.

Topp 5: Hva avgir mest CO2?

DET SISTE HUSET: Det siste huset på øya Holland i Chesapeake-bukta i Maryland, USA kollapset kort tid etter at bildet ble tatt i 2010. Øya ble først befolket på 1600-tallet, men står i dag helt under vann ved høyvann. Årsaken er smeltende isbreeer og økende havnivå.

Høyt CO2-nivå kan skyve oss over i en ny tidsalder

I cirka 12.000 år – fra siste istid og frem til den industrielle revolusjon – varierte konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren bare mellom 270 og 330 molekyler pr. million (ppm). Nivået var altså relativt stabilt.

Men fra den industrielle revolusjon og frem til nå har innholdet eksplodert. I 2015 var tallet steget til over 400 ppm, og det stiger med omkring 2 ppm hvert år.

Ifølge forskerne går grensen ved 450 ppm, og da vil atmosfæren være så fylt med CO2 at det vil skape store klimaforandringer. Den grensen når vi om bare 25 år.

BESKYTTER BIODIVERSITETEN: Dette satellittbildet av nasjonalparken Egmont rundt fjellet Taranaki på New Zealand illustrerer effekten av å beskytte landområder på jorden. Nasjonalparken (mørkegrønt område rundt fjelltoppen) ble etablert i 1900. Det brune og lysere grønne området rundt var også tett skog på den tiden. Blant målene med jordens nasjonalparker er å beskytte dyre- og plantelivet som lever innenfor grensene. 90 prosent av jordens dyre- og plantearter må overleve for at systemet ikke skal bryte sammen. Men akkurat nå anslår forskerne at antallet av arter har falt til 82 prosent i noen deler av verden, for eksempel i Afrika.
VAKKER OG YRENDE PLANET: Astronauten Reid Wiseman publiserte dette bildet fra Den internasjonale romstasjonen på Twitter 2. september 2014, og skriver at dette er favorittutsikten hans fra rommet, rett etter soloppgang over havene. Men om ikke menneskeheten tar grep, risikerer vi at jorden blir et goldt og ugjestmildt sted for liv.

Artikkelen er publisert i samarbeid med Illustrert Vitenskap. Les også:

Hva avgir mest CO2?

Kan du redde jorden på to minutter?

Fiskelort gir lekker salat

Klimaendringer drepte mayafolket