Fikk legevitenskapen akkurat et supervåpen som kan redde millioner?
Våpenkappløpet mellom forskere og bakterier har lenge sett mørkt ut. Nå kan vi ha oppdaget en helt ny type antibiotika.
Ved hjelp av jord fra en grasslette i delstaten Maine i USA og et spredningsskammer i miniatyr, har forskere dyrket fram en mikroorganisme som kan temme spredningen av antibiotikaresistente bakterier, skriver LA Times.
I laboratoriet har ekspertene klart å framstille et stoff som effektivt gjør det av med tuberkulose, MRSA og andre dødelige patogener. Forskerne håper at oppdagelsen føre til en helt ny klasse antibiotika. Det har ikke skjedd på flere tiår.
- Det nye molekylet er svært aktivt mot noen av våre mest hardføre bakterier, skriver mikrobiolog og hovedforfatter Kim Lewis i studien som er publisert i tidsskriftet Nature.
Skremmende framtidsutsikter
Veksten av antiresistente bakterier er alvorlig. Verdens helseorganisasjon (WHO) er i en rapport fra 2014 mildt sagt bekymret over utviklingen.
- Problemet er så alvorlig at det truer framskrittene i moderne medisin. En post-antibiotisk æra - hvor dagligdagse infeksjoner og mindre skader kan føre til døden - er langt fra å være en apokalyptisk fantasi. Det er en veldig virkelig mulighet for det 21. århundret, skriver WHO.
I rapporten redegjør WHO blant annet for dødsfall som følger av resistente bakterier. Det er snakk om mange millioner mennesker.
Vi er med andre ord i ferd med å tape våpenkappløpet med bakteriene. Medisinene vi hovedsakelig bruker i dag, ble utviklet rett etter andre verdenskrig og har siden stått stille.
Nyoppdagelsen kan gi legevitenskapen et svært etterlengtet våpen.
Allmennlege og forsker Sigurd Høye ved Antibiotikasenteret for primærmedisin, Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo forteller til Side3 at det er svært viktig å finne nye typer antibiotika. Han forklarer at det er tre hovedtiltak mot antibiotikaresistens:
- Å redusere bruken av antibiotika, særlig bredspektret antibiotika,
- Å hindre spredning av resistente bakterier, og
- Å finne nye typer antibiotika.
- Når en type antibiotikaresistens først har oppstått, vil tiltak én og to kunne begrense problemet på samfunnsnivå. Men for pasienter som blir syke av multiresistente bakterier, gjelder det jo å ha noen midler i reserve som fremdeles virker. Derfor er det gledelig at man her kanskje har funnet et effektivt antibiotikum som det foreløpig ikke finnes resistens mot, sier Høye til Side3.
Mer robust medisin
Lewis forklarer at de framstilte over 10.000 forskjellige bakteriestammer, og testet hver av dem for å se om de hadde ønsket effekt. Til slutt oppdaget de et antibakterielt molekyl fra E. terrae. Forskerne kaller molekylet teixobactin, og tester på mus viste at det høyst effektivt slo ut tuberkulose- og stafylokokkerbakterier samt to bakterier som forårsaker alvorlig infeksjon i hjertevev.
En av årsakene til bakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika er at medikamentene angriper proteinet i bakterien, men proteinet tenderer å mutere, og av og til fører det til typer som ikke lar seg stagge av antibiotikaen.
Teixobactin er annerledes. Det bryter ned cellevegger i bakterien, noe det er mye vanskeligere å beskytte seg mot. Stoffet bryter også ned bakterien raskere.
Foreløpig er teixobactin på forsøksstadiet, og å forvandle det om til en trygg medisin som kan selges over disk er en lang og kostbar prosess. Lewis forteller ifølge LA Times at dersom alt går etter planen, kan medikamentet være på markedet i løpet av fem år.
- Ingen grunn til å slukke varsellampene
Gitt at teixobactin har den effekten forskerne håper, hva kan det da bety for verden?
- Ved visse typer infeksjoner der ingen andre typer antibiotika virker, kan man nå ha et reservemiddel som faktisk dreper bakteriene. For pasienten kan det jo bety liv eller død, sier Høye.
Men, det er samtidig et "men".
- Det er imidlertid svært viktig at en slik ny type antibiotika kun brukes som en siste utvei. Blir det brukt som første alternativ ved vanlige bakterieinfeksjoner, er det god grunn til å tro at det også vil oppstå resistens mot dette middelet.
- Det er også verd å merke seg at teixobactin ikke ser ut til å være virksomt mot såkalte gram-negative bakterier, blant annet den typen resistente bakterier som er påvist på overflaten av kyllingkjøtt. Selv om Teixobactin viser seg å være virksomt og ufarlig hos mennesker, er det altså ingen grunn til å slukke varsellampene. Antibiotikaresistens som problem har kommet for å bli, og tiltak én og to ovenfor er fremdeles like viktig.
- Hvordan har vi kommet såpass bakpå i kampen mot bakterier som det kan se ut til at vi har?
- Kanskje fordi vi har ansett dette som en krig, og som en krig vi kan vinne - vi har brukt antibiotika uvettig, uten særlig tanke på at det naturlige for bakteriestammene er å tilpasse seg det miljøet de lever i. Bakteriene kommer alltid til å være her, uansett hva vi finner på. Vi bør la dem være i fred, og kun gripe inn når vi er sikre på at det er dem som forårsaker sykdom. Angrep er ikke det beste forsvar i denne saken, sier Sigurd Høye.
Likte du denne artikkelen? Lik oss gjerne på Facebook så får du flere gode saker rett i nyhetsfeeden din:
Kilde: latimes.com, nature.com, WHO.