Fem vanlige myter du må slutte å tro på

Er det trygt å «knekke» leddene, eller å stå på en plass der lynet har slått ned tidligere? Er evolusjon bare en teori?

Her er fem myter som mange tror på, men som ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

1. Et kronestykke kan drepe

Du har sikkert hørt at hvis du slipper en mynt fra toppen av Eiffeltårnet eller en annen høy bygning, så kan den momentant drepe den stakkaren som måtte stå der den lander. Mynten bygger opp fart til den blir som kula fra en pistol.

Dette er ikke sant – heldigvis.

I et vakuum faller alle objekter nøyaktig like fort, og akselererer mer og mer jo lenger de faller. Dette er fantastisk illustrert i denne videoen. Der kan du se en bowlingball og en fjær som blir sluppet samtidig i et vakuumkammer (hvem tror du treffer først?).

Men vi lever ikke i et vakuum. Man må også ta luftmotstand med i beregningen. Og et lett, lite kronestykke har ingenting å stille opp med der.

Fysikeren Jon Butterworth forteller til The Guardian at luften vil stoppe en britisk to-pence-mynt på 7,12 gram fra å akselerere mer enn til 19 km/t i fritt fall. Et norsk kronestykke veier enda mindre, bare i overkant av fire gram.

Det å få den i hodet fra toppen av Oslo Plaza vil ikke være behagelig. Men neppe spesielt farlig, heller. Tyngre objekter som muttere og stein, derimot …

Les også: Hvorfor er egentlig dollar-tegnet en $?

2. Å «knekke» ledd gir deg gikt

Dette er en myte som det er fristende å fortelle sine nærmeste at stemmer, fordi lyden kan være ubehagelig og plagsom. Men det er ingen beviser for at du kan utvikle leddgikt eller andre skader av å bøye leddene på fingre, tær og skuldre til det «knekker».

I leddene dine er det en væske (enkelt og greit kalt leddvæske) som forhindrer friksjon mellom beina.

Når du bøyer leddene, dannes det små bobler av gass i denne væsken. Når boblene sprekker, hører du den kjente knekkelyden. Først når gassen har samlet seg opp igjen kan du knekke samme ledd på nytt.

En mann som ville finne ut en gang for alle om vanen er skadelig, er legen Donald L. Unger, som du kan høre om i videoen ovenfor. Han gjorde et helt fantastisk eksperiment: I 60 år knakk han leddene på den ene hånden sin hver eneste dag, mens han aldri gjorde det på den andre.

Så, fikk han gikt? Nope – begge hender var like friske og fine hele livet. Det meste annen forskning på temaet viser det samme.

Det vil ikke nødvendigvis si at det ikke er noen fare forbundet med denne vanen. Enkelte studier har hevdet å se en negativ innvirkning på funksjonen i hender og armer. Men her strides de lærde.

Les også: To droner ble ofret for å fange disse utrolige vulkan-bildene.

3. Lynet slår aldri ned samme sted to ganger

Hvis du er ute i en tordenstorm og stiller deg opp et sted der du vet at lynet traff forrige uke, da er du vel trygg. For lynet slår jo som kjent aldri ned på samme sted to ganger. Eller?

Vel, vi vet ikke hvor denne myten oppstod, men den har ingenting med virkeligheten å gjøre. Så nei, det å stille seg opp på den måten er en fryktelig dårlig idé! Lynet kan slå ned på samme sted både to og hundre ganger.

I videoen over kan du se Empire State Building i New York ta imot tre direkte treff i løpet av 20 sekunder. Trenger vi å si mer?

En informativ og morsom guide (på engelsk) til hvordan lyn egentlig fungerer, og hvorfor det treffer der det gjør, kan du finne her.

Les også: Astronomer har funnet et av tidenes største sorte hull, en levning fra tidenes morgen.

4. Evolusjon er bare en «teori»

Ja, okei, det kalles evolusjonsteorien. Men det å bruke som argument at «evolusjon er bare en teori», det avslører en fullstendig misforståelse av hva dette ordet betyr i vitenskapelig sammenheng.

Det hele vitenskapen handler om, er å forklare universet og alt som finnes der på best mulig måte.

Dette gjør man ved å legge frem hypoteser, som man tester og forbedrer etter beste evne – gjennom eksperimenter, utregninger, analyser, og så videre. Det som til enhver tid er den beste forklaringen på et gitt fenomen, basert på eksisterende bevis, dette blir den gjeldende «teorien» på feltet.

Det å bestemme seg for et endelig svar («sånn er det, dermed basta!») er stikk i strid med den vitenskapelige ånden. Med en gang nye (seriøse) bevis viser at en teori kan være feil, eller kan forbedres, så blir den forkastet eller oppdatert.

Siden vitenskapsfolk har døra på gløtt for at de kan ta feil, snakker de ikke uten videre om «fakta». I stedet snakker man om det nærmeste man kommer: vitenskapelig teori.

Når man i dagligtalen bruker ordet «teori» om en antagelse som ikke er bekreftet, er betydningen med andre ord nærmest motsatt!

Evolusjonsteori er ikke en ubekreftet antagelse, men tvert imot den beste forklaringen vi har – basert på overveldende mengder med forskning og beviser – for hvordan livet på jorda fungerer og har utviklet seg.

Les også: Er dette fra det «første mennesket»? Slekten vår ble plutselig en halv million år eldre.

5. Vaksiner kan lede til autisme

Dette er et hett tema i disse dager, og mye har blitt skrevet om det.

På 90-tallet ble det lagt frem en hypotese om at den vanlige MMR-vaksinen (mot kusma, meslinger og røde hunder) kan lede til autisme. En påstand som senere har blitt tilbakevist, gang på gang. Det er overhodet ingen dekning for at det finnes en sammenheng.

Likevel har myten vedvart, og samtidig har flere foreldre gått ut og sagt at barn bør eksponeres for sykdommer for å styrke immunsystemet. Det har ført til tilbakeslag av meslinger, en sykdom som i vesten var nærmest utryddet.

Inntil 1980, like før vaksinen ble utbredt, krevde sykdommen over 2,5 millioner liv i året, i stor grad barn under fem år. Det var blitt redusert til mindre enn 150 000 i 2013, og da først i fremst i fattige land.

Vi har ingen god behandling mot meslinger. Men vi har en trygg vaksine.

– Dine barn har ikke fått meslinger, fordi vi andre vaksinerer oss og våre barn. Økologisk mat og tro på mennesket hjelper fint lite mot meslinger. Vaksinemotstandere er gratispassasjerer, og det er ikke greit. Vi er fagfolk og vi er mødre. Å diskutere følelser og synsing fører ingensteds. Vaksiner handler ikke om tro og følelser. De handler om liv og død, skrev legene Kristin G-I. Mohn og Rebecca J. Cox denne uken i en mye delt artikkel fra Bergens Tidende.

Ved å ikke ta vaksinen, setter man ikke bare sine egne barn i fare, men også andre.

– Barn under femten måneder, barn som har eggallergi eller immunsykdom kan ikke få vaksinen – de er trygge fordi resten av barna er vaksinert, skriver Mohn og Cox.

Rapporten som hevdet at det var en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme, har vist seg å være kjøpt og betalt, og forskningslederen Andrew Wakefield er anklaget for å forfalske data. Wakefield har mistet sin legelisens.

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

Denne skyskraperen kaster ingen skygge. Vent, hæ?

Nå kommer våren! Men er det best å løpe eller gå når det regner?

Derfor MÅ det gå galt når denne gutten forsøker å klatre i et tre

Wow! Denne 57 etasjer høye skyskraperen ble bygget på 19 dager