Et virus utryddet denne kvinnens blodkreft
Cellegiftbehandling fungerte ikke. Stamcelletransplantasjonen var virkningsløs. Så gjorde legene noe som aldri var gjort før.
Stacy Erholtz hadde få muligheter igjen. Kreften i blodet hennes lot seg ikke kurere. Verken cellegiftbehandlingen eller stamcelletransplantasjonen hadde den effekten legene håpet. Svulster dukket opp overalt i kroppen. Én vokste i pannen, trengte seg inn i skallen og presset på hjernen. Barna hennes kalte den "Evan".
Håpet svant, men det var én alternativ behandling. Stacy kunne være med på et medisinsk forsøk hvor hun fikk ti millioner doser meslingvirus sprøytet inn i kroppen på en gang. 50-åringen sa ja.
Timer senere spydde hun og feber herjet i kroppen. En uke senere begynte "Evan" å krympe. Måneder senere var kreften helt borte fra kroppen. Hun var helt frisk.
Forsøket omtales som en milepæl, og kan åpne døren til en ny type kreftbehandling hvor en bruker virus til å angripe kreftceller. Behandlingsformen er ikke ny, men det er første gang legen har fått slike resultater med et menneske.
- Dette snur spillet helt, sier en av forskerne bak forsøket til Washington Post.
Et problem i dagens kreftbehandling er å skille friske celler fra kreftceller. Virus angriper imidlertid helt spesifikke celler. Tracys krefttype, myelomatose, manifesterer seg som en ukontrollert vekst av plasmaceller i benmargen og meslingvirus har den egenskapen at det kan trenge inn i benmarg.
Viruset legene sprøytet inn i blodet til Tracy Erholtz var en svak og genmaipulert variant brukt til å vaksinere mot meslinger. Dosen måtte være skyhøy så immunforsvaret ikke tok knerten på viruset før det hadde utryddet kreftcellene.
Her ligger også en svakhet i behandlingen. Det er usannsynlig at den vil fungere med folk som allerede er vaksinert mot meslinger. Tracy var en av to personer som var med i forsøket. Ingen av dem var vaksinert, men behandlingen fungerte ikke like bra på den andre personen - antagelig fordi kreftsvulstene vokste i musklene istedenfor i benmargen.
Nå gjenstår det å se om behandlingen har stor effekt på en større gruppe mennesker. Medisinske forsøk skal etter planen starte i september, skriver avisen.
Dersom behandlingsformen viser seg å fungere, forventer forskere at ulike typer virus kan behandle forskjellige krefteformer. Vanlig forkjølelsesvirus kan for eksempel være effektivt mot mot bukspyttkjertelkreft.