Er du mest følsom eller rasjonell?
Dette bestemmer du kanskje ikke selv.
Det er litt ekkelt å tenke på at vi kanskje ikke er i kontroll over våre egne følelser og reaksjoner. Hvordan vi forholder oss til andre menneskers følelser, for eksempel.
Les også: Virkeligheten eksisterer ikke før vi måler den
En ny studie viser at det faktisk er strukturelle ulikheter i hjernen hos folk som reagerer på medmenneskelige forhold med affekt, og de som forholder seg mer rasjonelt.
– Folk som har mye affektiv empati er gjerne de som blir ganske redde når de ser en skrekkfilm, eller begynner å gråte under en trist scene. De som har mer kognitiv empati, er mer rasjonelle, som for eksempel hos en klinisk psykolog som veileder en pasient. Det sier Robert Eres, lederen for studien, i en pressemelding (via Science Daily).
Les også: Teleportering har faktisk blitt gjort. Men når vil det bli mulig å teleportere mennesker?
Forskningen er gjort ved Monash University i Melbourne, Australia, og publisert i tidsskriftet Neurolmage.
Eksperimentet er gjort med 176 deltagere, som gikk gjennom en rekke tester for å måle nivåene deres av ulike former for empati. De ble samtidig overvåket av hjerneskannere.
Det viste seg at reaksjonsmønstrene deres, samsvarte med tettere konsentrasjoner av grå substans i ulike områder av hjernen.
Her har du unnskyldningen din: Forskere finner genetisk forskjell mellom A– og B-mennesker
Tilgi det tekniske språket, men mer spesifikt så hadde gruppene mer grå substans i hvert sitt område, henholdsvis insula for de følsomme (som befinner seg dypt inne i midten av hjernen), og i gyrus cinguli for de rasjonelle (det området av hjernebarken som ligger like over hjernebjelken, altså bindeleddet mellom hjernehalvdelene).
– Når en ser på funnene som helhet, så støtter dette det synet at empati er et system av flere byggesteiner. Det antyder at affektiv og rasjonell empati er ulikt representert i hjernens morfometri, og det er ytterligere bevis for at empatien representerer flere forskjellige nevrale og strukturelle grupperinger, forklarer Eres.
Les også: Derfor foretrekker myggen noen mennesker framfor andre
Men er vi født sånn – eller blitt sånn? Kan den grå substansen akkumulere gjennom at en trener den opp, og forsvinner den i så fall om den ikke er i bruk?
Her har vi foreløpig ikke alle svarene. Men det kan være et fruktbart utgangspunkt for videre forskning:
– I fremtiden vil vi undersøke årsak-virkningsforholdene gjennom å sjekke hvordan det å trene folk i empati-relaterte oppgaver fører til endringer i hjernestrukturen deres, og undersøke hvorvidt skade på disse områdene, for eksempel grunnet slag, kan svekke evnen til empati, sier Eres.
I mellomtiden er det sikkert lurt å trene på empatien så mye som mulig, bare for å være på den sikre siden.
Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:
Ville du satt deg inn i en bil som med viten og vilje kan velge å ta livet av deg?
Ut av løse lufta skal denne broen dukke opp i Amsterdam. Det skal 3D-printende roboter sørge for
Nå kommer hologram-skjermene! Og de bruker supermateriale fra Norge
