Er dette fra det «første mennesket»?
Slekten vår ble plutselig en halv million år eldre.
Et 2,8 millioner år gammelt kjevebein fra Etiopia tyder på at menneskeslekten kan være nesten en halv million år eldre enn vi trodde.
Fossilet kan markere selve starten på Homo-slekten – vår egen. Med dette funnet er vi på vei til å tette et gapende hull i vårt slektstre.
En art som ofte er ansett som en direkte forløper til Homo-slekten er den oppreiste primatenAustralopithecus afarensis, best kjent gjennom skjelettet « Lucy». Denne levde for litt over tre millioner år siden.
Først mange hundre tusen år senere, gjennom et annet kjevebein fra 2,3 millioner år siden, finner vi de fra før av tidligste bevisene på Homo-slekten. Spor av dem som levde i mellomtiden har vært «frustrerende få, og dårlig ivaretatt», slik de formulerer det i en pressemelding om det nye funnet.
– Til tross for store søk, så er det svært sjeldent å finne fossiler fra Homo-slekten som er mer enn to millioner år gamle. Det å få et glimt av denne tidligste fasen av vår egen slektslinjes evolusjon, det er ekstra spennende, sier Brian Villmoare, professor ved Universitetet i Nevada.
Fossilet ble funnet i januar 2013, og har siden blitt analysert. Villmoare er en av forfatterne bak rapporten, som er publisert denne uken i Science.
Fossilet som nå er funnet, er kalt «Ledi-Geraru-kjeven» (formelt LD 350-1) etter der det ble gravd frem, på Ledi-Geraru i Afar-distriktet i Etiopia. Dette er bare noen få mil fra der Lucy ble funnet i 1974.
Som om ikke det var nok: Både de eldste menneskelige redskapene som er funnet, og det forrige, 2,3 millioner år gamle fossilet som ble funnet i 1994, er fra samme område.
Er dette bevis på at menneskeslekten utviklet seg fra A. afarensis her, fra omkring tre millioner år siden?
– Det er det vi diskuterer nå, sier Villmoare til BBC.
Fra før av er det gjort få funn som faller innimellom Lucy og den mer studerte arten Homo erectus, som levde omkring en million år senere. I løpet av denne tiden oppstod slekten Homo.Våre forfedre ble mer rake i ryggen, fikk større hjerner, og begynte å benytte seg av enkle redskaper.
Det nye funnet har likhetstrekk med både dem som kom før og etter. Jekslene, formen på kjeven, og mønsteret i tannspissene er slik vi kjenner dem i senere Homo-arter, mens fronten av kjeven er mer primitiv og minner om A. afarensis.
– Dette snevrer inn tidsperioden vi fokuserer på, når vi leter etter menneskeslektens begynnelse, sier William Kimbel, leder for Institutt for menneskenes opphav ved Universitetet i Arizona, til National Geographic.
Det var Kimbel som fant det 2,3 millioner år gamle fossilet i 1994. Han har vært involvert også denne gangen, gjennom å analysere funnet, og som medforfatter for rapporten. Det nye funnet ser han som en link mellom eldre og nyere fossiler:
– Det er helt klart en overgangsfase, som vi kan forvente fra den tiden. Haken ser tilbake i tiden, mens tennene peker fremover.
Samtidig som denne rapporten har blitt utarbeidet, har et separat forskningsprosjekt ved Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi i Leipzig, Tyskland, brukt fossiler til å gjenskape hodeskallen til Homo habilis («Handy man») som en 3D-modell. H. habilis er en tidlig art som tidligere har blitt ansett som den kanskje første Homo.
Gjennom å skape modellen og dermed få en idé om hvordan denne egentlig så ut, fant de at den sannsynligvis hadde et primitivt utseende, men en overraskende stor hjerne. Denne eksisterte også parallelt med andre Homo-arter, inkludert tidlige Homo erectus, og det tyder på at en annen, felles forfader må ha kommet før dem.
– Ved å utforske digitalt hvordan Homo habilis virkelig så ut, kunne vi komme med antagelser om deres stamfar, men det var ikke kjent noen fossiler som passet, sier Fred Spoor, forsker ved Max Planck-instituttet og University College London, i en uttalelse.
– Men nå har Ledi-Geraru-kjeven dukket opp som på kommando, og peker på en sannsynlig evolusjonær link mellom Australopithecus afarensis og Homo habilis.
Tåken som henger over vår fortid begynner altså å lette, men vi venter fortsatt i spenning på flere funn som kan gi enda mer innsikt og mer endelige svar.
Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:
Kong Arthur og den hellige gral. Er det noen sannhet i legendene?
Hitler misbrukte amfetamin – fikk behandling av kontroversiell doktor
Albert Einstein advarte mot «trolling» for over 100 år siden. Les de offentliggjorte papirene