- Du kan tenke deg til bedre helse
Alle vet at fysisk aktivitet og et sunt kosthold er bra for deg. Men hva med å «tenke sunt», og å trene hjernen? Har dette noe å si for kropp og helse?

Ny forskning viser at meditasjon faktisk kan lede til fysiske endringer i cellene og hjernestrukturen din.
Ikke bare kan du trene hjernen til å takle stress, være mer oppmerksom og å lære bedre. Slike øvelser kan også være med på å avverge sykdommer og gi deg generelt bedre helse.
Les også: Ekspertenes dom over «detox»: – Lureri fra ende til annen.
NB: Hvis du tenker at dette høres ut som pseudovitenskap, så vent med å trekke slutningene dine. Her snakker vi om meditasjon som en teknikk for å fokusere og trene hjernen, noe som ikke trenger å kobles sammen med religion, «åndelighet» eller alternativ medisin.
Det finnes flust med fordommer mot meditasjon og yoga, og kanskje spesielt gutter vil fort tenke at «jeg driver ikke med sånt». Men vi har stadig flere beviser på at mentale øvelser faktisk kan ha en reell effekt på din psykiske og fysiske helse.
Når en skanner hjernen til folk som mediterer, så ser man for eksempel økt aktivitet i regioner som kan kobles til redusert angst og depresjon, og til en økt smertegrense. Dette forteller AsapScience i en fersk video som du kan se ovenfor (klikk på videoen for å se en full liste over referanser).
Det er likevel bare begynnelsen.
Når forskere sammenlignet buddhistiske munker med folk som var mindre kjent med meditasjon, kunne de se mer aktivitet hos munkene i regionen som kontrollerer empati. De registrerte også større alfa-aktivitet – et mønster av nerveimpulser som forbindes med ro, positivitet og lykke.
Faktisk kan meditasjon være med på å fysisk endre strukturer i hjernen. På samme måte som at du kan bygge muskler ved å trene styrke, så kan du her «bygge opp» regioner i hjernen som styrer læring, hukommelse og følelsesliv. Her vil hjernemassen fortettes. Samtidig reduseres den i områder som er ansvarlige for stress og høyt blodtrykk.
Les også: Slik trener jeg til verdens hardeste skiløp – last ned treningsprogram.
Alt dette bare understreker det folk som mediterer vil si at de allerede vet: at det får dem til å føle seg bedre. Men har det noen fysiske fordeler utover dette?
Ja, faktisk. Det viser en kanadisk studie publisert i høst, som sammenlignet to grupper med pasienter som hadde vært gjennom kreftbehandling (via ScienceAlert, IFLScience). En av de to gruppene deltok i støttegrupper med meditasjon og yoga, og da de etterpå ble sammenlignet med kontrollgruppen, kunne forskerne se fysiske ulikheter mellom dem på cellenivå.
Blant funnene var at meditasjonen ser ut til å ha påvirket pasientenes telomere. Dette er strukturer som fungerer som beskyttende «lokk» på enden av kromosomene våre, og som er med på å regulere aldringen av celler. De beskytter også mot ukontrollert celledeling og kreft.
Telomere forfaller naturlig over tid, og de kobles derfor til sviktende helse og aldringssykdommer så vel som kreft. Hos pasientene som praktiserte oppmerksomt nærvær og yoga kunne man derimot ikke se noen reduksjon i telomere over de tre månedene som studien pågikk.
– Vi visste allerede at psykologisk inngripen slik som meditasjon med oppmerksomt nærvær vil hjelpe deg med å føle deg bedre mentalt, men nå har vi for første gang bevis på at det også kan påvirke sentrale områder av biologien vår, sa Dr. Linda E. Carlson, en av forskerne ved Tom Baker Cancer Centre, i en pressemelding.
Noe som forresten har vist å ha negativ effekt på telomere er overdreven stillesitting. Å sitte stille mange timer hver eneste dag kan faktisk redusere forventet levetid like mye som å røyke, derfor har vi skrevet at det beste nyttårsforsettet for 2015 er å stå mer oppreist.
Ja, bortsett fra når du setter deg ned for å meditere.
Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:
Her fester hundretusener hver vår. Noen kommer ikke tilbake
Denne karen brukte syv timer på å knekke verdens vanskeligste Rubiks kube
Ikke se denne filmen om du har høydeskrekk!
Antibiotika blir mindre og mindre effektivt. Her er vårt nye våpen i kampen mot bakteriene