Derfor er hvalene så vanvittig svære

- Resultatene går imot forestillingen vi har om hvalene, sier en av forskerne bak studien.

HAVGIGANT: En blåhval fotografert utenfor Sri Lanka i 2012.
Publisert

Først en liten mimretur til naturfagstimene: Vi har to hovedgrupper av hvaler, tannhvaler og bardehvaler.

Sistnevnte kategori utgjør klubben for vår planets aller største dyr, inkludert blåhvalen, som kan bli opptil 200 tonn tung, og som dermed er det største dyret som har eksistert på kloden noensinne.

Havets støvsugere

Bardehvalene kjennetegnes som du kanskje husker nettopp på grunn av at de har barder; et filtreringssystem i overkjeven som gjør at nærmest kan støvsuge havet for krill og annet småkryp.

Men er dette hele grunnen til at bardehvalene har blitt så latterlig gigantiske?

Nei, mener forskere som onsdag denne uken la frem sin nye forskningsrapport. Forholdene måtte ligge til rette for at de kunne støvsuge havet for dette småkrypet, og det har de ikke gjort hele tiden.

Sagt på en annen måte: Hvordan, og ikke minst når, ble det så mye støv i støvsugerposen?

Sammenlignet hval-fossiler

Det forskerne har gjort, er å sammenligne og samle informasjon fra fossilene av en rekke utdødde hvaler. Noen av fossilene ble fastslått å være opptil 30 millioner år gamle, mens de virkelige store hvalene bare kunne dateres noen få millioner år tilbake.

Et blåhvalskjelett på land gir et inntrykk av hvor gigantiske disse dyrene er. Et slikt skjelett kan veie nærmere 20 tonn.

Og hva var grunnen til at de kunne bli så store først da?

Forskerne kom frem til at på denne tiden – ved inngangen til vår siste istid for under fem millioner år siden – førte dannelsen av islaget på den nordlige halvkule til at næringsrikt tilsig formelig rant ut i havet, noe som igjen førte til at enorme krillstimer kunne oppstå.

Dermed kunne havets allerede store støvsugere virkelig meske seg – som aldri før.

En voksen blåhval.

Halve sannheten

Eller som Jeremy A. Goldbogen, én av de tre forskerne bak den nye studien sier til nettstedet Gizmodo:

– Denne studien går imot forestillingen om at alt de trengte var barder, og så kunne de utvikle seg til å bli gigantiske. Det er bare halve sannheten. De trengte bardene – den anatomiske maskinen for filtrering – men de trengte også et miljø som sørger for ressursene som kan gjøre filter-fôring så utrolig effektivt.

Det store spørsmålet fremover er selvsagt om bardehvalene – i en tid med klimaendringer og havforurensning – vil kunne finne tilstrekkelig næring til å fylle sine store støvsugergap med.

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

Dette middelalder-mausoleet veier 1 100 tonn – så måtte det flyttes

Ta en sniktitt inn i de førerløse bilenes luksuriøse chill out-rom

Oi … Boeings nye flymotorer blir like store som en 737

I juli kan du kjøpe ditt eget månestøv for 34 millioner kroner