Denne steinen kan avsløre et av menneskehetens største mysterier

Onsdag lander vi et romfartøy på en komet for første gang i historien. Målet er like enestående som oppdraget. Se alt live her.

Publisert

Se landingen direkte

ESA sender historiens første landing på en komet direkte. Du kan se landingen ved å klikke i videovinduet øverst i denne artikkelen.

Rosettas lander Philae vil bli frigjort rundt kl. 09.00 og begynne siste fase av nedstigningen rundt kl. 15.00.

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA sender direkte fra kl. 15.00, og innen kl. 17.00 vil man ha fått vite om alt har gått som planlagt.

http://rosetta.esa.int/

20. JANUAR 2014.Verdenspressen er samlet på Den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs flykontrollsenter i Darmstadt i Tyskland. Rundt dem arbeider en gruppe svært spente vitenskapsmenn.

Oppdraget: Å vekke romfartøyet Rosetta til live.

Det er ti år siden hun forlot jorden, og nå er hun er 514 millioner kilometer unna. Målet er en komet som kan gi svar på spørsmål forskere har plundret med i årevis.

For å spare energi gikk Rosetta i dvale for tre år siden. Ingen har hørt fra henne siden.

Les også: - Denne landingen kan ikke styres med en joystick

Ikke bare står forskernes rykte på spill, men om oppdraget feiler, går også 30 år med planlegging og investeringer i størrelsesordenen 1,7 milliarder dollar i vasken.

Om Rosetta våkner som planlagt, gjenstår det fremdeles å finne fartøyet som i astronomisk målestokk er mikroskopisk. Kroppen er på størrelse med en  mellomstor SUV. De tynne solpanelene er kortere en to lastebiler. 

Forskerne ville i utgangspunktet ikke la Rosetta gå i dvale, men fordi alvorlige hendelser utsatte prosjektet med et år, måtte de finne en alternativ komet å lande på: 67P/Churyumov-Gerasimenko.

Kometen var stor nok, men det var samtidig et problem. Den var så langt unna jorden at energien fra solen ikke ville være nok til å holde liv i Rosettas kommunikasjon- og navigasjonsystem. Den eneste løsningen var altså å la henne gå i dvale. I våken tilstand er Rosetta utsyrt med kameraer som knipser bilder av stjerneformasjoner og matcher disse med bilder lastet inn på datamaskinen om bord. På den måten kan hun finne ut hvor hun er, vri antennen sin i retning jorden og sende et kallesignal hjem.

Og, til forskerne enorme lettelse, noen timer på etterskudd fanger teleskopene opp den frekvensen forskerne har ventet på.

Rosetta lever og er våken.

Det er da 296 dager til Philae - Rosettas landingsfartøy på størrelse med en vaskemaskin - skal forsøke å lande på Churyumov-Gerasimenko.

Screen9na04

VIDEO:Se et udrag fra National Geographic Channels dokumentar "Rosetta: Kometlanding" over.

Ekstraordinær oppdagelse

I løpet av de ti årene Rosetta har vært underveis, har andre romprosjekter endret vår forståelse av kometer. Den viktigste oppdagelsen kom antagelig med NASA-fartøyet Stardust. I 2006 returnerte hun til jorden med en dyrebar last av støv fra halen til kometen Wild Two.

Undersøkelser av støvet resulterte i en ekstraordinær oppdagelse. Et av de små kornene inneholdt en aminosyre - en av de essensielle ingrediensene for liv. Aminosyrer er byggesteinene i protein, som er nødvendig for alt avansert liv.

- Menneskroppen har rundt 20 aminosyrer, og de produserer proteinet som gjør kroppen vår til det den er, sier Claudia Alexander i National Geographic Channel-dokumentaren "Rosetta: Kometlanding".

Hun er sjef for NASAs Rosetta-gruppe.

Forskerne tror det var for varmt på jorden for at disse skjøre molekylene kunne dannes, og har i årevis spekulert på hvordan de oppsto. Stardust-oppdagelsen sannsynliggjør at kometer kan ha sådd jorden med aminosyrer 3,8 milliarder år siden og sparket i gang den kjeden med hendelser som gjør at du nå sitter og leser dette.

Hvis forskerne klarer å lande på kometen og bore inn i den, kan det hende de finner flere av livets byggestener.

- Det er helt klart det vi håper med Rosetta-prosjektet, forklarer Alexander.

ROSETTA OG PHILAE:Slik illustrerer NASA landingen på kometen Churyumov-Gerasimenko. Kroppen til romsonden Rosetta (t.v.) er på størrelse med en mellomstor SUV. Landeren Philae er omtrent som en vaskemaskin.

Vulkaner, geysirer og steiner digre som hus

Men først må altså det lille landingsfartøyet klare å lande på kometen i én del. Og da Rosetta nærmet seg, fanget romsondens hovedkamera OSIRIS opp noe som overrasket - og bekymret - forskerne. Churyumov-Gerasimenko var blitt en aktiv komet. Det vil si at den spyr ut gass, støv og is med en voldsom kraft som en følge av at den nærmer seg solen. Dette har imidlertid skjedd tidligere enn forskerne hadde regnet med.

Bare gassen som spruter ut i hastigheter opp til 800 meter i sekundet var en utfordring for Rosetta. De store solpanelene fungerer som seil, og sonden stod i fare for å bli blåst ut av kurs. Heldigvis, og uten at noen helt kan forklare hvorfor, avtok aktivitetene på kometen, og Rosetta rykket stadig nærmere.

De detaljerte bildene Rosetta har sendt tilbake av Churyumov-Gerasimenko, viser et fascinerende objekt som nærmest ser ut som to kometer som har krasjet i hverandre og smeltet sammen. De to hodene er om lag fem kilometer fra hverandre, og halsen mellom er rundt 800 meter bred. På overflaten kan vi se vulkaner, fjell, geysirer, stup, og steiner digre som hus.

- Her har vi et objekt som helt klart har potensiale til å avsløre eldgamle hemmeligheter. Vi står på terskelen til kunnskap, og det er et fantastisk sted å være, sier Alexander.

Men med en overflate som ikke synes å ha én glatt flekk, hvor skal en sikte mot med et skjørt, lite landingsfartøy?

MEKTIG SYN:Kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko er en gigant om lag fem kilometer på det bredeste. Den er en etterlevning fra tiden solsystemet vårt ble dannet, og kan gi svar på spørsmål som har plaget forskere i årevis.

Enorme utfordringer

Å lande på Churyumov-Gerasimenko er en noe ganske annet enn å lande på jorden eller månen. Kometens gravitasjonskraft er 100.000 ganger mindre enn jordens. Om du sto på kometen og hoppet, ville du forsvinne ut i verdensrommet. Det er et problem når Philae treffer overflaten. Det er nesten ingen tyngdekraft som holder den igjen.

Forskerne har brukt årevis på å designe et landingssystem som skal hindre Philae å forsvinne ut i rommet igjen. De tre bena vil først absorbere sjokket fra sammenstøtet. Energien fra sammenstøtet vil samtidig sørge for at tre isanker - ett på hvert bein - skrus ti centimeter ned i overflaten. 

LANDINGSFARTØYET:Denne kopien av Philae er å finne på Max Planck-instituttet i Gøttingen i Tyskland. De tre bena er konstruert for å absorbere energien fra sammenstøtet med kometen. Det er knapt noen tyngdekraft som holder Philae igjen, så det er viktig å unngå at den spretter ut i rommet igjen.
ISANKER:Hvert ben er utstyrt med et isanker. Boret skal drille seg ti centimeter ned i overflaten i det Philae berører bakken. Problemet er at det ikke nødvendigvis er is der Philae lander. Det kan snarere være fjærlett støv.

Forutsatt at overflaten er hard da. Da Philae ble konstruert for ti år siden, trodde forskerne at overflaten ville være som is. Men nyere data fra blant annet Rosetta, viser at overflaten også kan være grus eller støv. Og uten gravitasjon vil det i praksis være som å skru noe fast i en støvsky.

Dersom Philae lander  på et slikt sted, kan det være at boltene ikke fungerer i det hele tatt.

Philae har et backup-systemet med to harpuner av berylliumbronsje som er festet til landingsfartøyet med kevlarsnorer. De smeller ut i en hastighet på 324 kilometer i timen og borer seg ned i overflaten, men også harpunene er beregnet på is. Tester på jorden antyder likevel at de kan holde Philae igjen.

EKSPERT:Dr. Matt Taylor ved ESTEC er Rosettas Project Scientist.

Den 13. september 2014 bestemte teamet seg for et endelig landingsområde pluss et reserveområde hvis noe skulle skjære seg. Ingen av stedene er imidlertid ideelle. Område J, som er førstevalget, har en del klipper og 93 steiner som kan få Philae til å tippe over dersom den treffer en av dem. I verste fall mister Philae radiokontakt med Rosetta, noe som betyr at oppdraget er over.

- Det var ikke én strålende landingsplass. Vi måtte velge den minst forferdelige. Det er egentlig det eneste jeg kan si om J, forteller prosjektleder Matt Taylor.

I tillegg vet ikke astronomene den nøyaktige posisjonen til Rosetta. Nøyaktigeten er faktisk noen hundre meter. Det er med andre ord fare for at Rosetta løser ut Philae for sent eller for tidlig. 

Interaktiv kart: Se hvor Rosetta er nå

Høy risiko - enorm belønning

Det er mye som kan gå galt når Philae skal lande på  Churyumov-Gerasimenko, men om alt går som det skal, kan belønningen være monumental.

Vel nede på overflaten kan Philae sette i gang sitt arsenal av instrumenter. ROLIS vil fotografere overflaten. CONSERT vil skanne kometens innvendige struktur. Drillen SD2 vil bore 23 centimeter ned i overflaten og levere prøver til det kanskje viktigste av alle instrumentene, et automatisk loboratorium kalt COSAC.

Håpet er at COSAC vil finne aminosyrene som er tilstede i alt liv. Hvis disse aminosyrene eksisterer på planeten, vil det styrke teorien om at livet på jorden startet på en komet.

Om forskerne, mot alle odds, klarer å gjennomføre den dristige oppgaven med å lande en vaskemaskin på en komet 480 millioner kilometer fra jordkloden, kan det lille romfartøyet gi svar på et av menneskehetens største mysterier: Hvordan livet på jorden oppsto. 

12. NOVEMBER 2014.Romsonden Rosettas lander Philae vil gjennomføre historiens første landing på en komet. Det hele sendes direkte på internett. Landeren vil bli frigjort rundt kl. 09.00 og begynne siste fase av nedstigningen rundt kl. 15.00. Du kan se det hele i videovinduet i toppen av denne artikkelen.

Artikkelen er basert på dokumentaren "Rosetta: Kometlanding" som vises på National Geographic Channel onsdag 12. november kl. 21.00.