Den store ostesvindelen - parmesan viser seg å være ... sagmugg

Advarsel: Folk med svake nerver og irritabel tarm bør unngå å lese de neste setningene.

Publisert

Ostepolitiet fra U.S. Food and Drug Administration er på farten etter gruoppvekkende avsløringer i ostebransjen.

Etter å ha fått et anonymt tips dro agenter fra FDA på besøk til en ostefabrikk i Pennsylvania. Der fant de bevis for at ostefabrikanten Castle Cheese «erstattet» noe av parmesanen sin med det «eksklusive» produktet sagmugg.

Les også: To matematikere fra Liverpool har funnet en ny måte å dele pizzaen på

Produktet har senere havnet i kjøledisken hos flere tusen av de største matbutikkene i USA.

I utgangspunktet er det ikke så rart å ha sagmugg, eller cellulose som det egentlig er, i pakker med revet ost.

Les også: Forskere finner link mellom lav intelligens og folk som liker svada

Cellulosen brukes nemlig som antiklumpemiddel, men i dette tilfellet hva mesteparten av parmesanen erstattet med billig cheddar, og nivåene av cellulose (sagmugg) var langt høyere enn de skulle være.

Men det er ikke alt …

Journalistene hos Bloomberg.com gikk til innkjøp av forskjellige typer ferdigrevet parmesan og fant ut at de innehold fra 3,8 til 8,8 prosent cellulose.

Enda verre stod det til hos Castle Cheese: I produktet de kaller «Best Choice 100% Grated Parmesan Cheese» viste det seg å ikke være noe parmesan.

Les også: Klar for å bytte ut fredagstacoen med … dette lille krypet?

«Best Choice» var i stedet en blanding av sveitserost, mozzarella, hvit cheddar — og cellulose.

Sjefen i Caste Cheese tar sikte mot ett år i fengsel og bøter på opp mot 100 000 dollar.

Føler du deg opprørt? Da kan det skjule seg enda verre ting i desserten din.

I matbransjen skjer det nemlig så mye infernalsk, fra industrielt massedrap, meningsløs rituell religiøs avlivning og det som enda verre er: Smakstilsetning.

Les også: Brannfakkel i ny forskning: Religiøs oppdragelse gir egoistiske barn

Ord som «naturlig aroma» kan for eksempel skjule et sekret hentet fra rumpa til en bever. Stoffet kalles bevergjel og blir blant annet brukt for å emulere smaken av vanilje og jordbær.

Les også: 13 folk som lukter svidd + litt generell info om fyrverkeri

Castoreumet dannes i analkjertlene til beveren, og blir i beververdenen blandet med urin og brukt for å markere revir.

Hvilken syk, syk person som først fant ut dette vet vi ikke, men dævelskapen har i hvert fall vært lovlig i bruk i USA siden 1965.

Årlig produseres rundt 150 kilo beveranus til bruk i matvarebransjen, og i riktig gamle dager, dypt inne i de svenske skogene pleide perverse menn å lage en type schnapps de kaller «Bäverhojt» — smaksatt med beveranus.

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

Overtroiske folk er visst litt treigere i nøtta — men de har også en stor fordel

Hubble har nettopp oppdaget det største sorte hullet som er observert noensinne

Jeg vil lære av polarhistoriens råeste lederfigur: Ernest Shackleton

Nå er det bevist: Egg øker IKKE sjansen for hjerteinfarkt