Datasystemet som styrer flytrafikken i USA er 40 år gammelt

Én desperat mann satte 6600 fly på bakken.

Publisert

Når du er ute og flyr regner du med at det er spydspissen av teknologi som holder deg trygg og får deg fra A til B.

Men da en innleid teknikker på et kontrollsenter utenfor Chicago i fjor fant ut at livet ikke var verdt å leve, ønsket han å ikke forlate denne jorden helt stille.

På morgenkvisten en dag i september, ruslet han ned i kjelleren på et såkalt ARTCC - Air Route Traffic Control Center-  i Aurora, satt fyr på et datarom - og kuttet noen kabler.

Uløste store problemer

Mannen lykkes ikke å ta sitt eget liv, men konsekvensene av sabotasjen fikk uante konsekvenser.

Det amerikanske systemet for kontroll av flytrafikken baserer seg på et 40 år gammelt datasystem som FAA (Federal Aviation Administration) bare kaller Host.

Systemet har fungert greit siden det ble opprettet - men har sine klare begrensninger. Blant annet er GPS fremmedord - og luftrommet deles opp i sektorer som helt og holdent er isolert fra andre sektorer.

Om du har spilt mobilspillet Flight Control, har du kanskje sett at fly bare plutselig dukker opp i kanten av skjermen.

Å kontrollere flytrafikk i virkeligheten er ikke totalt ulikt det å spille et mobilspill. Du har kun oversikt over din egen sektor, og kan ikke se hva som foregår utenfor.

Nå sier vi på ingen måte at et mobilspill er representativt for virkeligheten, men det illustrerer utfordringen med at hver flygeleder bare kontrollerer sitt eget område, og ikke kan se hva som faktisk skjer utenfor sitt område. Det er heller ikke slik at du bare kan overføre kontrollen for et område til et annet senter sånn uten videre - og de forskjellige sektorene har liten eller ingen kommunikasjon.

- Når et fly skal fra New York til Seattle sendes det en ruteplan til den lokale Host, og da sjekkes det bare utfordringen innenfor det lokale avgangsområde. Informasjonen om flyvningen er kun tilgjengelig for flygeledere innenfor det samme området, skriver FAA på sine hjemmesider.

Så da senteret - som kontrollerte all høytflyvende trafikk over 10.000 fot over et område på over 230.000 kvadratkilometer rundt en av verdens mest travle flyplasser - ble utsatt for sabotasje, ble det problemer.

Sikkerhetsmessig fungerte alle rutiner, så det ble ingen ulykker som følge av hendelsen. Men konsekvenser ble det. Siden en ikke bare kunne overføre oppgavene til senteret til et annet senter, måtte en si nei til alle fly som ikke allerede var på vei til Chicagos giganthub. Totalt 6600 fly ble kansellert, og problemene i kjølvannet av brannen skapte trafikkproblemer i over to uker.

Luftrommet over USA styres av en rekke lag av kontrollsentre. Kontrolltårenene rundt flyplassene styrer trafikken nær bakken i omkringliggende område, trafikk over rundt 1000 meter styres av 160 radarsentre (TRACON) over hele landet, mens gjennomgangstrafikk styres av 20 sentre (ARTCC) som får sin informasjon fra drøyt 400 bakkeradarar. GPS er no-go.

Sektoren som ble satt ut av spill er her markert som ZAU. Den er ikke spesielt stor sammenlignet med en del andre sektorer, men ligger veldig, veldig sentralt med tanke på Chicago O'Hare-flyplassen.

Om du synes dette høres ineffektivt ut, så har du helt rett. Amerikanske myndigheter ønsker å bytte ut hele sitt aldrende luftkontrollsystem med noe mer moderne.

Kjempedyr - og forsinket - modernisering

Men om du trodde at modernisering i NAV var dyrt, er det ingenting i forhold til hva FAA budsjetterer i sitt NextGen-prosjekt, som er et omfattende moderninseringsprogram. 37 milliarder dollar er budsjettet frem mot 2030.

En av de viktigste elementene er nettopp å bytte ut Host, som er radarbasert, på et langt mer moderne system i stor grad baserer seg på satellitter kalt ERAM. Systemet er mer sentralisert, og gir flygeledere et større overblikk over hva som skjer.

Det skal også gi pilotene mer kontroll over hva som skjer rundt dem, ved å få sanntids informasjon om hvor omkringflyvende fly faktisk befinner seg. Og en skal faktisk kunne programmere en flyplan hele veien, i stedet for sektor for sektor.

Systemet ble påbegynt av Lockheed Martin i 2002, og fra en begynte å teste det ut fem år senere har det vært preget av problemer etter problemer.

Planen er at det skal være ferdig utrullet i løpet av våren, men senest i april i fjor krasjet systemet over Los Angeles da et U-2 spionfly kom flyvende inn på 60.000 fot. Systemet taklet ikke flyet som fløy betydelig over hva kommersielle fly operer i.

FAA omaler på sine nettsider utbytting av Host til ERAM som «en av de mest komplekse, utfordrende og ambisiøse programmene FAA har gjennomført i nyere tider» - og at det i praksis representerer en hjertetransplantasjon mens pasienten fortsatt skal gjennomføre jobben sin effektivt og trygt.

Samtidig mener de at ERAM er «pulsen» som skal til for å rulle ut hele det nye flykontrollsystemet i neste runde frem mot 2030.

Nytt system var på plass - uten at det hjalp særlig

Nå skal det sies at senteret med brann faktisk hadde det nye systemet installert, så flyrommet kunne overføres til andre sentre. Problemet var bare at ansatte på de andre sentrene ikke var sertifisert til å faktisk styre området.

Dermed måtte ansatte fra Chicago-senteret fysisk reise til de andre sentrene - bare for å oppdage at det ikke var tilstrekkelig med arbeidsstasjoner der til å faktisk ta over hele flyrommet.

Og ikke nok med det: Mye av styringen av flytrafikken foregår ved å faktisk snakke sammen, men systemet som brukes er av den gode gamle ikke-trådløse typen. Før ting kunne gå mer eller mindre på skinner, måtte det fysisk installeres nye telefonlinjer. FAA antar at de kan gå over til IP-telefoni i 2018.

(Kilder: FAA, FAA, Wired, CNN, Lockheed Martin)