Blindtarmen kan ha en viktig funksjon i kroppen likevel

Forskere tror at blindtarmen kan være en oase for gode bakterier i kroppen, og en viktig del av vårt immunforsvar.

IKKE ET BIOLOGISK BLINDSPOR LIKEVEL? Tusenvis av nordmenn får hvert år blindtarmsvedhenget fjernet på grunn av smertefull betennelse. Nå mener forskere at vedhenget likevel har en viktig, biologisk funksjon.
Publisert

Hvert år blir tusenvis av nordmenn operert for blindtarmbetennelse, og den lille blindveien av en tarmtapp fjernet kirurgisk.

Norsk Helseinformatikk opplyser at om lag 15 prosent av alle nordmenn får blindtarmbetennelse i løpet av livet. Særlig er det personer mellom 10 og 30 år som får sykdommen.

Les også: Dette har ingen mennesker sett før

Kroppen vår har en rekke rudimentære kroppsdeler og organer, som haleben og visdomstenner, og vitenskapen har regnet blindtarmsvedhenget for å være et evolusjonsmessig, ja ... blindspor.

Men nå mener forskere ved Midwestern University at blindtarmen likevel kan ha en viktig, biologisk funksjon.

Ooops.

Studien har sett på hvordan vedhenget har dukket opp, forsvunnet og dukket opp igjen i pattedyr over en periode på elleve millioner år.

Les også: Klarte verdens fremste nevrologer akkurat å reversere aldring?

FJERNET BLINDTARM: Femten prosent av befolkningen får blindtarmbetennelse i løpet av livet. Oftest er det personer i alderen 10-30 som får sykdommen. De fleste opereres med såkalt "kikkhulls-teknikk". Kilde: NHI.no.

Forskerne oppdaget at organet har utviklet seg minst 29 ganger - kanskje så mange som 41 ganger - og forsvunnet kun tolv ganger.

- Det er et statistisk sett sterkt bevis for at blindtarmsvedhenget har en funksjon. Vi mener vi med sikkerhet kan avkrefte hypotesen om at den er rudimentær, skriver forskerteamet i sin forskningsartikkel.

Det store spørsmålet er da hva blindtarmen er god for?

Forskere har i flere år forsøkt å finne ut hva oppgaven til blindtarmvedhenget er. Den ledende teorien er at den lille avstikkeren er en oase for gode tarmbakterier som hjelper kroppen med å bekjemte en rekke plagsomme infeksjoner.

Les også: Uten mennesker ville hele verden sett slik ut

Ordet blindtarm brukes feilaktig i dagligspråket

Ordet blindtarm blir ofte brukt feilaktig i dagligspråket når man mener blindtarmsvedhenget som sitter ytterst på blindtarmen. Det er i blindtarmsvedhenget man kan få blindtarmvedhengsbetennelse (latin appendisitt), som behandles med kirurgisk fjerning av vedhenget (appendektomi).

Kilde: Wikipedia

En studie fra 2012 støtter denne teorien. Forskerne fant at personer som hadde fått blindtarmsvedhenget fjernet, hadde fire ganger så høy sannsynlighet for å få tilbakefall av infeksjonssykdommen pseudomembranøs kolitt.

Det er en sykdom som rammer tykktarmen, og som gir diaré, feber, kvalme og magesmerter.

Forskerne ved Midwestern har kommet fram til samme konklusjon. De har funnet en sammenheng mellom blindtarmen og immunsystemet - spesielt når det gjelder å skape gode vilkår for tarmbakterier.

Pattedyr på kloden med blindtarmsvedheng har, ifølge forskerne, en høyere konsentrasjon av lymfevev i blindtarmen. To av oppgavene til lymfesystemet er å hindre betennelser og ødelegge mikroorganismer.

De oppdaget også at når et pattedyr først har utviklet et blindtarmvedheng, forsvinner det sjelden igjen.

Den nye studien er ikke et endelig bevis for at blindtarmen er viktig for menneskets immunforsvar, men kan være et skritt på veien til å verifisere teorien. 

Å verifisere teorien er samtidig lettere sagt enn gjort, skriver Science Alert, all den tid de fleste mennesker uten vedhenget ikke lider under plagsomme langtidseffekter. En forklaring kan være at immunsystemet vårt kompenserer for den manglende tarmtappen.

En ting er i alle fall sikkert: Det er for tidlig å avfeie blindtarmen som et blindspor i menneskets evolusjon.

Les også:

Video: Har du sett disse?

Screen9v2

youplay