Beveren var nesten utryddet. Nå kan de komme til å redde verden
Beveren kan spille en viktig rolle i jordens framtid.
Beveren er et fredelig og forsiktig dyr, opplyser Store norske leksikon. Likevel er det mange som har sett den som en pest og en plage: et hinder for tømmerfløting, og en inntrenger som tar seg friheter med å gnage i stykker trær og buskas på privat jord.
Les også: Er det mulig å en evighetsmaskin?
Når den attpåtil har en så flott pels, ble den jaktet til randen av utryddelse. For drøyt 100 år siden var gnageren helt borte fra Norden, annet enn en liten befolkning som holdt stand her i Norge.
Men beveren har både overlevd og spredt seg, og det er flaks – for ifølge flere forskere kan disse dyra være en nøkkel til mer eller mindre å redde verden.
Det er det minst to grunner til:
Stadig flere steder på jorda er rammet av tørke. Bevernes demninger bremser opp vannstrømmen og skaper miljøer der planter og dyr kan blomstre på ny.
Les også: Finnes magi på ordentlig?
Beverdemningene, med de økosystemene som oppstår der, beriker vannet som flyter videre med organisk materiale, og reduserer standen av «oksygen-etende» alger.
Selv om beveren selv har blitt stilt til ansvar for å slippe ut klimagassen metan i atmosfæren, kan dette både gjøre opp for skaden og vel så det.
Ett av stedene som sliter med alvorlig tørke er California, og her er det nå tatt til orde for å la beverne blomstre.
Les også: Visste du at «assassin» betyr hasjrøyker?
Beverne som demmer opp små strømmer skaper små reservoarer, skriver Water Deeply (via Gizmodo). I stedet for at vannet renner unna og flyter rett ut i havet, blir det demmet opp og kan bli liggende relativt stille i månedsvis av gangen. Det skaper, som de skriver, kjølige og rolige kulper der flere typer fisk stortrives. Og samtidig siver vannet ut i jorda i nærheten, og holder den fuktig også gjennom tørre årstider.
Jord som ellers ville tørket og sprukket opp, kan i stedet bli til grønne lunger.
Det andre punktet er hakket mer komplisert, men vel så viktig.
Som Gizmodo forklarer, så har kunstgjødsel gjort sitt for å få oss ut av en knipe: overdrevent jordbruk tømte jorda for nitrogen, og gjorde den mindre og mindre produktiv. Inntil vi fant en god måte å gjenintrodusere det livsviktige stoffet var det stadig mer sannsynlig at vi gikk mot hungersnød.
Les også: Ti løgner du garantert ble fortalt på skolen
Kunstgjødselen har fått opp produktiviteten, men med en bivirkning. Nemlig at den også siver ned i vannet, der det gir en oppblomstring av alger – som trekker oksygenet ut av elver og bekker og sender næringsfattig vann videre ut til hav og sjø. Det er passe dårlig nytt for fisken som prøver å leve der.
Men bakterier i miljøet rundt demningene bryter opp nitrogenet og gjør det om til gass, og kan nesten halvere nivåene i vannet, ifølge en ny studie.
Om beveren er fredelig og forsiktig dyr, kan den dermed også være en flittig liten frelser.
Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:
Romfergens «lillebror» klar for tur til verdensrommet