BBC-fotograf avslører naturprogrammets hemmelige triks

Få dokumentarfilmer har fascinert, blitt hyllet og priset seerne mer de siste årene enn BBCs naturserie Life.

Gjennom TV-serien har seerne fått et unikt innblikk i alt fra dyrelivet på Antarktis til regnskoglivet i Amazonas, alt loset trygt gjennom av den legendariske stemmen til Sir David Attenborough.

Nå er BBC tilbake med en ny naturserie kalt «Life Story». I dokumentaren følger vi forskjellige dyr fra fødsel til død, og de massive utfordringene forskjellige dyr møter gjennom livet. Serien sendes i Norge på den nye TV-kanalen BBC Earth. I forbindelse med lanseringen av kanalen er en av mennene bak kameraet kommet til Norge. 

Naturfotografen Mateo Willis er en veteran i yrket og har arbeidet på en rekke av BBCs naturproduksjoner, blant annet «Frozen Planet», «Human Planet» og «Wild Arabia». Han avslører overfor Side3 litt av hemmelighetene bak det å spille inn en så grundig dokumentert serie som «Life Story».

- En av de vanskeligste utfordringene for å bli en naturfotograf, er at det ikke finnes noen skole for yrket. Du kan ha så mye dyrebart utstyr og fotoskole som du bare vil i sekken, men det er kun gjennom erfaring at du virkelig skjønner hva det koster. Det er mer en livsstil.

- Du må være en person som ikke har noen problemer med å forlate venner og familie i månedvis, for å filme en type fugl du aldri har hørt om, på en plass du aldri har vært, for så å komme tilbake til den virkelige verden og leve normalt. Det kan være veldig vanskelig, forteller Willis, som selv har kone og barn.

Vil gjerne redde dyrene

Han har selv tilbragt ukevis i noen av verdens kaldeste klimaer, kun for å få det ene perfekte bildet.

I «Life Story» tilbragte han blant annet lang tid sammen noen få andre fotografer på Grønland, for å fange noen historiske bilder av hvitkinngås. Foreldre til gåsen er kjent for å bygge redene på klipper, flere hundre meter over bakken for å beskytte eggene mot eventuelle rovdyr. Men når eggene klekkes, kommer ungenes første utfordring: Mens foreldrene kaller på ungene fra bakken, må de nyfødte kaste seg utfor klippen. Ikke alle overlever det flere hundremeter lange fallet, men det er en av naturens grusomme virkeligheter.

Willis innrømmer at en stor bit av ham hadde lyst til å legge vekk kameraet og redde fuglungen.

- Absolutt, men det er en vanskelig problemstilling. På den ene siden vil jeg løpe og redde fuglungen, men på den annen side er dette naturen. Det er slik dyreverden er. Man kan ikke rote til det, påpeker fotografen.

- I tillegg er det en annen viktig ting å tenke på dersom man involverer seg. Hver gang mennesker er i samhandling med ville dyr, vil deres naturlige væremåte bli påvirket, og muligens endret i fremtiden. Vi i BBC har strenge regler for måten vi har lov til å være i kontakt med dyrene og har en profesjonell tilnærming til jobben. Når det er sagt, er det selvfølgelig grusomt å se et egg bli klekket og en unge komme levende ut, bare for at den fuglungen er dø mindre enn 24 timer senere.

Et lite triks

En av grunnene til at BBCs naturserier er så fascinerende, er det faktum at fotografene har en utrolig evne til å komme tett på dyrene. For noen kan nærkontakten virke for godt til å være sant. Påstander om at noen av sekvensene er filmet i fangenskap har versert. For noen år tilbake hevdet også en av naturfotografenes egne, briten Doug Allen, at mange av BBCs scener med mindre dyr var filmet i dyreparker.

Så er det noen triks som lurer seerne?

- Det er ingen triks eller noe som er filmet i en dyrepark i serien. Ting er filmet ute i det fri, men jeg skal avsløre én ting: Det man ofte gjør når man skal filme mindre dyr og insekter, er at man lager et naturlig og kontrollert område hvor man kan observere og følge dem. I serien er det blant annet et klipp av en edderkopp som løper over bakken. Det man gjør her, er at man "bokser inn" edderkoppen på et mindre område og filmer den der. Med andre ord kan man si at lokasjonen er konstruert, men ikke oppførselen til objektet, forklarer australieren.

Willis forteller videre at det kontrollerte området fortsatt er så stort at edderkoppen ikke føler seg truet eller oppfører seg annerledes uten kameraene til stedet. Grunnen til at man gjør det slik er spesiell:

- Det ironiske med å filme dyr i naturen er at jo mindre dyret er, jo vanskeligere er det og jo mer utstyr trenger man for å filme det naturlig. Skal man filme en edderkopp, trenger man så mye utstyr at man kunne fylt opp en varebil. Det er umulig å gå ut i naturen og bare håpe å få fanget et lite dyr på film. Det man må gjør er å gjenskape miljøet og så la dyret oppføre seg naturlig, mener fotografen.

Stirret døden i hvitøyet

Om det ikke er noen skole å gå på for naturfotografer, er det én viktig egenskap man trenger for å bli god i yrket, skal vi tro Willis.

- Tålmodighet, uten tvil! Det å måtte holde seg våken i titalls timer for å filme dyrenes naturlige døgnrytme, kan være en stor utfordring. Den andre egenskapen man burde ha, er interessen for naturen. Før man begir seg ut på oppdrag bruker vi flere uker på å gjøre research. Vi snakker med forskere, leser faglitteratur, studerer tidligere dokumentarer, prater med lokale personer i området og andre fagpersoner, forteller australieren til Side3.

Mye research til tross, det å være naturfotograf er ingen spøk. Willis forteller at han har vært i potensielle livstruende situasjoner. Under innspillingen av et innslag med seler for noen år tilbake kunne det gått virkelig ille.

- Vi skulle filme seler i parringsseongen, og befant oss på en strand med flere hundre parringskåte mannlige seler fulle av testosteron. Seler er mye raskere på land enn man gjerne tror. Så med ansiktet plantet i linsen, må jeg plutselig bevege meg bakover da en sel vi filmer begynner å bevege seg mot oss. Det jeg ikke vet, er at det bak oss har kommet tre andre mannlige seler, som alle er klare for kamp, forteller fotografen engasjert.

- De var som hissige rottweilere som alle bjeffet mot meg. Munnen deres er i tillegg så infisert at dersom du blir bitt, vil du få koldbrann. På dette tidspunktet befant vi oss fem-seks timer med båt unna nærmeste sykehus. Slike situasjoner er umulig å forberede seg på og alle sikkerhetsplaner som er lagt, forsvinner ut av vinduet på et sekund. Det handlet virkelig om liv og død. Heldigvis kom en av mine kollegaer meg til unnsetning, og vi fikk holdt selene på avstand til vi kom oss unna. Men jeg var virkelig livredd.

Til tross for mange år på baken i snø, regn og sol med kameraet på skulderen og ofte døden i hvitøyet, elsker naturfotografen jobben sin. Men ferdig utlært, blir han aldri.

- Etter hvert som tiden går, utvikler man en slags intuisjon og følelser på dyrs oppførsel og hvordan man skal formidle deres historie best mulig.  Denne intuisjonen bruker man et liv på å utvikle. Det er et tøft og krevende yrke, men veldig givende. Det er verdens beste jobb, avslutter Willis.

«Life Story» sendes søndager klokken 18:00 på BBC Earth.