Det norske Bermuda-triangelet: Båtfolk forsvinner sporløst i norsk ferieparadis
«Kvåsen-triangelet» kalles den norske versjonen av Bermuda-triangelet på folkemunne. I området rundt Kvåsefjorden på Sørlandet har flere småbåter forsvunnet.
Kvåsefjorden skys som pesten av mange lystbåtførere. Selv på stille dager kan vannet plutselig forsvinne, og du ser flere meter rett ned på havbunnen – eller det spruter en geysiraktig vannstråle høyt til værs.
De fleste som krysser Kvåsefjorden merker ikke annet enn den spesielle strømmen og de særegne bølgene. På østsiden av Kvåsen begynner Blindleia, mens man vestover kan seile trygt innaskjærs nesten halvveis til Mandal. Men mang en lystbåtfører har trukket et lettelsens sukk når strekket er passert.
For siden 1967 har havet på grensen mellom de gamle fylkene Aust- og Vest-Agder slukt småbåter med i alt syv personer om bord – uten at vrakrester eller andre spor er funnet etterpå. Flere andre havarier har skjedd.
3. mars 1886 forliste kystruta D/S «Stavanger» på Kvåsen underveis fra Kristiansand til Kristiania. Én passasjer omkom.
Også andre skip har forlist her, men på bunnen ligger nesten ikke vrakgods igjen. Bare spor av kleberstein og brynestein fra Telemark er funnet.
For her forsvinner ting.
Men også inne i sundene er forholdene spesielle. Noen kabellengder fra Kvåsen hadde lenge skoleskipet «Sjøkurs» sin hjemmebase. Selv med baugpropell hadde den tidligere hurtigruta «Ragnvald Jarl», herdet av utallige turer opp og ned kysten i all verdens uvær, så store problemer med å komme til kai at kaptein Bjørnar Rimereit nesten gruet seg.
– De gamle fra området forteller at dersom du mister noe i sjøen her, så dukker det opp på Jæren, fortalte han før veteranskipet ble tauet til Polen etter utbruddet av pandemien.
Fant druknet syvåring
Vi Menn intervjuet i 2019 den da 74 år gamle fiskeren Birger Tønnesen som har i en årrekke hadde base på Vestre Randøya, rett innenfor Kvåsen. I 1991 var hans lokalkunnskap medvirkende da to av fire omkomne ble funnet etter at en sjark forsvant.
Da den 21 fot store plastsjarken forsvant søndag 14. april 1991, var været pent med østavind som frisknet på utover formiddagen.
– I slikt vær er farvannet ut fra Stanggapet et av de farligste i hele landet. Sjøen blir kjapt veldig krapp. Da kan det være livsfarlig å komme for nær grunnene, advarer fisker Tønnesen.
Mens letemannskapene og redningsskøyta konsentrerte seg om å undersøke områdene midtfjords, valgte Tønnesen å følge et strømskille utover og vestover Kvåsefjorden.
– Vi fant henne ganske langt ute, hun lå i rasla, som vi lokalt kaller disse strømskillene, forteller Tønnesen. Både den syv år gamle piken og hennes mor var iført redningsvest. To menn hadde også vært om bord. De brukte ikke vest og er senere aldri blitt funnet.
I Kvåsefjorden har Tønnesen lenge været lommekjent, med stor respekt for naturkreftene som resultat:
– Når strømmen går som verst der ute, kan du bare glemme å finne igjen teine-dobbene. Garnene vever seg sammen. Du kan se den sterke strømmen med det blotte øyet.
Avansert leting
De fire om bord i sjarken til den særdeles fiskeglade malermesteren Arne Walther Moe (47) hadde familiehytte på Sodefjed hytteområde.
– Han førte fangstbok, forteller datteren Henriette.
– Han hadde satt fem garn, men bare fått trukket tre av dem før helgen. Søndag skulle han ut og finne de to siste, trolig i området rundt Torsøya og Vester Svarten, sier hun. Mange ville være med, bare fire fikk plass ombord
Da sjarken la ut fra land, var 31 år gamle Maj Britt Marum, populær programleder på lokalradioen Radio Sør, ombord, sammen med datteren Nina Marum Andersen. Pappa Torstein Andersen ble igjen på land. Med på turen ble også hyttenabo Øystein Nilsen (34) som hadde brukt hele vinteren på få hytta ferdig.
Øystein Nilsen var også ivrig i miljøet rundt den da relativt nyåpnede Sørlandets Travpark. Søndag 14. april dukket ikke den ellers så pålitelige karen opp på travbanen, til kollegenes store overraskelse. Ingen forbant Nilsens fravær med et par Sea King redningshelikoptre som fløy forbi, rett syd for travbanen.
Leting pågikk langs land og utover i Skagerrak og Nordsjøen i dagevis. Tre redningshelikoptre var med i den mest hektiske letefasen.
Kort tid senere kom også minesveiperen KNM «Sarpen» og marinejageren KNM «Tana» for å saumfare Kvåsen. KNM «Tana» tok i bruk både miniubåt og avansert Nato-utstyr, som angivelig skulle klare å finne en femkroning på 115 meters dyp.
Selv om myntene var store i 1991, fant marinen ingen ting. Både Forsvaret og politiet var forundret over at de ikke så snurten av for eksempel båtmotoren eller redskaper, men at alt syntes slukt av sjøen.
Begge mistet fedrene
En av de siste dagene i april i 2019 tok Henriette Moe med Vi Menn til Kvåsefjorden der pappaen hennes druknet. Med på turen var 64-årige Roy Vatne fra Vennesla. 24 år før sjarken til Henriettes far forsvant, opplevde Vatne en ulykke med skremmende mange likhetstrekk.
Også denne tragedien skjedde på en søndag, 8. oktober 1967. Den da 12 år gamle Roy var sammen med sin bestefar, far, onkel og fetter for å gjøre hytta vinterklar. Hytta ligger på fastlandet innenfor Ramsøya på østsiden av Kvåsefjorden. Etter at hytta så å si var stengt ned, skulle pappa Einar Vatne (36), onkel Arne Honnemyr (28) og fetter Svein Vatne (22) ta en siste fisketur.
Roy husker fortsatt mange detaljer fra denne høstdagen for 52 år siden:
– Fjorden var blikk stille, minnes Roy på betongbrygga i Tangbukta, rett nedenfor hytta som fortsatt er i familiens eie.
«Synkefri»
Med fast stemme og klart minne fortalte Roy om at han og bestefaren vinket de tre andre av gårde da de dro ut i en 17 fots Herwa Plastbåt, en speedbåt som visstnok skulle være synkefri.
– Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke ble med, men sånn ble det i hvert fall, saRoy.
Da kvelden kom uten at de tre i båten vendte tilbake, slo bestefaren alarm. Via en lokal fisker ble både lensmannen og andre fiskere varslet.
– Etter kort tid vrimlet båter på fjorden på leting etter de savnede. Selv kjørte vi rundt holmene og lyste med kraftige billykter som vi ellers brukte til å grave krabber med. Vi ropte og ropte, uten å få svar. Jeg var helt sikker på at de hadde fått motorstopp og lå og drev eller at de hadde kommet seg inn på en holme, fortalte Roy.
Neste morgen ble helikopter satt inn i søket. Også dykkere gikk i dypet for å lete. Fra synske personer strømmet meldinger og råd til letemannskapene. Anna Elisabeth Westerlund, datidens mest berømte klarsynte medium, kom med anvisninger – og letemannskapene fulgte opp.
Men ingen fant spor etter hverken båten eller de tre mennene om bord.
Roy var hele tiden overbevist om at de ikke hadde lett på riktig sted.
– Det var like blikkstille og gode leteforhold både mandagen, tirsdagen og onsdagen. Da kom lensmannen hjem til oss om kvelden og fortalte at de innstilte letingen, fortalte Roy Vatne til Vi Menn i 2019.
Vatne husker at han etter ulykken fikk høre en rekke teorier om hva som kunne ha hendt. Både UFO’er og sovjetiske ubåter inngikk i teoriene.
– Jeg måtte slå med til tåls med at det rett og slett ikke finnes noen forklaringer på hva som skjedde, sa Roy.
– Så lenge ingen ting fra båtene noen gang ble funnet, forblir forsvinningen et mysterium.
I setene om bord lå puter som også kunne brukes som redningsvest. Men heller ikke disse ble funnet.
Nato-utstyret måtte gi opp
Heller ikke fra sjarken til faren til Henriette Moe mer enn de to omkomne funnet.
– Pappa var en veldig sjøvant kar. Han hadde både VHF-radio og nødraketter om bord. Min teori er at forliset skjedde veldig raskt og at de to mennene ble fanget inne i båten, sier Henriette Moe.
Like fullt er forliset et uløst mysterium uten noen som helst ledetråder den dag i dag.
− Havet reiser seg
– Ulykkene er store mysterier, sier Odd Kjell Abrahamsen (81).
Den nå pensjonerte politimannen Odd Kjell Abrahamsen var vaktsjef på Kristiansand politikammer da sjarken forliste i 1991. Han var også på jobb i 1967 da de tre venndølene forsvant.
Abrahamsen minnes at det var spesielt merkelig at den omkomne jenta ble funnet så langt ute fra stedet hennes mor ble oppdaget.
− Kvåsen har så spesielle forhold at jeg selv bare krysser den i maksvær, sier Abrahamsen.
Han forteller at det i hans tid i politiet ble funnet savnede personer fra Kristiansand-området både i Danmark, Østfold og på Vestlandet.
På begynnelsen av 2000-tallet forsvant en undervannsdrone fra US Navy under en øvelse i Kristiansandsfjorden. Noen uker senere ble den skylt i land på Solastranden. Dette forteller mye om de sterke og vilkårlige strømforholdene i området.
Også Dagens Næringsliv-journalist Harald Berglihn, ivrig dykker og hobbyfisker med hytte i nærheten, har dyp respekt for Kvåsen. Han passer seg spesielt for å kjøre inntil brottene etter uvær.
− Da har jeg observert hvordan dønninger fra havet kommer innover, tilsynelatende store og rolige, før de plutselig reiser seg opp og brekker høyt oppe i lufta. Får du en slik bølge over båten, så bye, bye! Én av dem er nok, forteller han.
Mulig forklaring
Ekstrem strøm og et voldsomt kupert undervannslandskap er den sannsynlige forklaringen på bølgefenomenene i Kvåsen, mener de som antas å ha greie på det. Særlig i den ytterste delen av den åtte kilometer lange fjorden oppfører vannmassene seg som mest forhekset.
Midtfjords går fjorden i ei renne med dybder ned til nesten 140 meter. I gamle dager trålet man reker her. De tre første kraftkablene som ble lagt mellom Norge og Danmark, ligger også her. Rundt dypvannsområdet stikker bratte skråninger opp. På relativt få meter kan dybden variere med opptil 100 meter.
Lokalkjente beskriver fenomener som dukker opp uten forvarsel. Svogeren til Roy Vatne, hvis far forsvant i området, Knut Sigurd Lian, forteller at han og en kamerat for få år siden så rett ned på tørrlagt havbunn der det vanligvis er minst fire meter dypt.
