Z for zombieepidemi

World War Z - USA 2013

Regi: Marc Forster Med: Brad Pitt, Mireille Enos, James Badge Dale, Julia Levy-Boeken, Eric West, Matthew Fox, David Morse

Aldersgrense: 15 år

De levende døde har lenge herjet populærkulturen. Ikke bare vampyrene, men også zombiene – som zen i denne filmens tittel står for. Tidligere var de en seig gjeng som sakte, men sikkert slepte seg bortover med sterk sult for menneskekjøtt og gjerne menneskehjerne. Men fra og med Danny Boyles «28 dager senere» har farten deres økt betraktelig, noe som på ingen måte har gjort dem mindre faretruende.

Så også i storfilmen «World War Z», hvor Brad Pitt (som har vært med å produsere filmen gjennom sitt selskap Plan B) spiller den tidligere FN-etterforskeren (et yrke som virker noe mer Indiana Jones- og James Bond-aktig i denne filmen enn det sannsynligvis er i virkeligheten) Gerry Lane. Han har trukket seg tilbake for å nyte for et rolig familieliv – men akkurat når man tror man er ute, har de det som kjent med å dra deg inn igjen.

En morgen Gerry og familien havner i et uoversiktlig trafikkaos, viser det seg nemlig å skyldes noe enda mer skremmende enn røde lys og hissige pendlere – nærmere bestemt utbruddet av en mannevond virusepidemi som gjør at alle som bites blir til zombier. Gerrys gamle kunster er dermed sårt tiltrengt hos det lille som er igjen av USAs myndigheter, som tilbyr familien hans sikkerhet mot at Gerry tar turen ut i den så godt som fullstendig infiserte verden for å finne smittens opphav.

«World War Z» kan minne en del om både tidligere nevnte «28 dager senere» og «I am Legend», men også epidemithrilleren «Contagion» og BBC-serien «Survivors», da man får et visst innblikk i styresmaktenes forsøk på å håndtere den stadig eskalerende situasjonen. Skildringen av visse nasjoners strategier i så måte er blant filmens originale sider, sammen med den potensielle løsningen som utkrystalliserer seg etter hvert.

Likevel er dette først og fremst en klassisk zombiefilm, om enn med større budsjett og flere digitaleffekter enn man er vant med innen sjangeren. Som grøsserfenomen adresserer zombiene vår frykt for sykdom, døde kropper og primale drifter, samt redselen for å miste vår individualitet og menneskelighet. Alt dette vet regissør Marc Forster («Monsters Ball», «Drageløperen», «Quantum of Solace») og hans manusforfattere å benytte seg av, men de kunne gjort mer ut av det åpenbare potensialet for samfunnskritikk som også følger med denne typen vandøde. Men igjen, dette er en Hollywood-storfilm.

Historien skjemmes litt av i overkant mange folk som gir Gerry akkurat den informasjonen han trenger underveis, men vi henger likevel med på ferden med det man med en gammel floskel gjerne kaller skrekkblandet fryd. Hovedrolleinnehaver Brad Pitt er som alltid severdig og vel så det, selv om rollefiguren hans hadde kledd å være mindre feilfri. Slik sett er den kvinnelige, israelske soldaten han allierer seg med en mer interessant karakter man ikke har sett for mange av tidligere.

«World War Z» er basert på en bok av Max Brooks (sønn av Mel Brooks og Anne Bancroft), som angivelig består av intervjuer med overlevende. Filmen hadde utvilsomt vært mer nyskapende dersom den var mer tro mot dette forelegget, men da ville vi nok gått glipp av mange storslåtte scener og muligens endt opp med et mindre filmatisk produkt. Og det er unektelig gledelig å kunne konstatere at de levende døde også har livets rett i en skikkelig stor Hollywood-film, der de tidligere helst dukket opp i mer moderat budsjetterte produksjoner. En skrekkblandet glede, da altså.