«You wanted the best, you got the best»

Kiss er snart aktuelle igjen med et nytt album, og vi feirer det med en gjennomgang av deres viktigste utgivelser til nå.

Kiss (1974)

Dette albumet kom ut litt over ett år etter at Kiss ble et band. På releasefesten for albumet så opptrådde Kiss med sin sminke og sitt - for den tiden - relativt utradisjonelle sceneshow. Plateselskapet til Kiss, Casablanca Records, hadde da en kontrakt med Warner om distribusjon av selskapets plater. Etter at Warner så showet til Kiss så truet det store plateselskapet med at om ikke Kiss fjernet sminken så ville ikke selskapet markedsføre platen. Kort tid etter utgivelsen av albumet så ble kontrakten oppsagt. Kiss beholdt sminken.

Kiss solgte rundt 75 000 eksemplarer av den første utgaven, og albumet nådde opp til en 84.plass på Billboards albumliste. Singelen «Kissin' time» nådde en 83.plass på singellistene. Alle låtene på albumet var skrevet av bandet, med unntak av singelen. Singelen var ikke med på originalutgaven av albumet, men etter at plateselskapet var misfornøyd med salget så beordret Casablanca Kiss i studio igjen for å spille inn en hit. Albumet ble gitt ut på nytt med singelen noen måneder etter originalutgivelsen.

Kun to låter var skrevet av Stanley/Simmons: Strutter og 100,000 years. Ace Frehley skrev Cold Gin, Paul Stanley skrev Firehouse, Let Me Know og Black Diamond, Gene Simmons skrev Deuce og Nothin' to Lose mens hele gruppa skrev Love Theme from Kiss.

Hotter Than Hell (1974)

Skuffet over salget av sitt første album (både plateselskap og gruppe) så løp Kiss i studio igjen. Kun 8 måneder (og innspilt i august 1974) etter sin første utgivelse kom det andre albumet. På grunn av at Casablanca hadde mistet sin distribusjonsavtale med Warner så solgte Hotter Than Hell enda dårligere enn det første albumet.

Albumet inneholder to låter skrevet av Ace Frehley alene (Parasite og Strange Ways), tre av Stanley (Got to Choose, Hotter Than Hell, Mainline) og to av Simmons (All the Way, Watchin' You). Simmons skrev Goin' Blind sammen med Stephen Coronel (som Simmons kjente fra Wicked Lester), og Ace Frehley/Paul Stanley skrev Comin' Home.

Singelen fra albumet var Let Me Go Rock'n Roll. Singelen kom ikke inn på topp 100, og albumet kom kun inn på en 100. plass og aldri høyere.

Dressed to Kill (1975)

At Casablanca hadde tro på Kiss var det ingen tvil om. Selv om de to første forsøkene med utgivelser fra Kiss ikke hadde gitt inntektene man håpet på sendte man gruppen i studio igjen. Casablanca var da i en så dårlig finansiell situasjon at man nesten ikke hadde noe valg. Faktisk hadde plateselskapet så dårlig råd at det var sjefen selv i selskapet som produserte albumet, Neil Bogart. Man hadde rett og slett ikke råd til å hyre inn en produsent.

Platen ble spilt inn i februar i 1975, litt over tre måneder etter den forrige utgivelsen fra Kiss. Coveret viser Kiss i dress, men det var faktisk bare Peter Criss som eide en. Resten ble lånt av manager Bill Aucoin.

Paul Stanley skrev Room Service, C'mon and Love Me, Anything for my Baby og Love Her All I Can for albumet, Frehley skrev Getaway mens Simmons skrev Two Time. Stanley/Simmons skrev Rock and Roll All Nite og Frehley/Stanley skrev Rock Bottom. Stephen Coronel var også med på låtskriversiden sammen med Simmons her på She.

Albumet kom opp på en 32.plass på Billboard-listen. Takket være et genialt trekk av plateselskapet litt senere på året. Singlene fra albumet C' mon and Love Me og Rock and Roll All Nite kom ikke inn på hitlistene.

Alive! (1975)

Våren og sommeren 1975 så var det manager Bill Aucoin som holdt Kiss i gang ved å la gruppens utgifter settes på hans kredittkort. Casablanca var også nærmest konkurs etter å ha gitt ut et dobbeltalbum med Johnny Carson.

Casablanca og Kiss satset derfor alt på et kort: At livebandet Kiss, som hadde suksess på scenen hver gang de spilte, skulle selge mye av et livealbum.

Gamblingen ga gevinst. Alive! ble en suksess og endte helt oppe på en 9.plass på Billboard-listene (ikke dårlig for et dobbeltalbum), singelen fra livealbumet «Rock and Roll All Nite» kom helt oppe på en 12.plass. Noe som også førte til økt salg av deres studioalbum som kom tidligere samme år.

Albumet er for øvrig det Kiss-albumet som er solgt mest noensinne. Ni millioner eksemplarer er solgt av Alive!

Destroyer (1976)

Med penger på konto for plateselskap og gruppe ble det neste studioabumet en storsatsing. For første gang brukte man litt lenger tid enn et par uker på innspillingen og en storprodusent ble hyret inn. Mannen var Bob Ezrin, som da tidligere hadde produsert album for Alice Cooper (School's Out, Billion Dollar Babies og Welcome to My Nightmare blant annet), Aerosmith (Get Your Wings) og Lou Reed (Berlin).

Ezrin innførte en streng studiodisiplin og tok også guttene i gruppa med på leksjoner i musikkteori. Paul Stanley kalte det senere for en musikalsk boot camp, men mente det var akkurat det gruppen trengte. Ett medlem var ikke like glad for disiplinen, Ace Frehley, noe som førte til at Ezrin hyrte inn gitaristen Dick Wagner (som spiller soloen på Sweet Pain og den akustiske gitaren på Beth).

Albumet solgte opp mot 850 000 eksemplarer da det ble gitt ut, mer enn de tre første studioalbumene til sammen. Albumet gikk opp til en 11.plass på hitlistene, men ingen av singlene fra albumet klarte å fyre opp salget noe særlig mer (Shout it Out Loud, Flaming Youth og Detroit Rock City." Helt til radiostasjonene begynte å spille baksiden på den siste singelen. Låten var Beth. I august kom så Beth som egen singel og ga gruppen deres første topp 10-hit.

På albumet fikk Kiss hjelp til låtskrivingen av Bob Ezrin, men også andre eksterne.

PS! De to guttene som snakker på God of Thunder er David og Josh Ezrin, sønnene til produsenten.

Rock and Roll Over (1976)

I løpet av to år hadde Kiss kommet med fem album da dette kom, det sjette. Produsent denne gangen var Eddie Kramer (som også produserte Alive!). Albumet ble spilt inn på noen få uker i september i 1976 og flere av låtene var skrevet sammen med Sean Delaney. Delaney var en svært viktig figur for Kiss og var involvert på omtrent alle områder i Kiss sin tidligere historie - fra å være sjåfør til å hjelpe dem med koreografi på scenen og være roadie.

Singelen fra albumet var Hard Luck Woman, som kom inn på topp 20 i USA.

Love Gun (1977)

Rock and Roll Over ble gitt ut i november i 1976, et halvt år senere var Kiss nok en gang i studio med Eddie Kramer og den 17.juni 1977 ble dette albumet gitt ut. Albumet er spesielt av flere grunner, men kanskje mest av alt fordi det startet noe som Kiss har blitt kjent for: Salg av Kiss-greier. Inne i coveret var det nemlig en Kiss Love Gun som man kunne lage selv og et bestillingsskjema for å kjøpe Kiss-ting. Akkurat der er resten historie. Du kan nå kjøpe Kiss-likkiste...

Dette er også det siste albumet hvor alle medlemmene i Kiss spiller på alle låtene.

En liten morsom historie fra sangene på dette albumet er at en gitarist ved navn Eddie og en trommis ved navn Alex spilte på demoen til Christine Sixteen sammen med Gene Simmons. Etternavnene til de to er Van Halen.

Albumet nådde en fjerdeplass på Billboard-listen. Ingen av singlene ble store suksesser (Christine Sixteen, Love Gun og The She Kissed Me).

Alive II (1977)

Love Gun kom i juni, i oktober kom dette livealbumet. Eller det var litt av begge deler, den fjerde siden på LP-utgivelsen var nemlig nye studioinnspillinger (All American Man, Rockin' in the USA, Larger Than Life, Rocket Ride og Anyway Yiu Want Me).

Albumet endte på en 7.plass på listene i USA og singelen Rocket Ride endte på en 39.plass.

På coveret til platen står det Ace Frehley spilte gitar på studioinnspillingene, men da den remasterede utgaven kom i 1997 så ble det offentlig at det var Bob Kulick som spilte på tre av låtene og at Paul Stanley spilte alle gitarene på Anyway You Want It. Frehley sang og spilte på sin egen låt, Rocket Ride.

Double Platinum (1978)

Normalt ville man ikke tatt med et samlealbum på en liste over utgivelser, men dette er et spesielt samlealbum. Nesten alle låtene er remikset og skiller seg kraftig fra originalene. Flere av låtene fikk deler tatt ut mens for eksempel Black Diamond ble restrukturert. Strutter fikk en ny beat (og ble kalt Strutter'78).

Albumet ble gitt ut den 2.april 1978 og kom opp til en 22.plass på hitlistene i USA.

Paul Stanley, Ace Frehley, Gene Simmons, Peter Criss (1978)

Disse «solo»albumene kom den 18.september i 1978. Vi setter solo i anførselstegn for det er ingen tvil om at de fire platene var Kiss-produkter. Paul Stanley produserte sitt eget album, mens Sean Delaney hjalp til på Simmons album, på Frehleys var Eddie Kramer med og Peter Criss-albumet ble produsert av Vini Poncia.

Albumene til Frehley og Simmons solgte best, men ingen av de fire albumene ble store suksesser.

Dynasty (1979)

Dette albumet ble markedsført som et comeback siden gruppen ikke hadde gitt ut studioalbum siden 1977. Produsent var Vini Poncia (som også hadde produsert soloalbumet til Peter Criss og hadde lenge samarbeidet med Ringo Starr).

På albumet fikk Kiss hjelp av flere låtskrivere, blant annet Desmond Child som var med på å skrive I Was Made for Lovin' You som fikk en 11.plass på Billboard-listene.

Etter at Peter Criss hadde vært i studio for å levere sin del av spillingen til albumet på trommer så mente produsent Poncia at det var for dårlig og hyret inn Anton Fig, som hadde spilt på Ace Frehleys soloalbum, til å spille trommer på låtene. Han spiller på alle låtene med unntak av Dirty Livin' som Peter Criss skrev og sang.

Albumet kom helt opp på en 9.plass på Billboard-listene.

Unmasked (1980)

Dette var det siste albumet som hadde den offisielle gruppesammensetningen Criss, Frehley, Simmons og Stanley. Peter Criss spilte dog ikke på albumet, det var det Anton Fig som gjorde. Før turneen ble Eric Carr hentet inn som trommis i bandet.

Produsent var nok en gang Vini Poncia i det som på mange måter var en oppfølger til discolåten I Was Made For Lovin' You fra det forrige albumet. Dette er et av de albumene som har låter som sjeldnest spilles live av Kiss. Albumet var også det første som ikke fikk platina-status i USA ved sin utgivelse siden 1975, og bandet spilte kun en konsert i USA.

Music from "The Elder" (1981)

Før dette albumet var Kiss i en ganske utfordrende situasjon. På den ene siden hadde man stor suksess i Europa og Australia, men man mistet mye av fanbasen i USA. Peter Criss hadde gitt seg og gruppen mente at noe måtte gjøres musikalsk.

Man hyrte derfor inn Bob Ezrin, som i mellomtiden etter hans forrige produsentjobb for Kiss hadde produsert Pink Floyds The Wall. Målet var å lage et modig verk som ville få folk til å bli oppmerksomme på gruppen igjen.

Under innspillingen av albumet ble Ace Frehley irritert på den retningen bandet gikk, men ble nedstemt to mot en (Carr var ikke et gruppemedlem, men ansatt i Kiss). I 1981 kom albumet ut til positive omtaler, men slakt av fansen.

Albumet kom til en 51.plass på amerikanske lister. Gruppens medlemmer og Bob Ezrin har senere sagt at albumet var en tabbe. Ezrin har faktisk unnskyldt seg med at han fikk litt for høye tanker om hva han kunne gjøre siden han hadde blitt avhengig av kokain.

Creatures of the Night (1982)

Målet med dette albumet var å gå tilbake til hardrock-røttene til Kiss. Man hyrte inn produsent Michael James Jackson og fikk en ny gitarist på plass: Vinnie Vincent. På coveret til platen ser man ansiktet til Ace Frehley, men han spiller ikke på albumet. En annen gitarist skulle egentlig ta over, men han ble overtalt til å fortsette i sitt gamle band (han heter Eddie van Halen).

Albumet ble ingen storsuksess som bandet hadde håpet på og deres USA-turne ble en flopp. Albumet er nå regnet som et av de beste fra gruppa.

Lick it Up (1983)

Hva kunne Kiss så gjøre for å få oppmerksomhet? Jo, man kastet maskene. Vinne Vincent var også et nytt medlem, men ikke helt offisielt. Han skrev aldri en kontrakt med gruppa og under turneen for albumet ble han uvenner med spesielt Paul Stanley. Han ble sparket etter Europa-turneen for albumet, men ble hyrt inn igjen til USA-turneen. Han fikk på nytt sparken etter et show i Canada.

Albumet nådde en 24.plass på hitlistene i USA. Singelen Lick it Up kom på en 66.plass.

Animalize (1984)

Før dette albumet ble spilt inn så ble Mark St. John hyret inn som gitarist i det som ble hans eneste album etter at han måtte gi seg halvveis ut i turneen for albumet på grunn av sykdom. Paul Stanley var for øvrig produsent på albumet som klatret helt opp en 19.plass på hitlistene i USA mye på grunn av singelen Heaven's on Fire.

Bruce Kulick spilte gitar på to av låtene (Murder in High Heels og Lonely is the Hunter)

Asylum (1985)

Bruce Kulick ble Kiss sin nye gitarist før dette albumet som ble produsert av Stanley og Simmons. Kiss var nå godt plassert i glam/hår-metallbevegelsen på åttitallet og albumet nådde opp til en 20.plass på amerikanske lister.

Singelen fra albumet var Tears are Falling.

Crazy Nights (1987)

Dette albumet var den største suksessen for Kiss i USA på åttitallet, og klatret helt opp på en 18.plass å amerikanske lister. Pausen mellom det forrige albumet og dette skyldtes at Gene Simmons ville prøve seg som skuespiller og produsent.

Produsent på albumet var Ron Nevison (som hadde jobbet med Led Zeppelin, Meatloaf og Ozzy Osbourne).

Låten Crazy, Crazy Nights ble ingen hit i USA men ble den største hiten noensinne for bandet i Storbritannia (4.plass).

Hot in the Shade (1989)

Dette er faktisk det albumet med flest låter på av alle albumene til Kiss (15). Det er inkludert en låt skrevet av Michael Bolton... Tommy Thayer var med på å skrive to av låtene på albumet.

Albumet kom opp til en 29.plass i USA, mens singelen Forever nådde en 8.plass på Billboard Hot 100.

Revenge (1992)

Eric Carr døde i 1991 og ble erstatter med Eric Singer som hadde spilt med Black Sabbath og Alice Cooper. Man hyrte nok en gang inn Bob Ezrin for å gjøre noe nytt med Kiss, og albumet ble hardere enn gruppen hadde vært på lenge.

Albumet er også spesielt fordi Vinnie Vincent var med igjen som låtskriver. Etter sigende fordi han kom til bandet og unnskyldte seg for sin egen oppførsel. Albumet kom helt opp på en 6.plass i USA.

Unholy som singel ble faktisk en nummer 2-hit i Norge...

Carnival of Souls: The Final Sessions (1997)

Dette albumet var Kiss med Paul Stanley, Gene Simmons, Bruce Kulick og Eric Singer. Egentlig skulle dette være en utgivelse fra Kiss, men etter at gruppen (det vil si Simmons og Stanley) ville satse på en gjenforening av bandet ble denne innspillingen gitt ut som en sammenrasket utgave av innspillinger gjort i studio. Albumet skulle egentlig ha kommet i 1995, men på grunn av gjenforeningen kom det ikke før i 1997 etter at albumet hadde blitt en av de mest populære bootleggene som var tilgjengelig.

Psycho Circus (1998)

Gjenforeningsalbumet kom i 1998. Offisielt av alle de fire originale bandmedlemmene på alle sanger, men fakta var at Tommy Thayer spilte gitar på alle låtene utenom Into the Void og You Wanted the Best og Kevin Valentine trommer på alle låtene unntatt Into the Void.

Produsent var Bruce Fairbain (Bon Jovi, AC/DC). Albumet nådde en 3.plass i USA.

Sonic Boom (2009)

Det foreløpig siste albumet til Kiss. Gruppens medlemmer på denne utgivelsen var Paul Stanley, Gene Simmons, Tommy Thayer og Eric Singer.

Albumet kom helt opp til en 2.plass på amerikanske lister.

Albumet "Monster" skal komme våren 2012.

Kommentarer:

Alive III kom i 1993. Vi har ikke med det på vår oversikt over. Albumet endte på en 9.plass på amerikanske lister. I tillegg har man gitt ut Kiss Unplugged (1996), You Wanted the Best, You Got the Best (1996), Kiss Symphony: Alive IV (2003) som livealbum.