Will Smiths hjerne er alene

I am Legend – USA 2007. Regi: Francis Lawrence. Med: Will Smith og Alice Braga.

Aldersgrense:15 år.

Dette er tredje gangen det lages film av boken til Richard Matheson fra 1954. Vitenskapen har feilet og en mann prøver fortvilt å kurere en liten rest av menneskeheten som har utviklet en aggressiv form for rabies. 90 prosent av befolkningen har allerede bukker under. De andre er enten immun eller fått lysten på blod.

I New York finner vi Robert Neville og året er bare 2012. Han har vandret rundt i byen i tre år, helt alene. Vel og merke om dagen, for om natten er det blodtørstige mennesker som regjerer i gatene.

Det er et stykke mellom hver katastrofefilm, men denne har i tillegg tatt med seg noen lite troverdige monstre på veien. Effekten er ganske åpenbar, men i dette tilfellet får et virus på avveie noen mennesker til å klatre opp husvegger, enorme krefter og i tillegg til noen andre dyriske instinkter. Rabies hadde vært greit nok, men her er alt så jævlig overdrevet. Noe som er særdeles synd, siden det er så mye annet som fungerer bra. En gjengrodd storby og den ensomheten vår vitenskapelige venn opplever, kunne vært gjort så mye bedre.

Filmens monstre er ikke zombier, men tanken går med en gang til denne avarten av noen grøssere. «I am Legend» er i så fall bare en mer avansert og sofistikert variant av sjangeren. Dette blir et eksempel på hva store budsjett kan utrette, men ikke noe mer.

Ellers er jo Will Smith igjen litt mer slitsom enn hva godt er. En god actionhelt er han og de vitenskaplige innslagene er av det enkle slaget, men det blir litt patetisk å se den tidligere tv-stjernen prøve seg på de psykiske problemene som dukker opp av ensomheten og noen traumatiske hendelser. Han blir mer helt enn noe annet, og det for noen som han ikke tror lever.

Underholdene er det, men selvmotsigelsene er mange og referansene til guds skaperverk og ground zero ødelegger mye av opplevelsen.