Wernher von Braun - 100 år

23. mars er det 100 år siden den tyske raketteksperten Wernher von Braun (1912–1977) ble født. Von Braun og russiske Sergei Korolev (1907–1966) var de to som mer enn noen annen fikk betydning for romalderens begynnelse.

To rompionerer

Kort fortalt gikk von Brauns karriere fra å utvikle den tyske V-2-raketten til å sende amerikanerne til Månen, mens Korolevs gikk fra opphold i fangeleir i Sibir til det første mennesket i rommet.

På mange måter er det interessant å sammenligne vilkår og bakgrunn for de to rompionerene. Von Braun var født i tysk overklasse som sønn av baron Magnus von Braun, som i en periode var landbruksminister i Weimarrepublikken.

Denne saken er levert av Illustrert Vitenskap. Les også:

Sergei Korolev kom fra mer beskjedne kår som lærersønn. Men det de to hadde til felles var stor interesse for å bygge romraketter. Tidlig finner vi begge som medlemmer av amatørrakettforeninger.

Men deretter skilles veiene.

Tyskerne hadde som kjent tapt første verdenskrig, og nå forbød Versailles-traktaten dem å bygge langdistanseartilleri. Men en begavet tysk offiser fikk den gode ideen å erstatte de store og tunge kanonene med raketter.

Det var nemlig velkjent at unge tyske amatører eksperimenterte med raketter på noen jorder nord for Berlin. Der fikk militæret øyet på den unge von Braun, som virker langt mer seriøs og teknisk begavet enn de andre. Han hadde ikke det minste i mot å bli ansatt av den tyske hæren bare han fikk lov til å utvikle rakettene sine.

Fra rakettklubb til fangeleir

Også Sergei Korolev arbeidet med å utvikle raketter under en av de mest begavede offiserene i Sovjet, marskalk Mikhail Tukhatjevskij. Det varte imidlertid bare til 1937, da Tukhatjevskij ble renset ut av Stalin på grunn av falske anklager. Bare fordi Korolev hadde arbeidet under ham, ble han sendt til den beryktede Kolyma-fangeleiren langt ute i Sibir.

Samtidig finner vi von Braun i Peenemünde ved den tyske Østersjø-kysten der han har det travelt med å utvikle raketten som senere ble kjent som V-2. Underveis steg han i gradene i SS og endte som major. Det krevde mange menneskers innsats å produsere V-2, og de jobbet nærmest som slaver i det tyske anlegget Mittelverke, som minnet mest om en konsentrasjonsleir.

Mange V-2-raketter ble sendt mot London og Antwerpen med alvorlige skader og omkomne til følge. Men i dag vet vi at det omkom langt flere tyske arbeidere i Mittelverke enn innbyggere i London.

Romkappløpet innledes

Mot slutten av 2. verdenskrig valgte Wernher von Braun å overgi seg til amerikanerne – fordi det ville gi ham de beste mulighetene til å arbeide videre med rakettene sine. Amerikanerne, som nøt godt av erfaringen hans, tok imot ham og sørget for å renvaske hans fortid under Hitler.

I mellomtiden var Korolev satt fri fra Kolyma takket være den berømte flybyggeren Tupolev. Og nå viste det seg at Stalin faktisk hadde bruk for ham. Nå hadde russerne også atombomben, men de manglet raketten som kunne sende bomben 8000 km tvers over Atlanteren til USA.

Korolev takket ikke nei, fordi han også så muligheten til å komme seg videre med drømmen – å utvikle en stor romrakett.

Det lyktes, og Korolevs R7-rakett innledet romalderen med oppskytingen av Sputnik 1, og senere oppskytingen av det første mennesket i rommet, Yuri Gagarin. R7-raketten brukes den dag i dag – riktignok i forbedret utgave.

President Kennedy og månekappløpet

I første omgang hadde ikke von Braun fått lov til å bygge en så stor rakett som R7, men etter de første russiske triumfene i rommet hadde amerikanerne fått nok. 25. mai 1961 satte president Kennedy månekappløpet i gang, og von Braun ble nå satt til å utvikle den store Saturn 5-raketten av NASA.

Den sendte som kjent amerikanerne til månen i 1969.

For Korolev gikk det ikke så bra. Han forsøkte også å bygge en månerakett, N1, men han døde før første prøveflyging. Dermed ble han skånet fra å se alle de første fire prøveflygingene ende i enorme eksplosjoner og kratre på bakken. Etter det ble den russiske måneraketten gitt opp for alltid.

Både von Braun og Korolev ofret alt for drømmene sine om å komme ut i rommet. Begge var dyktige ingeniører og store ledere, og forsto å utnytte politiske forhold til å fremme egne mål.

Korolev måtte betale prisen med en helse som ble ødelagt av oppholdet i fangeleiren, men han har skapt en fornem arv. Von Braun huskes nok for sin innsats i månekappløpet, men også for å ha uttalt:

«Jeg siktet mot månen, men traff London».

Som Korolev fulgte han sin drøm, men arven er ikke helt uten riper i lakken.

LES OGSÅ: