– Finn minner meg om faren min

Solen faller mykt over fjorden utenfor Åsgårdstrand. I en hage der alt spirer, står det nye drivhuset til Finn Schjøll (77) og glitrer som en liten katedral i glass. 

Inne i skyggen fra tomatplanter og pelargoniaer sitter han selv, floristenes mester, i blomstrete skjorte og gule briller. Over bordet med asparges og sjokoladekake møter han blikket til sin mangeårige venninne og TV-kollega Wenche Andersen, som er stilig og sommerlett i hvitt.

De har begge satt sitt avtrykk på norsk fjernsynshistorie. Finn som blomsterkunstner og livsfilosof, Wenche som folkelig formidler av matglede og husvarm klokskap i over tre tiår på skjermen. Nå er Wenche blitt pensjonist.

– Jeg har valgt å si ja til livet, sier hun rolig.

– Ikke til alt og alle, men til det som gir meg noe. Og akkurat nå gir det mening å ha litt mer tid til meg selv.

Les også: Wenche Andersen: – Det viser at folk bryr seg

Venner i 30 år

De møttes i oppstartsårene på TV 2. Wenche som den blide kokken som løftet norske morgener, Finn som stilsikker blomsterekspert.

– Jeg kjente jo til Finn fra NRK. Han var et forbilde! Jeg syntes det var en ære å møte ham, minnes Wenche.

– Og så kom hun der, etter å ha vært våken i 100 timer og stått på fra grytidlig morgen. Jeg kom inn, litt sen og litt for blomstrete og ble slått i bakken av innsatsen hennes, deler Finn og ler godt.

Det ble starten på et vennskap preget av respekt, latter, dype samtaler og daglige kaffekopper.

– Vi har sett programledere komme og gå, men vi ble, smiler Finn.

– Og vi er blitt venner som kjenner hverandres rytme. Det er ikke bare jobben. Vi kan snakke om alt fra glede til sorg, understreker Wenche.

Læremestre 

De to har lært mye av hverandre; om mat, blomster og livet.

– Jeg har lært å vaske hendene, oppsummerer Finn tørt – etterfulgt av et smil.

– Jeg føler at jeg vasker dem hele tiden når jeg lager mat, sier han og ser på venninnen.

– Og jeg har lært at det å møte verden med et smil, også når det er vondt, er noe av det mest inspirerende man kan gjøre, sier Wenche og blir stille en stund før hun fortsetter:

– Finn minner meg om faren min. En sånn som alltid finner en løsning.

De er enige om at det å være glad ikke er naivt, men modig.

– Det er mye lettere å være blid enn sur. Jeg sliter faktisk med å være sur, sier Wenche og ler.

Men det finnes én ting hun virkelig ikke takler.

– Jeg tåler alt – bare ikke løgn.

– Ja, og medlidenhet, skyter Finn inn.

Les også: (+) Jeg var sikker på at jeg hadde tatt det riktige valget. Så raste alt over natten

Gode forbilder

Gjennom tiår på TV har de vært en del av nordmenns daglige rutiner. Wenche med klokskap over gryter og hverdagsretter, Finn med buketter og blomstrende livsvisdom. De har vært forbilder, på hvert sitt vis.

– Det er ikke alltid det går opp for meg, men når noen stopper meg i butikken og sier at de lager middag fordi de ble inspirert – da kjenner jeg at det betyr noe, forteller Wenche.

– Jeg tenker at det handler om å være ekte. Du må ikke late som du kan alt, men vise folk hvordan du prøver. Det er da de kjenner seg igjen i deg, mener Finn.

En ny tid

Denne sommeren har det vært mer åpne dager. Wenche har ikke takket ja til noe fast, bare sagt at hun er åpen.

– Hvis de plutselig mangler en kokk en morgen på «God morgen Norge», så kan de ringe. Men utover det? Jeg vil kjenne etter hva jeg vil.

Hun gleder seg til hyttelivet, barnebarna og friheten.

– Hytta ble bygd av bestefar rett etter krigen. Jeg lærte å gå der. Nå lærer barnebarna mine å gå der. Det er noe vakkert i det.

Wenche smiler.

– Jeg husker sønnen min sa en gang: «Mamma, du er mye snillere på hytta.» Og det tror jeg handler om tempoet. At vi senker skuldrene litt. Der ute skjer det noe med meg.

De ler begge. For de kjenner hverandres hjerter og vet hvordan natur og nærvær har preget livet deres, både på og utenfor skjermen.

Les også: Finn Schjøll og Wenche Andersen feiret «sølvbryllup» som venner: – Vårt unike vennskap vil vare evig

Klarer ikke å sitte stille

I det lyse drivhuset, som Finn like gjerne kaller et hagehus, har han dekket bordet med kjærlighet. Asparges, spekeskinke, nybakt brød og en saftig sjokoladekake. Smakene er sommerlige og rause, akkurat som verten selv.

– Jeg hadde ikke planlagt så mye, røper Finn og gløtter over brillene. – Men så ble det nå så fint likevel!

Wenche smiler bredt.

– Det er noe eget med å komme til dekket bord. Men jeg klarer ikke bare å sitte stille. Jeg liker å hjelpe til, smake på sausen, skjære opp litt brød. Det er jo en del av gleden.

Vil velge med hjertet

Når du har hatt de samme kollegaene i over tredve år, blir det mer enn bare jobb. Wenche og Finn har fulgt hverandres liv i med- og motbakke. De har stått sammen når ting har vært tungt. Feiret hverandre når livet smakte ekstra godt.

Over maten snakker de om løpstikke som tar over hele pallekarmen, om hvordan barnebarn lærer å ikke være redde for maur, og om drømmen om å gjøre mer av det som føles godt fremover.

– Jeg har ikke lagt store planer, men jeg vil velge med hjertet. Ikke fylle dagene bare for å fylle dem, utdyper TV-kokken.

– Og det er jo nå vi endelig kan det. Vi kan gjøre ting fordi vi vil, ikke fordi vi må, supplerer Finn.

Og mens hagen blomstrer rundt dem og sommerbrisen suser lett gjennom drivhuset, er det lett å tro på nettopp det: at noen vennskap – og noen øyeblikk – varer livet ut.