- Vurderte å kjøre dem på Gaustad
El Cuero har utfordret seg selv mer enn noensinne på sitt fjerde album.
(SIDE2): I dag, fredag, slipper El Cuero sitt fjerde album, «Victors Justice».
Det har blitt til ved hjelp av en gæern duo, et isolatopphold i skogen, en mindre demokratisk verden og et løfte om kalenderpiker.
Gir faen
- Vi vet mer om hverandre enn noen gang, alle flasher hva de gjør i sosiale medier. Men samtidig får vi vite mindre og mindre om verden, det har heller blitt mindre demokrati og åpenhet. Hva skjer med pengestrømmen, hvem avtaler hva i korridorene, hvem har tilgang til makten? Låtene er preget av det og tekstene er dystre. Men håpet er jo at det er mulig å gjøre noe med tingene, sier vokalist og gitarist Brynjar, om skivas relativt mørke tekster.
Men der verden har blitt mindre demokratisk, har El Cuero blitt mer. Denne gang har låtskrivingsprosessen favnet om alle fire, i motsetning til slik det har vært på de foregående skivene, der Brynjar har hatt mer eller mindre hegemoni på låtene.
- Det har gjort skiva videre og gitt den et bedre uttrykk. Alle har fått et større eierskap til musikken. Det har alltid vært opp til enhver å ta tak dersom man vil noe, men denne gang har Brynjar også vært mer interessert i å høre på halvferdige ideer og jobbe videre med dem, sier trommis Håvard.
- Vi trengte tid på å bli trygg på det vi gjorde. Nå gir vi litt mer faen, og det legger til rette for at vi kan utforske mer, forteller Brynjar.
- Denne gang har vi jobbet ut fra mottoet om at ingen ideer er dummer, sier bassist Tommy, mens Brynjar korrigerer:
- Jo, det finnes dumme ideer, men denne gangen er de blitt avvist på en høflig måte, sier han og fortsetter:
- Det er greit å fordele ansvaret dersom det går til helvete. Og dessuten – de andre i bandet er så jævlig flinke, at det er jo bare idiotisk ikke å bruke dem.
Gutta har filmet under innpsillingen - og lagt ut små snutter på nett. Her kan du se mer:
Ikke bare Neil Young
Alle fire er enige i at det er en rekke band som gir ut bra musikk for tiden, noe som også har påvirket albumet.
- Jeg hører faktisk ikke på Neil Young 24 timer i døgnet lenger, det går mye i ny musikk. Jeg har ikke vært så oppdatert siden jeg var 12 år, sier Brynjar, noe de andre mener er kommet til uttrykk på Victors Justice.
I tillegg har gutta kastet egne hemninger ut vinduet. Der de selv mener de var langt mer sjangeropptatte som nystartet band, har alderens erfaring nå satt preg på musikken.
- Kropp og psyke går hver sin vei. Selv om vi aldersmessig er eldre nå, så begynte vi som langt eldre mentalt og musikalsk sett, sier Tommy, og gitarist Øyvind mumler noe om at de hadde dinosaurtanker den gang, og det fortelles om 30 minutter lange gitarsoloer og konsertlokaler som ble tømt på grunn av bandets lydnivå.
| El Cuero Brynjar Takle Ohr - gitar/vokal Håvard Takle Ohr - trommer/vokal Tommy Reite - bass Øyvind Blomstrøm - gitar/pedalsteel/vokalAlbum: El Cuero (2007) A Glimmer of Hope (2008) From Mountains to Sand (2011) Victor's Justice (2013) |
Drar på
Tradisjonen tro har de også på denne skiva byttet produsent, og har også ved valget av personell bak spakene fulgt tanken om å søke en utfordring: Cato «Salsa» Thomassen har produsert, tekniker er Harrys Gyms Bjarne Stensli – en duo som har tatt bandet langt utenfor komfortsonen.
- De er jo gærne de også, og slenger på de sjukeste referansene, sier Brynjar.
- Begge to er like i så måte at de vil prøve altfor mye, med en gang. De skrur på maks og drar på, for deretter å heller justere inn etter hvert, legger Øyvind.
Resultatet har ifølge dem selv blitt den mest varierte skiva de har gitt ut.
- Men dette er ikke et teknologisk eksperiment, alts. Det er fremdeles rock, men med nye innfallsvinkler, understreker Håvard.
Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!
Gaustad neste
Skiva ble til i et studio i langt uti skogen, der de seks tilbrakte 17 dager.
- Vi spilte inn 14-15 timer hver dag. Det var nesten ikke telefondekning der, kun en VHS-spiller å underholde oss med og vi dro ikke hjem etter å ha spilt inn, vi bodde der ute også. Grensene for når man var i studio eller ikke ble visket ut. Vi trengte ikke ta stilling til det normale livet, og dermed forsvant hverdagens distraksjoner, sier Øyvind, og forteller at Cato hadde sin egen (litt skrudde, red.anm.) måte å holde stemningen oppe på.
- Han sa Pirelli skulle lage dekk-kalenderen sin der ute. Femte dagen han sa det, skjønte vi det ikke kom til å skje, sier Øyvind og kikker ut vinduet.
Selv uten kalenderpiker - gutta sier de gjerne spiller inn på samme måten igjen.
- Men ikke nå! Når jeg har glemt hvordan det var, sier Brynjar.
Tommy var isolert i skogen kun de første ti dagene. Da han hentet resten av gutta en uke senere, var de tydelig preget av den spesielle tilværelsen.
- Jeg vurderte om jeg bare skulle kjøre dem på Gaustad. De var helt tussete, helt i sin egen sfære.
El Cueros «Victors Justice» er ute 8. mars. De har allerede turnert i to uker, og Oslo og Rockefeller får besøk 21. mars – når de nærmer seg deg kan du følge med på hjemmesiden eller facebooksiden.