Voksne folk som griner, krangler og eter larver

Robinsonekspedisjonen
TV 2 - Søndag klokken 20.00
(Anmeldelsen er basert på de to første episodene)

Visste du at Robinsonekspedisjonen har gått i 13 sesonger? Jepp, 13 ganger har vi blitt forært et knippe sultne, brune og konspiratoriske øyboere.

Og nå får vi det igjen – i gammel, om muligens ikke så god, tradisjon.

For i de to første episodene ser det meste ut slik vi kjenner det fra før i realityserien. Det foregår (selvsagt) på en idyllisk øy på Filippinene, og vi som TV-seere får drypp av samtaler for å avgjøre (like selvsagt) hvem av de 18 deltakerne som er likandes og hvem som ikke er det.

Du har den selverklært smarte, den kristne (som stort sett er å se i redningsvest), brumlebassen, babe’n, den som satser på egen veltrent kropp, bedreviteren, kynikeren og den som har ervervet kunnskap om villmarken via en sesong med TV-eventyreren Bear Grylls.

- Jeg har sett en del overlevelsesserier på TV og det kommer absolutt til å gi meg en fordel. Det er mange nyttige tips og triks, og de har jeg plukket opp. Jeg plukker opp ting relativt kjapt, så dette kommer til å bli veldig, veldig bra på øya, forteller en av deltakerne - og vi kan vel allerede konstatere at han er den litt irriterende, som trolig ikke blir best likt av alle de andre på øya, ettersom dagene går.

Med andre ord, produksjonsselskapet har nøye og svært bevisst satt sammen deltakergruppen for å kunne skape TV-underholdning. Det vil si konflikt innad i gruppa, men enda viktigere - blant seerne. Vi skal elske og hate, heie og bue på. Og det er lett å mislike flere i den gjengen her i hvert fall, sutrete og dårlige tapere som de er. Terningkast 5 på casting, altså.

Det trengs – å kapre TV-titternes oppmerksomhet med reality er ikke lett.

Særlig når spillet altså stort sett er som før. Deltakerne er fremdeles delt inn i to lag som kjemper om seier og immunitet. Det er øyråd og utstemning. Konspirasjon, grupperinger og å være seg sjæl 120 prosent. Og etter 40 dager kåres en vinner.

Har vi egentlig savna dette da, alle vi som droppet av Robinson-toget, en gang på 2000-tallet?

For det er bilder av vakker natur, med klimprende gitarspill som bakgrunnsmusikk, - men ikke akkurat puls-økende spenning. Og det selv om man har lagt til det velkjente og -brukte «jeg må kaste opp av å se på»-elementet. For deltakerne skal ikke bare skal gjennom fysiske konkurranser – de må også spise ekle ting av typen levende larver, råtten fisk og kokte haneføtter.

Mens vi som seere kan kose oss med søndags-pizzaen, og skylle ned med lett-brusen om det blir for uggent å se på.

Ellers krangler gjengen av voksne mennesker om de Robinson-velkjente selvpåførte u-landsproblemene sine. Snorking og søvnmangel, sultfølelse og matmangel og myggnettinger som bytter eier. Det surmules om taktikk og avtaler, mens enkelte andre har nok med å klage sin nød over vondt’er og den uutholdelige varmen. Man får lyst å spole frem til selve utstemningen for å se om noen blir overrasket og sinte eller såret. Det er langtekkelig, og vi har vi sett før. Og hey, det har vi jo – for det er ikke noe nytt her, er det?

Den største forskjellen ser ut til å være at Robinson har byttet kanal, fra TV3 til TV 2. (Med på lasset har de fått programleder Christer Falck, mannen som ser ut som han har blitt boende på øya og levd av kokosnøtter og biller siden han selv deltok i 1999, og slik sett glir best inn i kulissene.) Det vil si – den store forskjellen er vel de to TV-kanalenes rekkevidde – TV 2 når langt flere seere. 

LES her: TV 2 kjøper reality-konge
LES også: Katastrofetall for TV3

Men det gjenstår å se om de klarer å matche suksesser som Farmen, selv om sendetidspunktet er søndag kveld. Fortsetter de neste episodene som de to første, uten noen store overraskelser eller uventede vendinger, så tror ikke jeg det skjer.

Det vil si – jeg bør kanskje ikke undervurdere folks fascinasjon over å se voksne folk stå på en strand og spy opp rester av larver og kokte fuglefoster.