– Det er kjipt å ha et avstandsforhold

Vita Mashadi (33) har alltid elsket mat og det sosiale som følger med et godt måltid. Men å lage maten selv, ja, det har sittet lenger inne.

– Jeg har alltid syntes det har vært kjedelig å stå og lage maten selv. I tillegg har jeg hatt matbutikkangst i flere år. Jeg tuller litt med det, men jeg har hatt et håp om få endret de tingene der. Og det har jeg absolutt fått til! stråler «Kokkeskolen»-aktuelle Vita når vi møter henne i forbindelse med pressevisningen av programmet.

Deltar i «Kokkeskolen»

Gjennom episodene som har blitt sendt i våres, har det blitt tydelig at matlaging, det er noe influenseren har talent for. 

For selv med minimal erfaring, lykkes Vita gang på gang med å imponere både rektor Hellstrøm og sosiallærer Truls Svendsen med de lekreste retter. 

– Nå forstår jeg endelig hvorfor noen koser seg med å handle gode råvarer og kan stå i flere timer og lage mat før gjestene kommer, kommenterer hun.

Mye har med andre ord endret seg siden Vita i oppveksten strittet imot da moren ønsket å lære henne opp i persisk kokekunst.

– Jeg husker de andre i klassen dro hjem og spiste kjøttkaker i brun saus, mens vi kom hjem til åtte persiske retter med fisk og ris. Når du var 12–13 år, føltes det ikke bra å være den som var annerledes. Det var noe av grunnen til at jeg aldri lærte meg å lage persisk mat, erkjenner Vita.

Hun angrer i dag. Den usikre tenåringen som slet med å være den som skilte seg ut blant sine medelever, har blitt voksen. Og med alderen har nye erkjennelser dukket opp.

– Det har tatt tid, men i dag er jeg veldig stolt av min bakgrunn. Jeg har tenkt: «Herregud, så dum jeg var!». Vi var jo så privilegerte den gangen. Mamma var en veldig flink kokk, erindrer Vita og legger til:

– Persisk mat er noe av det beste som finnes og det er veldig vanskelig å lage god persisk mat. Det er heldigvis ikke for sent å lære seg.

Les også: «Nei. Dette skal jeg ikke», tenkte Anders Jacobsen. Så kom kona på banen

Avstandsforhold

I dag har moren flyttet tilbake til Iran. Og selv om savnet er stort, har Vita stor forståelse for valget.

– Det er selvfølgelig kjipt å ha et avstandsforhold til sin egen mor, men jeg vet hun har det mye bedre der. Det er trygt og godt for meg å vite. Hun har jo hele livet sitt der borte, og så kommer hun ofte på besøk.

Både Vita og tvillingsøsteren Wanda er født i Norge, men resten av familien befinner seg i Iran.

– Mamma og pappa flyttet til Norge for å skape et bedre liv for barna sine. De ønsket å få barn i et trygt land med fremtid og muligheter – det har de fått til. Når vi nå er voksne og greier oss selv, forstår jeg at velger å bo der hun føler hun hører hjemme. 

Savnet ble ekstra tydelig rundt jul, da Vita la ut en ærlig video hvor hun gråtkvalt uttrykte savn og ensomhet i en tid hvor familier gjerne møtes for å feire høytiden.

– Akkurat da var det kjipt, men så går det heldigvis over. I tillegg er jeg ekstremt heldig som har veldig mange venner rundt meg, som åpner sin familie og inviterer meg.

Les også: (+) Jeg var «den andre kvinnen» og ventet på at Erik skulle gå fra sin kone

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hverdagsrasisme

Vennene sier det ofte: «Herregud, du og Wanda er jo mer norske enn meg!». Slik har Vita også alltid følt seg, nemlig 100 prosent norsk – uansett hva omgivelsene har prøvd å fortelle henne.

 Hun er født i Kongsvinger og har aldri bodd et annet sted enn mellom fjell og fjord i nord. Jevnlig har hun likevel blitt minnet på at hun ikke har et typisk norsk utseende.

– Jeg glemmer det hele tiden, helt til jeg får slengt en kommentar. De kan si ting som at jeg skal reise tilbake til hjemlandet mitt. Men altså, jeg er jo født og oppvokst her. Det er ikke gøy å bli kritisert for noe man ikke kan noe for, men man lærer seg å leve med det.

33-åringen innrømmer at årene har herdet henne. 

– Som kvinne, influenser og kjent ansikt får man allerede ganske mye. Når du i tillegg har minoritetsbakgrunn, så får du en dose der også. Takk gud for at jeg har Wanda og foreldre som virkelig backer meg.

Hvordan har det påvirket selvbildet ditt?

– Da jeg var yngre, tok jeg det mer innover meg. Jeg følte meg ikke som de andre jentene, kjente meg ikke feminin nok – ikke hadde jeg det lange lyset håret heller. I dag gir jeg blaffen, ler Vita og avslutter:

– Jeg føler meg pen og heldig som har gode gener. Jeg blir fort brun i solen og har sort, langt tykt hår. Med gode mennesker rundt meg, stoler jeg på at jeg er bra nok som jeg er!