Visste du dette om romanifolket?

Romanifolket har fått mye medieomtale, og har blitt diskutert både i den private sfæren og på sosiale medier denne våren, sommeren og høsten i Norge. Situasjonen i dag er kanskje relativt kjent, men kan du historien?

Opprinnelse

Hvor romanifolket egentlig kom fra var lenge uvisst, mest av alt fordi folket ikke hadde noen skriftlig nedskrevet historie. Moderne undersøkelser har gitt både genetiske og lingvistiske bevis på at folket opprinnelig stammer fra Rajasthani-folket i dagens India, eller muligens enda mer nøyaktig fra Marwar-provinsen i Rajasthan.

Rajasthan er helt nord i India, mot grensen til Pakistan.

Bakgrunnen for at folket emigrerte, var sannsynligvis at Gurjara-Pratihara-riket - som kontrollerte det som i dag er Nord-India og en del av det som i dag er Pakistan - forsvant og ble delt opp i mindre riker.

Da den muslimske hærføreren Muhammed av Ghor (Shahab-ud-Din Muhammad Ghori) innvaderte Nord-India fra 1178 til 1192 (hvor han vant) ble den offisielle religionen islam, og selv om de historiske kildene er mangelfulle, kan muslimene ha drevet - frivillig eller ufrivillig - det som i dag er romfolket ut av Nord-India.

Enkelte kilder hevder også at utvandringen startet tidligere på grunn av undertrykking fra en av de små kongene som dukket opp etter splittelsen av Gurjara-Pratiharariket. Det finnes også sannsynligheter for at en stamme som tidlig ble omtalt i europeisk historie kan være det som i dag kalles romanifolket. Arabiske kilder har uansett hatt omtaler av et omreisende stammefolk fra India allerede fra år 420. Den store utvandringen skjedde likevel noen år senere.

Innvandring til Europa

Folket gikk uansett vestover i verden, gjennom det som i dag er Afghanistan og Iran, som nok heller ikke religiøst sett var noe annet enn landet de hadde forlatt. Gjennom Tyrkia kom de til det som i dag er Bulgaria, Romania, Serbia, Montenegro, Makedonia, Kroatia og Hellas.

Senere skjedde en videre spredning til dagens Tyskland, Frankrike, Italia, Storbritannia, Spania og Portugal (gjennom Nord-Afrika) og noe senere til Russland, Danmark, Skottland, Sverige og Norge.

Fra rundt 1860 skjedde en stor utvandring til Nord-Amerika fra Europa, stort sett fra Storbritannia. Da hadde allerede en stor deportasjon av romanifolket fra Portugal begynt til det som i dag er Brasil.

Det er i dag mange kilder på hvor det er store grupperinger av romanifolket, men i antall mennesker regner man med at USA og Brasil er de to største med Spania og Romania rett bak. Det er også store grupperinger i Tyrkia, Frankrike og Bulgaria.

Forfølgelse av folket

I de fleste europeiske land ble ikke romanifolket forfulgt da de kom. I starten kom folket med ny kunnskap, og gjerne med kunsteriske uttrykk som var nye og spennende. I en tekst om historien til det bysantiske riket, omtales folket som Atsingani - som noen som hjalp med både krigføring og jakt.

Senere fikk gruppen spesielle privilegier i flere greske stater og folket fikk også fritt leide i Heiliges Römisches Reich (Stor-Tyskland) i 1492. Lignende lover har også vært i England og Frankrike.

Historien har likevel flere eksempler på mindre god mottagelse. Folket ble utvist fra Milan i 1493, Frankrike i 1504 (Frankrike innførte senere altså en lov om fritt leide), Katalonia i 1512, Sverige i 1525, England i 1530 (opphevet 66 år senere) og Danmark i 1510. Portugal sendte folket bort til sine nye kolonier i Sør-Amerika fra rundt 1538 og i Sveits innførte man dødsstraff for å være i landet fra 1510. Lignende regler ble også en kort tid håndhevet i England, og Danmark hadde loven fra 1589.

I 1512 i Sverige ble det gjort en stor feil som hadde konsekvenser for romanifolket i hele Skandinavia: Folket som kom fredlig samtidig ble forvekslet med tatere som hadde kommet som leiesoldater til Sverige omtrent samtidig som romanifolket. Betegnelsen ble sittende igjen på folket, uavhengig av bakgrunn.

Loven ble redigert i og inneholdt følgende bestemmelse i 1687.

Tatere, som omløbe og besvige Folk med deris Bedrægeri, Løgn, Tyveri og Troldom skulle af Stædets Øvrighed paagribis, hvor de kunde befindis, og de, som af Almuen paa Landet ertappis, skulle leveris til næste Bonde Lænsmand, som ved Bøndernis Hielp skal føre dem til Fogden og alt hvis de have med at fare dennem fratagis, og deris Anførere paa Livet straffis, og de andre inden vis Tid at rømme Riget fra næste Stæder de kunde udkomme; Og hvis de efter den Tid spørgis, eller overkommis kunde her i Riget, da som deris Anførere at straffis paa Livet, og hvo dennem huser, eller herberger, bøde til sit Herskab for hver Nat, og for hver Person, som den der huser fredløse.

Samme lov inneholdt en lov om at jøder kun kunne oppholde seg i riket (Danmark-Norge) med tillatelse fra kongen. Da vi skrev vår egen grunnlov i 1814 ble den delvis erstattet med paragraf 2, hvor tatere ikke nevnes bestemt - men jødeparagrafen ble innskjerpet (Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.).

Slaver i Romania

De største overgrepene mot romanifolket skjedde likevel i det som i dag er Romania.

I provinsene Wallachia, Transylvania og Moldova ble folket holdt som slaver (og var automatisk slaver: Hvis man giftet seg med en person fra romanifolket, eller fikk barn med en så ble man også slave) i over 500 år fram til slaveri ble forbudt rundt 1860.

Etter at romanifolket i Romania ikke lenger var slaver, førte det til ny utvandring til andre europeiske land. Her møtte man andre deler av folket som hadde kommet tidligere som såkalt sigøynere, tatere og romani i Norge - og som ikke hadde samme språk, kultur eller lite innbyrdes fellesskap.

Holocaust

Det var to grupper av mennesker som Adolf Hitlers rike skulle utrydde: jøder og romani. Romanifolket hadde allerede fra 1890 blitt forfulgt i Tyskland, og i 1909 ble det ovenfor sentrale tyske myndigheter foreslått at alle romani skulle ha en visuell identifikasjon så man enkelt kunne identifisere en person fra folket. I 1922 ble det innført en regel om at alle romani måtte avgi fingeravtrykk og bli fotografert.

De første konsentrasjonsleirene for romanifolket ble bygget i 1927, og i 1933 innførte Tyskland en regel om at romanifolk skulle steriliseres og fra 1934 ble de deportert til leire i Dachau og Sachsenhausen. I 1940 blir 250 romanibarn brukt i en test av cyanidgass for militærbruk, året etter kommer starten på Holocaust med ordren om å drepe alle jøder, romani(sigøynere) og mentalpasienter.

Mot slutten av krigen hadde Nazi-Tyskland drept opp mot 80 prosent av romanifolket i landet.

Folkedrap mot romanifolket skjedde også i NDH, eller Kroatia, under andre verdenskrig og Ungarn. I tillegg regner man at hele romanibefolkningen i Estland, Litauen, Luxemburg og Nederland ble utryddet.

Joseph Mengele, som jobbet i Auschwitz, ville helst jobbe med romanibarn og etter en historie fortalt av en jødisk fange i konsentrasjonsleiren, Vera Alexander, ga han dem gjerne sukkertøy og leker før han personlig tok de med til gasskammeret. Hun fortalte også følgende historie:

- Guido og Ina var to tvillinger på fire år. En dag ble de hentet av Mengele. Når de kom tilbake var de sydd sammen i ryggen som siamesiske tvillinger. Sårene deres hadde infeksjoner og de skrek dag og natt. Til slutt klarte foreldrene å få tak i morfin og drepe barna for å avslutte deres plager.

Man regner med at mellom 220 000 og 500 000 romani ble drept under Holocaust. Tyskland utbetalte ikke krigserstatning til romanifolket etter andre verdenskrig (som man gjorde til jødene). Man framsatte følgende argument:

- Romanifolket var ikke etterfulgt som et folk, men på grunn av sin kriminelle og asosiale historie.

Vest-Tyskland innrømmet folkedrapet mot romanifolket i 1982.

Romanifolket i dag

Den etniske gruppen romanifolket finnes det ingen offisiell statistikk på i verden, men man antar at det kan være opp til så mange som 10 millioner. Romanifolket har mange forskjellige grupper og undergrupper. Hovedgruppene er:

Roma - dette er gruppen som finnes i sentral- og øst-Europa. Gruppen har etter at slaveriet ble opphevet i Romania også spredd seg til andre land slik som menneskene som i sommer har vært i Norge.

Gitanos/Ciganos (spansk og portugisisk betegnelse) eller Calé - dette er romanifolket på den iberiske halvøy og Brasil. Mesteparten av denne gruppen kom til øya gjennom Nord-Afrika. Bakgrunnen for at Brasil er med er deportasjonen som ble gjort av Portugal.

Kalo - finsk romfolk som finnes i Finland og Sverige. Denne gruppen kom til Finland via Sverige fra grupper som hadde emigrert til Skottland og England i det 16.århundret.

Kale - dette er et walisisk romfolk som snakker et eget språk kalt welsh romani.

Romanichal - gruppen av romfolk som bor i Storbritannia og USA. Charlie Chaplin og Bob Hoskins er begge fra denne gruppen, samt Ron Wood i Rolling Stones.

Sinti - dette er romfolket som bor i tysktalende land. En av de mest kjente er Django Reinhardt. En annen er Andrea Pirlo

Manousches - fransk betegnelse på romfolket i fransktalende land, rundt 400 000 bor i Frankrike

Romanisæl - romfolket i Norge og Sverige, tidligere betegnet som sigøynere og tatere. Dette er to forskjellige grupper av romfolket. Taterne kom opprinnelig fra Danmark, mens sigøynerne senere kom fra Russland og sentral-Europa. Bakgrunnen for navnet tater har vi så vidt vært innom over, men bakgrunnen var at man trodde at de var tatarer - som er en tyrkisk befolkningsgruppe i Russland (som hadde vært leiesoldater i Sverige).

Amnesty International mener det fortsatt skjer overgrep mot romanifolket i Bulgaria, Hellas, Italia, Romania, Serbia, Slovakia, Ungarn, Slovenia og Kosovo.