Visste du dette om Iron Maidens klassikere?
Hvilken politiker har Iron Maiden «drept» på ett av sine cover? Hva var inspirasjonen bak The Number of the Beast?
Iron Maiden tok navnet sitt etter et torturinstrument. Det er et jernkabinett med en dør foran som mennesker blir puttet inn i, med åpninger hvor man kan torturere og avhøre et offer. Det finnes sikkert mennesker som mener at å høre på gruppen kan sammenlignes med å bli sperret inne i et slikt torturredskap, men Side3 er ikke av den oppfatningen. Under har vi gått gjennom deres syv første album, og gir deg historien bak mange av deres låter fra disse albumene.
Hør alt av Iron Maiden i din nettleser her
Først kan du derimot få se hvordan en iron maiden faktisk ser ut:
Iron Maiden ble startet i 1975, på 1.juledag (eller Christmas Day) av Steve Harris. Navnet kom fra en film han hadde sett basert på boken Mannen med jernmasken av Alexandre Dumas. Det tok likevel tre år før bandet spilte inn sin første demo, og deres første album kom ikke før i 1980.
Iron Maiden (1980)
Dette albumet ble spilt inn med bandbesetningen Paul Di'Anno (vokal), Dave Murray (gitar), Dennis Stratton (gitar), Steve Harris (bass) og Clive Burr (trommer). Produsent var Will Malone. Albumet ble godt mottatt av både kritikere og solgte svært godt, faktisk gikk albumet rett inn på en 4.plass på britiske albumlister.
De fleste sangene på albumet er skrevet av Steve Harris alene, med unntak av Remember Tomorrow og Running Free som ble skrevet sammen med Paul Di'Anno og Charlotte the Harlot som var skrevet kun av Dave Murray.
Phantom of the Opera
Denne låta var inspirert av boken om operafantomet som kom i 1910 (skrevet av Gaston Leroux). Visstnok skulle Andrew Lloyd Webber ha blitt inspirert av låten til å skrive musikalen som var en stor suksess. Steve Harris mener dette er en av de beste låtene han har skrevet og en av de morsomste å spille.
Hører du på tekstene er det i hvert fall en del likheter, og sangen kan også sies å ha lånt litt fra musikal-måten å bygge opp låter på (eller, egentlig: opera, som seg hør og bør). På baksiden av Somewhere in Time-albumet vil du se et Phantom Opera House.
Hør låten under (klikk på play):
Charlotte the Harlot
Dette er den første av tre låter om det som har blitt påstått er den oppdiktede prostituerte Charlotte. De to andre er 22 Acacia Avenue og From Here to Eternity. Låtskriver Dave Murray har for øvrig påstått at Charlotte ikke er oppdiktet, men om det er sant eller ikke sier historien lite om.
Tittelen, eller uttrykket som er tittelen, er for øvrig brukt i flere låter om heller tvilsomme kvinner, og versjoner av låten med lignende innhold har blitt sunget i Australia og England. Ett eksempel finner du under:
Du kan høre Iron Maidens låt under:
Iron Maiden
Dette er en hjørnestein i diskografien til Iron Maiden og avslutter som oftest konsertene til gruppa. Det var også en av de første låtene som Steve Harris skrev for Iron Maiden og har nøyaktig samme inspirasjon som gruppenavnet.
Gitarriffet i låten ble gjenbrukt senere i en annen låt: Aces High (hør godt etter så hører du det). Harris mente at låten hadde to meninger: Den ene omhandlet torturredskapet og den andre om en kvinne uten særlige skrupler (låten omhandler en kvinne som lurer menn inn på soverommet hvor hun senere dreper dem i en Iron Maiden).
På singelen til Sancturay (som ikke inneholdt låten Iron Maiden) er maskotten Eddie avbildet over en - i England - sensurert kvinne som er drept med kniv etter at hun hadde dratt ned et liveposter for Iron Maiden. I den usensurerte utgaven som ble først gitt ut, og som var vanlig utenfor England ser man helt klart at det er Margaret Thatcher. Som hadde tilnavnet Iron Lady...
Her kan du høre låten:
Etter utgivelsen av albumet dro bandet på en europeisk turne som supportband for Kiss. Turneen er kjent for at svært mange kom på konsertene for å se åpningsbandet som raskt fikk rykte på seg for å være det neste store i hardrocken (eller, som det etter en stund ble kjent som: heavy metal).
Under kan du se Iron Maiden live i 1980:
Killers (1981)
Det andre albumet til Iron Maiden kom i juni i 1981. Etter at Dennis Stratton sluttet i bandet under innspillingen ble han erstattet av Adrian Smith. Alle låtene på albumet ble skrevet av Steve Harris, med unntak av tittelsporet hvor Paul Di'Anno bidro.
Produsent for albumet var Martin Birch. Den første singelen fra albumet, Twilight Zone, var for øvrig ikke opprinnelig på albumet (den kom med på den amerikanske utgaven).
Murders in the Rue Morgue
Denne låten er inspirert av novellen til Edgar Allan Poe med samme navn (du kan lese den her ). Historien omhandler et mord på jenter som blir drept i Rue Morgue i Paris. En engelskmann hører at jentene blir drept og finner likene. Han blir oppdaget med blod på hendene og siden han ikke kan fransk får han ikke forklart seg. Han rømmer, men blir paranoid resten av livet. Låten Innocent Exile på samme album er for øvrig en fortsettelse av historien.
Som et apropos kan det nevnes at det stedet som sannsynligvis inspirerte Allan Poe til å skrive om Rue Morgue (som ikke finnes) nå har en Starbucks...
Hør låten her:
Wrathchild
Denne låten handler om en ung gutt som leter etter sin ukjente far. Dette skal visstnok være inspirert av oppveksten til Steve Harris, som vokste opp på østkanten i London hvor hans mor var den som tok seg av Steve og hans tre søstre. Harris har senere uttalt at det ikke er et angrep på sin egen far, og han skrev senere låten Blood Brothers da han døde. Låten er for øvrig en av de korteste låtene med sang til Iron Maiden (2.52)
The Number of the Beast (1982)
I mars i 1982 kom det tredje albumet fra Iron Maiden, nok en gang produsert av Martin Birch. Før innspillingen av albumet fikk bandet en ny vokalist i Bruce Dickinson. Alle låtene ble skrevet av Steve Harris med unntak av The Prisoner og 22 Acacia Avenue som ble skrevet sammen med Adrian Smith og Gangland som ble skrevet sammen med Clive Burr.
Under innspillingen av albumet skjedde det visstnok svært mye rart slik om at lys plutselig ble slått av og på, at innspillingsutstyret ble ødelagt og til slutt da Martin Birch var i en bilulykke under innspillingen og fikk en regning fra verkstedet på 666 pund...
Run to the Hills
Denne låten handler om da de hvite europeerne kom til USA, og møtte indianerne for første gang. Det første verset er sett fra indianernes synspunkt, det andre fra europeerne og det tredje er sett fra en objektivt overodnet synspunkt.
1:
White man came across the sea
He brought us pain and misery
2:
Murder for freedom a stab in the back
Women and children and cowards attack
3:
Selling them whiskey and taking their gold
Enslaving the young and destroying the old
Også denne gangen ble det oppstyr rundt et singelcover fra Iron Maiden. Det ble hevdet at Iron Maiden med coveret hintet om at de hvite hadde vært djevler.
Låten ble den føste hiten til Iron Maiden på singellistene i sitt hjemland. Det kan også nevnes at Metallica, på deres album Garage Days Re-Revisited spiller en del av låta helt til slutt etter det siste sporet. Metallica har dratt fram denne låten, blant flere av Iron Maiden, Judas Priest og andre fra Storbritannia som stor inspirasjon for det de senere gjorde.
Hør låten under:
The Number of the Beast
Denne låten skapte, nesten selvfølgelig, kontrovers i USA. Kristne grupper i USA hevdet at låten var et bevis på at Iron Maiden var satanister, noe som selvfølgelig er interessant siden starten på låten er bibelsitater. Hentet fra King James-versjonen, Revelations 12:12 og Revelations 13:18.
Faktum var at låten var inspirert av et mareritt Steve Harris hadde hatt etter å ha sett Damien: Omen II.
I tillegg hentet Harris inspirasjon fra diktet Tam O'Shanter av Robert Burns (du kan lese diktet her). Skriket i starten av låten er for øvrig Bruce Dickinson som skriker etter at produsent Martin Birch hadde krevd nok en innspilling av låten fordi han ikke var fornøyd...
Hør låten under:
Hallowed Be Thy Name
Denne låten har Maiden spilt på sine konserter helt siden albumet ble gitt ut og er av mange bandmedlemmer beskrevet som deres absolutte favorittsang. Låten er en historie fortalt av en fange som skal henges, fortalt fra fanges ståsted.
Låten ble gitt ut i en liveversjon på singel i 1993 da Bruce Dickinson sa han skulle forlate bandet. Coveret på singelen viste Eddie som stikker Dickinson i ryggen med et spyd. Det var for øvrig andre gangen Maiden hadde "drept" vokalisten på et cover. Første gang var på Maiden Japan da Eddie holder hodet til Di'Anno.
Hør låten under:
Det kan for øvrig nevnes at låten Children of the Damned er inspirert av Black Sabbath-låten Children of the Sea, og filmene Village of the Damned/Children of the Damned.
Piece of Mind (1983)
På dette albumet erstattet Nicko McBrain (som kom fra gruppa Trust) Clive Burr som trommis. Du kan høre Trust under:
På albumet, i starten av låten Still Life er det en baklengsbeskjed. Det var ment for å irritere alle som mente at gruppa var satanister. Beskjeden var:
What ho said the t'ing with the three 'bonce', do not meddle with things you don't understand.
Det var hentet fra albumet «The Collected Broadcasts of Idi Amin» som var et humoralbum med parodier på diktatoren fra Uganda gitt ut av John Bird og Alan Coren. Du kan høre albumet under:
Albumets tittel er også hentet fra teksten på låten Still Life. På de foregående albumene hadde titlene blitt hentet fra låt-titler, men denne gangen altså fra teksten på en av låtene. Du kan høre låten under, som for øvrig ble skrevet av Steve Harris sammen med Dave Murray. Det var bare den andre låten som Murray hadde vært med på å lage for bandet (den første var Charlotte the Harlot).
Du kan høre låten under:
Låtene på albumet var denne gangen skrevet av relativt mange av bandets medlemmer, selv om Steve Harris fortsatt stod bak mesteparten. Det spesielle med albumet var at her var kun den andre låten som Harris ikke hadde vært med på innspilt (den første var Charlotte the Harlot). Låten var Revelations som var skrevet av Bruce Dickinson.
Den mest kjente låten fra albumet er nok likevel «The Trooper» som er skrevet av Steve Harris. Det var også den andre singelen fra albumet (den første var Flight of Icarus). Låten omhandler det som på engelsk kalles Charge of the Light Brigade ved slaget ved Balaclava i 1854. Historien kan du lese her. Låten blir ofte omtalt som et av mesterverkene til bandet. Åpningen på låten er hentet fra et dikt som er skrevet Lord Tennyson.
Du kan høre låten under:
Musikkvideoen til låten har også sin egen historie. Den bruker scener fra filmen «They Died With Their Boots On» (...) som kom i 1941. Da videoen kom nektet BBC å vise den på grunn av de voldelige scenene fra filmen, samtidig som de viste filmen. Erroll Flynn, som spilte hovedrollen i filmen i 1941, hadde også spilt i filmen «The Charge of the Light Brigade,» som kom i 1936. Under kan du se klipp fra de to filmene:
Powerslave (1984)
Da dette albumet kom i 1984 hadde gruppen gitt ut fem album siden august 1980. Det var likevel første gang den samme besetningen hadde spilt på to album på rad. Martin Birch produserte igjen, og albumet ble påbegynt i januar i 1984. Skal man tro Bruce Dickinson ble de fleste låtene skrevet mens man drakk utrolige mengder med Banana Daiquiris.
Albumets siste låt, Rime of the Ancient Mariner, er på hele 13 minutter og 42 sekunder. Skal man likevel tro bandet så var det den låten som ble skrevet raskest. Den er basert på diktet med samme navn skrevet av Samuel Taylor Coleridge og har to direkte sitater fra diktet (blant annet: Water, water everywhere - nor any drop to drink). Du kan lese hele diktet her.
Her kan du høre diktet opplest:
Historien i både dikt og låt er om en sjømann som kommer tilbake fra en lang reise. Han stopper en mann på vei til et bryllup for å fortelle en historie. Diktet forandrer tone etter hvert som bryllupsgjesten får høre historien, noe som også er reflektert i hvordan låten er lagt opp. I fortellingen kommer en båt ut av kurs, men en albatross får skipet på rett vei igjen. Likevel skyter sjømannen albatrossen, noe som gjør resten av mannskapet sinte. Da været blir varmere så forandrer mannskapet mening igjen, men det varer ikke lenge etter at man går tom for vann.
Skipet møter så dødens skip og en etter en dør hele mannskapet før kun den ene sjømannen er igjen som må leve sammen med de døde på skipet. Til slutt kommer han hjem, men med en forbannelse: Han må gå rundt på jorden for å fortelle sin historie.
Hør låten her:
Den mest suksessfulle singelen fra albumet var det som har blitt en virkelig Maiden-klassiker, Aces High. Sangen følger Battle of Britain, det første slaget i historien kun kjempet i luften, fra en pilots synspunkt. Starten på låten er likevel en skjult hyllest til vokalist Dickinson som hadde fått klengenavnet The Air Raid Siren av sine bandkollegaer:
There goes the siren that warns of the air raid
Dette er likevel en låt som kanskje er mer kjent i sin liveversjon enn den originale fra albumet. Bakgrunnen er at den live ofte har med Churchills svært så berømte tale We shall fight on the beaches. Talen ble holdt den 4.juni 1940 i House of Commons i Storbritannia. Du kan høre hele her , eller få et utdrag på ti minutter under:
Hør låten her (studioversjonen):
Her kan du høre Churchill-utdraget slik som brukt av Iron Maiden:
Somewhere in Time (1986)
I 1985 ga Iron Maiden ut det suksessfulle livealbumet Live After Death. Det ble derfor to år mellom studioalbum for Maiden. I Maidens diskografi er albumet spesielt av tre grunner: Ingen låter ble skrevet av Bruce Dickson, og det faktum at man begynte å bruke synthesizer for både gitar og bass. Dickinson hadde skrevet flere låter før man skulle spille inn albumet, men de akustiske sangene ble alle nedstemt av resten av bandet. Den tredje tingen med albumet er at begge singlene fra albumet var skrevet av Adrian Smith og ikke Steve Harris, som etter sigende skulle vært veldig sliten etter deres lange turnevirksomhet (han har likevel skrevet seks av de andre låtene på albumet). De to sangene var de to første Smith hadde skrevet alene for Maiden (Wasted Years og Stranger in a Strange Land).
Låtene fra dette albumet er de som spillest minst av alle bandets 80-tallssanger. Singelen Wasted Years blir dog spilt relativt ofte. Låten skulle egentlig hete Golden Years, men på grunn av at Bowie hadde en låt med samme navn ble navnet forandret. I motsetning til mange andre Maiden-låter er dette en mer filosofisk sang som handler om det at tiden alltid går, og man hele tiden kan minnes ting man har ikke gjort og gjort.
For de med interesse for science fiction på tv så er det verdt å kikke nærmere på coveret til singelen: Litt oppe til høyre vil du se Dr.Whos romskip the Tardis.
Hør låten her:
Den siste sangen på albumet er historien om Aleksander den store. Han var konge i Makedonia mellom 356 og 323 før Kristus. Han ble konge som 19-åring og døde som 33-åring etter å ha erobret enorme områder. Aleksander den III av Makedonia hadde Aristotles som lærer fram til han var 16-år og han erobret områder som i dag er Egypt, Israel, Syria, Tyrkia, Bulgaria, Iran, Afghanistan og Pakistan - i tillegg til Hellas, selvfølgelig.
Låtens fulle tittel er for øvrig Alexander the Great (356-323 BC). Du kan se en kort historie om Aleksander den store under:
Du kan høre låten her:
Seventh Son of a Seventh Son (1988)
Før Maiden skulle begynne arbeidet med sitt syvende album hadde ikke Steve Harris noen særlige ideer til låter eller konsepter. Han leste så boken Seventh Son av Orson Scott Card. Omtrent halvparten av låtene på albumet følger det som var et konsept Harris snakket med Bruce Dickinson om da skrivingen av låtene begynte (en av de første som ble skrevet var visstnok Moonchild, som åpner albumet).
Tittel-låten er en relativt spesiell Iron Maiden-låt ettersom den musikalsk kan kalles mer progressiv rock enn hardrock/metal som Maiden tidligere hadde spilt. Låten er i sin helhet inspirert av bøkene til Orson Scott Card, og handler om den syvende sønnen av en syvende sønn som har overnaturlige evner. For øvrig er syv et av svært religiøst tall. Syv dager tok det å lage verden. Syv ganger skal drapet på Kain hevnes. Man opplever syv år med rikdom og syv år med sult i faroens frøm. Syv dager i uken. Jerikos murer faller etter at syv prester med syv trompeter går rundt byen syv ganger. I Islam er for øvrig det syv skyer i himmelen og det er syv lag på jorden (eller helvete).
Hør låten her:
Den store hiten fra albumet var Can I Play With Madness. Låten var opprinnelig en ballade kalt On the Wings of Eagles, skrevet av Adrian Smith. Låten handler om en ung mann som prøver å finne ut mer om det overnaturlige og tar kontakt med en profet. Profeten lurer så den unge mannen. Musikkvideoen var den siste gangen Graham Chapman gjorde et oppdrag før han døde i oktober 1989. Du kan se videoen under: