- Viser hvor forferdelig det er

«Gazas tårer» menneskeliggjør ofrene i krigen, mener Erik Fosse. (OBS: Sterke bilder i artikkelen.)

Publisert

(SIDE2:) Da Israel angrep Gaza vinteren 2008-2009, bestemte Vibeke Løkkeberg seg for å lage en film om hvordan barna opplevde konflikten. Hun lot tre barn fortelle sine historier i «Gazas tårer», som har norsk premiere til helgen.

Menneskeliggjør ofrene
Israel sperret befolkningen i Gaza inne, og de eneste som fikk rapportert om hva som skjedde der var de norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse. I ettertid skrev de boken «Øyne i Gaza» og fikk Fritt Ords honnør for sin skildring av sivilbefolkningens lidelser.

Fosse har hjulpet Løkkeberg og produsent Terje Kristiansen med å gjøre dokumentaren realistisk. Han forteller Side2 at han er glad for at filmen er laget.

- Jeg begynner å gråte hver gang jeg ser den, og jeg har sett den minst ti ganger. De lykkes i å gi ofrene et ansikt ved å la barna fortelle selv, sier han.

Nettopp møtet med barna er noe av det viktigste med filmen:

- Et av Israels grep er å avhumanisere ofrene. Nå blir de menneskeliggjort. Vi får møte menneskene som rammes og høre om deres tanker og drømmer. Det er ikke enkelt å få til, men det er gjort realistisk og verdig, sier han.

Fokus på barna
Filmen viser flere sterke bilder av døde og skadde mennesker. Fosse forteller at filmen kunne vist enda verre bilder, men at de valgte å klippe bort de sterkeste bildene.

- De kunne dynget på med groteske bilder og et kraftig lydbilde, men da risikerer de å appellere til kikkere. I stedet har de valgt tilbakeholdenhet med bilder, og skyver i stedet barna og deres historier fram, sier han.

Døde babyer med skuddhull i brystet og skrikende barn med blodige kropper er likevel ikke hverdagskost. Fosse sier at de ikke hadde noen klar grense for når bildene ble for sterke. Han trekker fram en scene hvor et bygg er bombet og man finner flere døde barn i ruinene. Barnas kropper ser nærmest ut som dokker.

- Det er sånn man ser ut når man har blitt drept på den måten. Men vi hadde flere diskusjoner på dette. Det var mange klipp herfra, men vi fant ut at det holdt å vise glimt. Det viktige er hvor lenge du viser bildet før du fjerner det. Scenen viser hvor forferdelig det er, men man blir ikke en kikker, sier han.

- Barna betaler en altfor høy pris
Løkkeberg har fått kritikk for å ha klippet inn scener i filmen som ikke fant sted på det reelle tidspunktet. Blant annet er det en scene hvor vi ser et krigsskip, og det gis inntrykk av at soldatene skyter mot en fiskebåt. Løkkeberg har selv bekreftet at scener er klippet inn, men mener at det ikke er et problem i denne typen dokumentarfilm.

Fosse ser heller ikke noen problemer i dette.

- Da vi ga ut vår bok, kritiserte en britisk anmelder at vi ikke skrev om noe fra de israelske sykehusene. Men man kan bare skrive om det man ser, ellers blir det løgn. Det er ikke viktig å vise alt fra alle sider, sier han.

Han påpeker at det er viktig at en film som dette blir sett av mange, og man må bruke filmatiske grep for å oppnå det.

- Alle skjønner at scenen med krigsskipet og fiskebåten ikke skjedde samtidig, men det fokuserer på problemstillingen. Vi vil formidle kjernen: At krig ikke løser noe, at barna betaler en altfor høy pris - ingen kan forsvare det. Men man må bruke virkemidler for å gjøre det spennende. Da når man flere, sier han.

«Gazas tårer» har norsk premiere på fredag.