Ville stoppe ut moren sin

En latterlig kveld med John Cleese. Eller hvordan finansiere skilsmissen.
Oslo Konserthus
Utsolgt

Det er tre ting som slår deg når du får nærkontakt med John Cleese i Oslo konserthus.

1. Han er en ekstraordinær historieforteller

2. Han beviser hvorfor nettopp han var med på å endre komediens verden.

3. Du ville aldri ha vært gift med ham, og skilt deg vel og merke.

For nettopp som tittelen sier; Dette er en av måtene John Cleese skal finansiere sin nylige avklarte skilsmisse fra sin tredje kone, Alyce Faye Eichelberger. Kvinnen som stakk av med 13 millioner dollar i et jafs av Cleeses formue, og som han må betale ytterligere en million dollar til i sju år til han er 76 år gammel.

Lar ekskona gjennomgå
- Dere lurer vel på hva i helvete John Cleese gjør her? Hva denne gigantiske megastjernen gjør her i denne gamle, stygge skipshavna som kalles Oslo? Spør Cleese til stormende latterbrøl fra salen. Og stjernen sier som det er; han trenger pengene. Deretter fortsetter en elleve minutter monolog om ham og Alyce Faye, som fikk ham til å føle at han var utsatt for «brent jords taktikk» og som hadde hyret en advokat som ifølge Cleese så ut som en ork fra «Ringenes Herre».

For noen ble det kanskje vel bittert, men det er skrekkelig bitende morsomt. Og la oss være ærlige. Synes vi synd på en dame som har fått 20 millioner dollar? Neppe.

Historien om Cleese
Men det er ikke dét Cleeses show handler om. Det handler om ham selv, fra han ble født til den han er i dag, en komiker som fremdeles har en horde fans og som har inspirert mang en komiker etter seg.

Og selvfølgelig er det lett å tenke at denne norgesturneen nok er for å finjustere showet som han skal ta videre til USA, men samtidig så skal Cleese ha at han gir av seg selv, i drøye to og en halv time, der en rekke av spøkene til Cleese også er direkte rettet mot, og om, oss nordmenn.

- Jeg vokste opp i Weston-super-Mare, en by like artig som Kongsvinger, sier han.

Ordet i sin makt
John Cleese sitter på tronen blant flere i den britiske humortradisjonen som har ordet fullstendig i sin makt. Hans lek med det verbale er en fryd for øret. Og det er mest øret dette handler om. For selv om Cleese viser en rekke klipp fra sin lange karriere, så er det beretningen som står i høysetet. Og Cleese sparer få, aller minst seg selv.

Vi får høre om oppveksten i Weston-super-Mare, en by der det aldri skjedde noe, men som syntes å huse en rekke sommerhoteller ikke ulikt «Hotell i særklasse», der «de synes å tenke at om det ikke var for gjestene, så kunne vi drevet dette hotellet helt slik vi ville». Cleese går nøye inn på det vanskelige forholdet til sin mor, som fikk ham sent («jeg var en glipp, de hadde bestemt seg for ikke å få barn») og som plaget ham med sine fobier.

- Men vi fant hverandre til slutt i den svarte humoren, fortalte Cleese.

- Min mor pleide å si at «når jeg er borte, vil du nok savne meg». Nei da, mor, sa jeg. Jeg vil ta deg med til en taksidermist og få deg utstoppet så jeg kan se på deg i glassmonter hver dag. Hun likte det godt. hun pleide å skryte av det til alle venninnene sine, fortalte Cleese.

Og han viser bilder og klipp. Gjennom en del leting har ikke bare Cleese funnet gammelt arkivmateriale i Stockholm fra tidlig BBC med Marty Feldman, han forteller også at han fant sine kumpaner i Monty Python gjennom barne-TV. Mens han spilte inn film med Peter Sellers, sto nemlig Michael Palin, Terry Jones, Terry Gilliam og Eric Idle for BBCs barne-TV, ifølge Cleese det morsomste som fantes på TV på den tiden.

Lite sett materiale
- Vi slåss som hunder og katter om manus. Det kunne bli veldig stygt tidvis, men vi skrev alle seks og vi forsto alle sketsjene selv, sa Cleese som selv knakk sammen av latter da han skulle fortelle om to av sine favoritter, slå med fisk-sketsjen og gravferdsketsjen der agenten foreslår at de yngre, pene likene er til for å spises («du kan alltid kaste opp ned i graven etterpå»).

John Cleeses show er først og fremst en god historiefortelling. Monty Python og «Hotell i særklasse» trekker stor latter, men det er minst like mye annet som gjør det, som det uventede opptaket av Cleeses tale i begravelsen til Graham Chapman.

På sitt vis flørter Cleese med sitt publikum, men han utdanner oss enda mer. Det er en stor fordel å kjenne til Cleeses arbeid selvfølgelig, men du skal nærmest ha vært begravet for ikke å ha fått med deg noe av det han har skapt. Det er en ren og skjær vidunderlig masterclass. Tidvis blir den litt for lang, og vi antar at den vil bli trimmet noe, men like fullt er den vidunderlig underholdende.

Han avslutter overraskende ved å ta spørsmål fra salen hvor nervøse fans stiller seg opp foran mikrofonen. Til slutt er vi en drøy halvtime over tiden. Det beklager Cleese. Det gjør ikke hans publikum.

I morgen er Cleese på Lillehammer og deretter er det Trondheim, Tønsberg, Bergen, Stavanger og Oslo igjen. Har du ikke unnet deg billett, bør du gjøre det nå.