Ville historier i Kenneth Sivertsen-biografi: Utga seg for å være Einar Førde og ga NRK-daten sparken

(Bergensavisen) I biografien om Kenneth skriver forfatter Katrine Sele om «Cabaret»-gjennombruddet med Herborg Kråkevik og jazzinnspillingene i New York, men også alkoholisme, angst og avbrutte avrusningsopphold.

– Jeg synes den er rettferdig. Katrine Sele har ikke bare skrevet bok om en fyr som gikk på trynet, men en mann som var begavet. Jens Bjørneboe var alkoholiker, Knut Hamsun hadde nazisympatier. Det er ikke det som står igjen etter dem, påpeker Sven Erik Vaksdal i Aftenlandet. Han var både venn, musikerkollega og en tid manager for Kenneth.

– Kenneths liv og virke er absolutt interessant. Han hadde fryktelig mye å by på, og et enormt talent. Han var en utrolig flink gitarist, komponist og gjøgler. Det er masse å dra rundt på. Jeg skjønner at det ble tøft for ham, sier Vaksdal.

– Jeg synes det er en fin balanse mellom de lyse og mørke sidene i biografien. Skal du skrive om en fyr, må du nesten få med essensen i livet hans. Det kunstneriske er veldig vektlagt her, ikke de skrekkelige mediehistoriene. Det er helt uinteressant.

Arvet pose med inkassokrav
Sven Erik Vaksdal ble manager for Kenneth Sivertsen etter bruddet med Peter Brandt på slutten av 1990-tallet.

– Jeg hadde ikke lyst til å være manager, men noen måtte gjøre det, som Vaksdal sier. Han arvet en Rema-pose med inkassokrav mot Kenneth. Og ble hans redningsmann den gangen.

– Jeg klarte å booke ham inn på ganske fete spillejobber i Haugesund, og fjerne alle inkassokravene på en dag. Da det begynte å skli litt ut, sa jeg at jeg ikke kan ta ansvar for det.

Vaksdal tilbød kreditorene 50 prosent av kravet. Den gang smilte han ikke av tusener i flyregninger. Nå ser han det komiske i det.

– Vi hadde det fryktelig gøy i lag. Vi i Aftenlandet var på turné i Rogaland og Sogn og Fjordane med Kenneth. Det var stort sett bare utrolig morsomt. Kenneth var blant annet på date med en dame i NRK, og hun var jo forsvunnet dagen etterpå. Han fant ut at han skulle være Einar Førde, ringte og sa at han ga henne sparken. Men han hadde funnet en annen jobb til henne, i pølseboden. Vi holdt på å dette av stolene av latter, husker Vaksdal.

Kastet ut
Kenneth bodde til tider hos ham i Bergen, og ble kastet ut et par ganger.

– Han hadde plyndret barskapet, og jeg sa at nå må du skjerpe deg. Men han ville ikke selv. Det nytter ikke å rehabilitere personer som ikke vil. Jeg kunne ikke reise rundt med ham og holde ham i ørene. Han har hatt masse velvillige hjelpere, og gitt mye tilbake.

– Hva vil du huske Kenneth mest for?

– Vennskapet, humoren og det vi hadde i lag musikalsk. Vi har ledd mye.

Favoritter
Sven Erik Vaksdal er mest glad i Kenneths viser.

– «Draumespor»-platen er helt klart en av mine favoritter. Tittelsporet er en kongelåt med tekst av Solfrid Sivertsen. «Sommardag» er også ufattelig fin.

Vaksdal håper flere vil oppdage Kenneth Sivertsens musikk.

– Jazzmusiker Mike Mainieri sier Kenneth kunne blitt en internasjonalt kjent musiker hvis han hadde hatt disiplin?

– Det tror jeg absolutt, men det hadde han ikke. Kenneth likte jo å ha fingrene i alle sjangre på en plate. Det gjør ikke de som har internasjonal suksess. Han hadde en spennvidde som er de færreste forunt.

Kenneth Sivertsen etterlot seg også flere dikt, og Jon Fosse plukket ut noen som kunne være med i en diktsamling. Men Samlaget ville ikke gi det ut.

– Kenneth hadde noen fryktelig svevende dikt, men det var masse utrolig flotte ting også. Det skulle vært mer enn nok til en bok der. Men Kenneth var ikke glad i regi, verken på den ene eller andre måten, sier Vaksdal.

Ville ikke dekke til noe
Forfatter Katrine Sele ville skrive en ærlig historie om Kenneths liv.

– Kenneth har jo levd veldig offentlig. Om jeg prøvde å dekke til noe, ville det bli feil, sier Sele til BA.

Hun er ikke overrasket over at noen medier har fokusert på biografiens historier om rusmisbruk og angst.

– Jeg håper boken bidrar til å forstå hele mannen, også de triste sidene. Det er også verdifullt å forstå ting som går galt.

Kenneths tidligere kjæreste Herborg Kråkevik ville ikke bli sitert i boken, men er med som bakgrunnskilde. Sammen levde de drømmen, som bohemer, til drømmebildet sprakk og Kenneth kollapset på scenen og i gaten.

Forsvarte seg
Tidligere manager Peter Brandt sa nei til å bidra.

– Jeg synes det var synd, for han kjente Kenneth godt og jobbet veldig nært med ham. Men jeg hadde mange gode kilder uansett. Å få folk i tale var lett, de hadde en veldig godhet for ham, forteller Sele.

Peter Brandt har senere forsvart seg mot anklager om at han presset Kenneth til å gjennomføre en turné da han hadde angstproblemer, og sto i gjeld til Brandt. Han sier ifølge Dagbladet at han ikke presset Kenneth til noe som helst.

– Jeg har ikke problemer med det han har sagt. Det er synd at han ikke tok sjansen til å fortelle sin del av historien. Jeg lever fint med at han er sint på boken, jeg står jo for hva som er skrevet i den, sier Katrine Sele.

– Var det noe ved Kenneth som overrasket deg?

– Jeg ble veldig overrasket over den enorme produksjonen hans på 1980-tallet, før han ble kjent. Der kan du også finne røttene til humoristen, og det tror jeg er ukjent for folk flest, påpeker hun.

– Jo mer jeg gravde i det, syntes jeg det var en gjennomgående kjerne i det han gjorde. Han hadde et bestemt blikk på verden, et barnslig blikk, han levde seg veldig inn i alt mulig. Og han var grenseløst fascinert av mennesker. Jeg er opptatt av å beskrive lekenheten hans, som er en sjelden gave, forteller forfatteren.

Biografien presenteres på Litteraturhuset under Forfattersleppet fredag.

Les flere saker fra Bergensavisen.