Ville du tatt sjansen?
Beskjeden fra Irak er krystallklar: Amerikanere, dra hjem! Turister, kom tilbake!
På grensen mellom Kuwait og Irak blir charterbussen vår møtt av en politi-eskorte. Det er 1000 kilometer med vei gjennom ørkenen og mange små landsbyer å kjøre gjennom. Vi er med på den første franske turistreisen til Irak siden den amerikanske invasjonen. Og den 1000 kilometer lange bussreisen fortoner seg som den reneste triumfferden.
Eskorten vår – som er irakiske politifolk spesialtrent i å passe på utlendinger – lar for eksempel ikke en mulighet gå fra seg til å bli avbildet sammen med oss. Og folk i landsbyene vi kjører gjennom, vil håndhilse eller bli fotografert sammen med oss. Man kan nesten ikke se på noen uten å bli invitert på te.
Ordføreren i den lille byen Lagash stopper bussen for å gratulere oss med at vi kommer på besøk. I alle hotellresepsjonene – uansett hvor eller hvilken standard – blir vi behandlet som helter. Og alle vil vite hvordan livet er i Vesten, og hva vi synes om Irak og om invasjonen av landet.
Pilegrimsferd
Skal man dømme ut fra måten amerikanske myndigheter omtaler Irak, er landet en eksplosiv blodpøl aldeles uegnet for enhver form for turisme. Derfor blir mange amerikanere overrasket når de hører om turoperatører både i Europa og Midtøsten som lanserer Irak som et nytt feriemål. Det franske selskapet Terre Entière arrangerte allerede i desember 2009 for første gang en julepilegrimsreise til gammeltestamentlige reisemål i oldtidslandet.
Pakketuren ble så vellykket at en ny tur er på trappene førstkommende desember. Samme selskap vil deretter i januar 2011 invitere sine kunder på en temareise de kaller en reise gjennom den glemte historien.
– Vi ble overrasket over de positive reaksjonene vi ble møtt med da vi først lanserte våre reiseplaner, forteller Terre Entières Pierre Simon.
– Vi mottar henvendelser fra interesserte over hele Europa, ikke bare franskmenn.
Verdenshistorien
At Irak er en spennende turistdestinasjon, bør ikke overraske noen. Dette er tross alt bibelhistoriens Mesopotamia, som betyr landet mellom to elver og som historikere flest regner som sivilisasjonens vugge.
– Derfor er det naturlig at folk som er interessert i historie vil hit og se sivilisasjonens vugge med egne øyne. Det var her de første byene ble dannet og de første politiske lederne så dagens lys, mener Pierre Simon.
Og ikke nok med det: De første kjente skriftene og de første organiserte religionene oppsto i Mesopotamias Sumer og Akkad. Og datidens Babylon var i sin høytid verdensmetropol omtrent som New York er det i dag. Ikke bare var byen metropol. SenBagdad regjerte også lenge som verden største by. Til og med den aller første kjente boken, historien om Gilgamesh, ble skrevet i Mesopotamia for rundt 3000 år siden.
Selv Abraham – opphavsmannen til de tre store verdensreligionene islam, judaisme og kristendom – er iraker, eller mesopotianer om du vil. I henhold til mytologien kom han fra den forhistoriske byen Ur som ligger nær dagens Nasseriah. Det var for øvrig også i Ur gammeltestamentets Jakob først så Rakel ved brønnen og falt pladask, ikke ned i brønnen, men for henne.
En dukkert i bibelhistoriens Eufrat
Under reisen vår får vi oppleve en av livets største drømmer: Bade i Eufrat. Sjansen byr seg da vi ankommer Ash Shatra på deltaet mellom de to historisk berømte elvene Tigirs og Eufrat. Det var disse våtmarkene Saddam Hussein satte seg som mål å tørrlegge så han kunne sende sine tanks inn i sumpene for uhindret å knuse sine motstandere som hadde søkt tilflukt der. På de syv årene som har gått siden invasjonen, er våtmarkene igjen blitt revitalisert.
Og for to år siden annonserte FN at 60 prosent av det historiske deltaet var tilbake til sin tidligere stand. Som belønning ble Irak i 2009 tildelt FNs miljøpris. Selv om vi europeere først de to siste årene har begynt å vurdere Irak som en turistdestinasjon, har shiite-muslimer fra hele verden valfartet hit siden invasjonen og Saddam Huseeins fall i 2003.
Styresmaktene i landet har regnet ut at cirka 12 millioner mennesker besøkte shiitenes hellige steder Najaf og Karbala bare mellom 2003 og 2006, tre år hvor vi i Vesten trodde ikke en eneste turist besøkte det krigsherjede landet. De aller fleste av disse turistene var shiiter fra nabolandet Iran som kom over grensen i et antall av over 3000 om dagen.
Gradvis normalisering
Nå som den kommersielle flytrafikken gradvis normaliserer seg, mottar Irak turister fra over 40 forskjellige land, deriblant India, Brasil og Afrika. Og med Frankrike som foregangsland melder flere og flere europeiske land seg på også med planlagte turer til sivilisasjonens vugge.
– Grunnen til at turismen fra Vesten går tregt, skyldes politiske standpunkt, mener Fadel Sultani, en kjent poet i den arabiske verden som de siste årene selv har bodd i den vestlige verden.
– Historisk interesserte og andre intellektuelle som mente det var galt å invadere Irak og kaste Saddam, vil gjerne bevise at de hadde rett. Derfor insisterer de på å vise dagens Irak etter Saddam som en fiasko.
Poeten deltok nylig i en kulturfestival i Bangkok. – Jeg ble overrasket over kontrasten mellom virkelighetens Irak og det Irak man leser om i vestlige medier, avslutter han.
Denne saken ble første gang publisert 14/10 2010.