«Vil noen være familien vår?»
Lamya Benaamer og sønnen Marcus Ilyas er en liten og lykkelig familie, men savner besteforeldre, tanter og onkler.
(Romerikes Blad) - Finnes det en familie på Romerike som kunne tenke seg å bli vår nye «storfamilie»? undrer Lamya Benaamer.
Alenemoren tenkte seg nøye om før hun tok kontakt med Romerikes Blad. Da hun luftet ideen for en venninne, så fikk hun full støtte. Forespørselen hennes er nemlig litt uvanlig.
Hun lurte på om noen kunne tenke seg å knytte litt ekstra tett bånd til henne og sønnen hennes, som en slags større familie rundt denne lille familien. Kanskje som besteforeldre til Marcus.
23 år gamle Benaamer er alenemor til sønnen Marcus Ilyas på 4,5 år. Hun flyttet fra Marokko for å leve i Norge med sin norske ektemann og det nyfødte barnet. Men etter et år ble det ikke noe av de framtidsplanene. Hun var alene med et barn i et fremmed land uten å ha et sosialt nettverk.
Muligheter i Norge
Nå, fire år senere, sitter hun i sin egen sofa i Lillestrøm, og forteller lattermildt på norsk at sønnen iblant sier «nie», altså nei på polsk. Det er nemlig en god del polske barn i barnehagen.
Marcus ser på tegneserier på flatskjermen, og lager en togbane da RB møter den lille familien. I helgene reiser de på lekeland eller kommer seg ut på turer. Eller så møter de venner. Men mange enslige foreldre i Norge har en familie rundt seg. Besteforeldre som bryr seg. Som viser omsorg.
Ønsker nære forhold
– Jeg kjenner mange av dem som jeg jobber med, og jeg har kontakt med en del venner og andre alenemødre. Vi kan møtes for en kopp kaffe og gjøre en god del sammen, og jeg kan få barnevakt, men det er ingen nære forhold, forteller Benaamer.
– Du ønsker noen sterke og nære bånd rundt dere?
– Ja. Jeg trenger ikke barnevakt, og vi har ingen økonomiske problemer. Vi er ikke rike, men vi har det veldig fint. Jeg trenger noen som vil være der for oss. Være der som en familie, kanskje som besteforeldre for Marcus sier Benaamer.
– Hvorfor reiste du ikke tilbake til familien din i Marokko?
– Forskjellene er så store mellom Norge og Marokko. I Marokko kan du jobbe fra fem om morgenen til sju om kvelden og kanskje tjene 70 kroner. Det går ikke når du er alenemor. I Norge har du frihet. Du har muligheter. Jeg vil at sønnen min skal vokse opp med de mulighetene, sier Benaamer, som jobber i et vikarbyrå rettet mot barnehager.
– Jeg skulle ønske at noen kunne ringe og spørre hvordan det går, fordi de bryr seg. Noen vi kan stole på som en større familie rundt vår lille familie. Det har til tider vært tøft å oppdra ham alene, men det har gjort meg veldig sterk, og jeg angrer ikke. Marcus er alt for meg, og jeg vil gjøre alt for at han skal ha det bra, forteller Benaamer
Hun påpeker at hun har ikke noen naive illusjoner.
– Jeg er veldig sosial og utadvendt, men jeg har lært at nordmenn tar tid. Det synes jeg er bra. Da vet du at det er folk du liker når du virkelig blir kjent med dem.
– Ola nordmann kan strekke seg
– Denne familien mangler familienettverket, og fremdeles i vår tid er familienettverket viktig for familier som skal utvikle seg og få fotfeste, sier psykologiprofessor Odd Arne Tjersland.
– Vi nordmenn som kultur er ofte tilbakeholdne. Du skal ikke bry deg med fremmede, og det gjør det ekstra vanskelig for dem som kommer hit å få kontakt. Ola nordmann kan med god fordel strekke seg ut litt, fortsetter Tjersland.
Professoren påpeker at det er ikke slik bare for dem som kommer fra andre land.
– Hvis vi går noen år tilbake i tid i Norge, så var det mye flytting fra landsbygda til byene. En del foreldre ble alene med barn. Uansett om det er snakk om Marokko eller nord i landet, så er det å flytte langt av gårde en utfordrende situasjon å håndtere for foreldre,
– Konsekvensene er at denne mammaen må på egen hånd finne ut av det meste av utfordringene som vanlig oppdragelse byr på.
Vil du være en familie for Lamya Benaamer og Marcus Ilyas?
Ring oss på 63 80 00 00 eller send e-post til [email protected]
Aleneforening: – Innmari flott!
– Jeg synes det er innmari flott at hun strekker ut en hånd og ber om hjelp på denne måten. Hvis man ikke spør, så får man heller ikke noe hjelp. Det er nok av dem som ikke tar initiativ selv, sier Merete Legvold Pettersen, styreleder i Aleneforeldreforeningen Akershus.
I hele fylket har foreningen cirka 100 medlemmer, og en fjerdedel av dem kommer fra Romerike.
– Jeg vet at det kan være ekstra belastende å være alenemor når du ikke har noen familie. Jeg har flere venner som er det. Om man ikke har en familie, så må man tenke alternativt og skape sin egen familie, som denne kvinnen. Det er mange i Norge som ikke har så god kontakt med familien, fortsetter styrelederen.
– I foreningen jobber vi for å skape nettverk. Jeg vet at spesielt under høytider som påsken, så er det mange som synes det er ekstra tøft, sier Pettersen, som selv er alenemor med en sønn på 14 år.
– Jeg ønsker å absolutt å komme i kontakt med henne. Hvis hun vil være med i vår forening, så er hun hjertelig velkommen, sier Pettersen.
Styrelederen inviterte faktisk Benaamer og sønnen til middag hos seg på påskeaften, men nå skulle jo de besøke venner i Stavanger på påskeaften.
Les flere saker fra Romerikes Blad.