Vil du se 40 filmer i år?

KOMMENTAR: I dag, tirsdag, presenterte Norsk Filminstitutt den norske filmvåren. I 2011 er det satt opp 40 norske filmpremierer. 21 premierer skjer før 1. august.

Om vi regner sommeren som en tid de fleste filmprodusenter helst skyr unna, betyr det nesten en premiere i uka.

I 2010 gjorde rekordmange 22 filmer sin entré på norske kinoer. Av dem var kun én sett av over 400.000, og det var «Knerten gifter seg». To filmer trakk flere enn 200.000 på kino. Disse var «Trolljegeren» (264.406) og «Nokas»( 249 225). Seks andre filmer klarte seg over det forjettede 100.000 kroner merket.

Billige suksesser?
Hvilke av filmene som tjente penger, avhenger helt av hva de kostet. En film med budsjett på 50 millioner kroner, vil ikke alene tjene penger selv om 200.000 løser billett på kino. Derimot vil for eksempel den kommende «Mørke sjeler» og «Fjellet» som har kostet henholdsvis en million og visstnok 3.000.000 kroner å lage ha gode muligheter til å tjene penger.

For noen år tilbake skjøv svenskene ut nesten 30 filmer på kino. Det ble et trist år for den svenske filmbransjen i et land med dobbelt så mange innbyggere som vårt. Året etter var tallet halvert.

Årsakene til den enorme norske filmproduksjonen er flere. Flere utdannede filmfolk, som organiserer seg selv, betyr flere filmer. Norsk Filminstitutt har hatt flere millioner å gi ut. Kinoene er nå så godt som ferdig digitalisert så dyre kopier er ikke lenger nødvendig, Og det private initiativet er mye sterkere enn før. Noen filmer blir nesten alltid forsinket, og er blitt skjøvet fra en planlagt 2009-premiere.

- Urealistiske forventning
Men den kanskje største gulroten i bransjen er den nye etterhåndsstøtten. Etterhåndsstøtte er et offentlig økonomisk tilskudd som blir beregnet ut fra alle filmens inntekter, også inntekter fra dvd-salg, tv-salg, internasjonalt salg og minimumsgaranti gitt av distributør. Men filmen må ha vært satt opp på kino.

Støtten gis både til filmer med offentlig støtte og til de som er rent privatfinansiert. Selger de siste mer enn 10.000 kinobilletter, har de rett til etterhåndsstøtte. Med andre ord er det flere private produksjoner som håper at de skal selge riktig mange billetter og dermed trekke inn en god del kroner i etterkant.

- Jeg mener etterhåndsstøtten har skapt en urealistisk forventning og håp om betydelige inntekter, sa lederen for Norsk filmforbund, Sverre Pedersen til Side2 da vi nylig satte søkelyset på at det er en stadig økende bruk av arbeidskreditt i norsk film.

- Stiller stadig mer «gratis»

Verre er det kanskje at enkelte prosjekter har gjort seg avhengig av den for å kunne betale den filmen de har laget. Samtidig hadde neppe det private initiativet vært så stort om den ikke ble innført.

Publikum bestemmer
Direktøren for Norsk Filminstitutt (NFI) Nina Refseth sa til Side2 i fjor høst at de var spente på hvordan etterhåndsstøtten ville slå ut. Med 40 premierer vil ikke alle rekke 10.000 betalende publikummere.

Alt er ikke svart. I fjor så 23 prosent av alle kinogjengere norske filmer. Få internasjonale megaproduksjoner tok alt. Det var rekord for norsk film. At folk nå våger å satse utenom konsulentordningen til NFI, vitner om en kreativitet og stå på-vilje bransjen ikke har sett før. Flere får prøve seg. Flere sjangre blir presentert for et publikum. Bredden blir større.

Etterhåndsstøtten vil paradoksalt nok være med på å regulere antall filmer, både fordi som ikke oppnår den og fordi samme pott av penger også skal gå til neste års filmproduksjon.

LES OGSÅ:: Suksess kan gi færre filmer

Jeg tror 2011 blir et transittår, ett år der norsk filmbransje virkelig vil bli formet av publikum. Noen filmer vil samle mange publikummere, andre vil samle skuffende få. Noen filmskapere vil etablere seg, andre vil ikke lage film igjen.