Viggo opplevde marerittet på 60 meters dyp

Viggo H. Kristensen elsket å dykke ned til krigsskipene som ble senket ved Narvik i 1940. Det kostet ham nesten livet, skriver Nordlys.

Han hadde dykket der mange ganger før. Viggo H. Kristensen gjorde de siste forberedelsene.

Han tar på seg dykkerdrakt og svømmeføtter, fester blybeltene som skal hindre oppdrift, lemper luftflaskene på ryggen og fester dykkermaska. Han har to ganger ti liter luft, komprimert med 200 kilos trykk, på ryggen. For sikkerhets skyld er luftflaskene konstruert slik at det alltid er litt reserveluft igjen som kan frigjøres med en hendel.

Vennen Sigvard «Putte» Kulterstad står sammen med ham i fjærsteinene mellom Bjerkvik og Narvik. Også han gjør seg klar.

Delvis nedsunket

De to vennene kikker forventningsfulle bort på forskipet av den tyske jageren «Hermann Künne» som ligger delvis nedsunket like utenfor land. 9. april 1940 deltok jageren i det tyske angrepet på Narvik og ble brennende satt på grunn og delt i to av en britisk torpedo under det voldsomme sjøslaget fire dager etter invasjonen.

Drøyt 50 meter under havoverflaten ligger akterskipet. Det er dit ned de skal, på jakt etter tyskernes hemmeligheter.

Viggo H. Kristensen og hans venn Putte er begge fra Narvik og er erfarne dykkere. De vet at et dykk ned til 50-60 meter tøyer grensene for utstyret deres og krever ekstra årvåkenhet.

Marginene er små så dypt, det er som å kjøre fort med bil. Det skal lite til før det går galt. De har oransje nødvester på brystet som kan blåses opp og få dem opp fra dypet i løpet av sekunder hvis det verste skulle skje.

Med utstyr som veier nærmere 40 kilo labber Viggo og Putte ut over stein og tang og senker seg ned i vannet. Det er god sikt i sjøen denne sommerdagen. Viggo kan tydelig se flere tomme granathylser på havbunnen idet han svømmer nedover.

På jakt

Akterskipet av «Hermann Künne» ligger veltet over på siden nede i dypet. De skal forsøke å finne den blyfôrede kassen med hemmelige papirer som ble kastet over bord av skipsoffiserene like før den tyske jageren ble satt på grunn.

I kassen skal det finnes en Enigma-maskin med koder og nøkler, utstyret som ble brukt til å sende kodede meldinger fra den tyske marineledelsen og ut til skipene. Bunnen skrår jevnt og fint nedover mot dypet.

Viggo får plutselig øye på en firkantet gjenstand. Det kan være kassen med de hemmelige papirene! Dybden er 57 meter. De fortsetter enda noen meter nedover.

Viggo kjenner at han har fått lett dybderus. På store dyp kan dykkere bli sløvet på grunn av nitrogenets innvirkning. Tilstanden kalles også nitrogennarkose. Det gjelder å passe på. Dybderus føles som om man har drukket alkohol.

Her nede på nesten 60 meters dyp er trykket så stort at det er fysisk tungt å dra luft ut av ventilen som Viggo har i munnen. Det er han vant til, men det er likevel noe som ikke stemmer. Det er blitt for tungt å puste. Har han gått fri for luft?

Ingen fare, han har reserveluft nok til en rolig oppstigning. Viggo drar i hendelen som skal utløse reserveluften.

Ingen reserveluft

Ingenting skjer. Av en eller annen grunn er reserveluften også brukt opp. Han opplever alle dykkeres mareritt: Han har gått fri for luft på stort dyp.

Nå tar de innøvde nødprosedyrene over. En dykker som er fri for luft kan velge å utløse oppstigningsvesten.

Når den blåses opp, vil han stige rett opp til overflaten. Der vil han kunne puste fritt igjen, men på veien opp kan ha pådra seg minst to alvorlige tilstander:

Han kan få såkalt lungesprengning når luften utvider seg etter hvert som trykket minsker. Han risikerer også å pådra seg «bends», invalidiserende skader i leddene som følge av uheldig nitrogenpåvirkning. Derfor bør en dykker stige sakte og kontrollert opp fra store dyp, med flere lengre stopp ved ulike dybder på vei opp.

Heldigvis er Putte bare et par meter unna. Han setter straks i gang med kameratredning, slik de har trent på.

Puttes luft må berge dem begge. De veksler om å suge luft ut av Puttes ventil mens de stiger oppover. Det er tungt, de blir slitne, det er ingen hyggelig situasjon.

I det Viggo rekker fram hansken for å gripe Puttes ventil, kommer han i skade for å vippe dykkermaska av vennen. Uten maske på 60 meters dyp ser Putte ingenting, heller ikke Viggo som nå er mindre enn en meter unna. Situasjonen har gått fra ubehagelig til kritisk.

Maska er borte

Putte har ikke noe valg. Maska hans er forsvunnet i dypet. Han er blindet på 60 meters dyp. Umiddelbart utløser han oppstigningsvesten som raskt blåses opp. Putte forsvinner som en rakett mot overflaten.

Viggo har fortsatt maske og ser godt hva som skjer. Den lufta som skulle berge ham, er forsvunnet oppover. Han har heller intet valg, han utløser sin oppstigningsvest.

Innøvd drill slår inn: Se oppover! Sikre frie luftveier! Slik kan han unngå lungesprengning under den altfor raske oppstigningen.

Da Viggo endelig når opp, ser han seg om etter vennen. De har steget på skrå oppover og er nesten hundre meter fra hverandre.

– Vi var millimetere fra en dødsulykke. Det kunne gått riktig ille, sier Viggo H. Kristensen i dag. Siden 1979 har han vært bosatt i Tromsø, han er utdannet radiograf og er lektor ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.

Ingen ble skadet

– Mirakuløst nok ble ingen av oss skadet. Det skal nesten ikke gå an. En dykkerlege ville nok sagt at vi i alle fall ville fått bends, sier han. Flaks, kombinert med god drill og god fysikk, berget dem, tror han.

Nestenulykken ved vraket av Hermann Künne skjedde sommeren 1980. Noen år senere omkom en svensk dykker som tok seg inn i vraket. Ulykken hindret ikke Viggo H. Kristensen i å fortsette dykkingen og dyrke interessen for de tyske og allierte vrakene ved Narvik.

Nylig ga han ut boka «Helvetesseilasen. Dødsdømte skip Nord-Norge 1940» der han skildrer nestenulykken og bruker et vell av kilder for å fortelle skipenes, og mannskapenes, historier. Han forteller også om de mange sivile lasteskipene som ble senket på havna i Narvik. Den ivrige dykkeren og historikeren tror han har jobbet med boka i nærmere 15 år.

– Å se på en og annen fisk nede i dypet kan være artig. Men det virkelig fascinerende er å dykke ned til skips- og flyvrak. Det levendegjør historien på en fabelaktig måte, sier han.

Det tyske angrepet var en spektakulær militæraksjon med kodenavnet Weserübung. Den ble av Adolf Hitler selv karakterisert som den frekkeste i moderne krigshistorie og brøt alle fagmilitære regler for en landgangsoperasjon i et fiendtlig område.