Vidunderlig tristesse
Skal vi tro denne filmen inneholdt Edith Piafs liv ikke stort annet enn tragedie, men hvilken fantastisk musikk kom det ikke ut av det!
La Vie En Rose – Frankrike 2007. Regi: Olivier Dahan. Med Marion Cotillard, Gerard Depardieu.
Aldersgrense 11 år
Edith Piafs liv fra hun som liten og relativt uønsket ble overlatt til bestemoren for å vokse opp på hennes bordell til hun ble en feiret verdensartist, slutter ikke å fascinere.
Kanskje fordi så mange av «Spurven»s sanger og hennes unike stemme er så vel bevart – og fordi folk elsker underdogs med tragiske historier og tørster etter å vite mer om deres litt for viltre liv.
Bakgrunn: Et ikon og en tragedie
Olivier Dahan tilbyr nettopp et slikt dypt fascinerende, men tidvis noe ujevnt innblikk i Piafs liv.
Klokelig nok har han latt Piafs egne låter smykke og drive historien fremover (derfor er det ikke fullt så klokt at man har valgt ikke å oversette de franske sangtekstene til norsk) – og han gir den franske internasjonale stjernen, Marion Cotillard, sjansen til virkelig å lyse som Edith Piaf.
Cotillards dypt innsiktsfulle og imponerende kroppsbeherskelse er nærmest lamslående å se på. Edith Piaf var en bitteliten og ikke veldig fager kvinne som ble forkrøplet i ung alder. Marion Cotillard er det stikk motsatte, og man må bare bøye seg i støvet for filmens maskør og Cotillard skuespillerkunst.
Dahan har som den unge filmskaperen han er valgt å satse på de store følelsene – og tidvis også de store sprangene i tid og sted. Enkelte av disse blir ganske så forvirrende for den som ikke er godt kjent med Piafs historie fra før. At filmen ikke fortelles kronologisk er både dens styrke, men også litt forvirrende fordi tidshoppene er så korte og enkelte personer går så fort forbi at når navnene deres dukker opp i andre scener lurer du på hvem i all verden de snakker om.
For noen vil «La Vie En Rose» med sitt hemningsløse følelsesfrieri bli litt for mye, mens for mange vil dette være et vidunderlig dykk ned i et voldsomt levd liv, så gripende at når damen synger «Je Ne Regrette Rien» – jeg angre intet – bør du ha lommetørkleet klart.