Vi vet hvorfor Sigbjørn smiler så lurt

Mye kan sies om norske bilavgifter, men det som i alle fall er klart er at V8-ere med 500+ hestekrefter ikke akkurat er det som en blir oppfordret til å kjøpe.

Se på bildet over - helt tilfeldig valgt selvsagt siden det er disse tre bilene vi har vært ute og kjørt. Her har vi et helvetes råskinn av en Mercedes SLS AMG Roadster, en mer sivilisert moderbil av en SL 350 (som vi ikke kommer tilbake til i denne saken) - og til høyre finner vi en av de råere kjøremaskinene på markedet, nemlig en CLS 63 AMG.

Vi har tidligere testet CLS ved flere anledninger, og har stort sett bare lovord å si om den. Men når man putter en 5,5-liters V8-er under panseret med 525 hestekrefter og 700 Nm, så får man følelsen av at Sigbjørn Johnsen får et enda større smil enn det du vil som sjåfør.

900.271 kroner får staten da i engangsavgift. I tillegg til over 200.000 kroner i moms da. Før du legger på ekstrautstyr.

Bilen til venstre er det enda verre med. Der stikker staten av med 1.159.463 kroner i engangsavgift. Og 340.000 kroner i moms.

Og det er i grunn så utrolig trist, for alle burde få muligheten til å ha en bil som dette - om vi sier «til helvete med miljøet» og alt det der. Vi er overbevist om at verden ville vært et bedre sted om man hadde opplevd rumpa som mister taket når du slipper alle de 563 hestene fri ut av svingen i en SLS Roadster.

Under vår prøvekjøring prøvde vi dette «et par ganger», og kunne bokstavelig talt se bensinmåleren på den 85 liter store bensintanken bevege seg nedover. Noen miljøbil er det ikke akuratt.

Men til helvete med både miljøet og bensinregningen. En kan spare store penger på antidepressiva, selvmedisinering med alkohol og det som verre er ved å oppleve brølet som kommer ut når du presse gasspedalen ned til det punktet der det er et lite hakk. Og så presser forbi det hakket.

Det kalles adrenalin. Det kalles glede.

Det kalles ren mekanisk lykke!

Selv med antiskrens på, slipper rumpa. Du skyves tilbake i setet, kjenner vinden river i håret, hvert lille ujevnhet på veien fanges opp gjennom rattet og man bare forsvinner inn i fremtiden.

Det er bare så fryktelig synd at den høyeste lovlige fartsgrensen i Norge bare gir deg mulighet til å nyte dette - lovlig - i 3,8 sekunder. Om du begynner stillestående.

På svingete veier så er ikke SLS stabil en plass - i alle fall ikke under aktiv kjøring. En kjenner bilen danser. Men det føles ikke utrygt, det føles bare som om bilen ønsker at du skal kjøre enda litt fortere gjennom svingen.

«Du vet jeg kan takle det», hører du bilen hviske brøle inn i øret ditt.

Den er som en liten djevel på skulderen som en bare ikke kan overse. En må gi etter for fristelsen. Og det er herlig.

Før en til slutt tar til vettet og forstår at politiet kan stå rundt neste sving.

Pokker at vi ikke hadde en bane i nærheten.

For det hadde bilen åpenbart taklet strålende. De vanvittig gode skinnsetene med dynamisk støtte - om du foretrekker slikt - sørger for at du sitter som støp. Men du sitter behagelig støpt. Det er luksus. Det er komfort. Det er bare sånn det skal være.

Det er så langt unna fornuftig, økonomisk og miljøvennlig som det kan komme. Det er en drømmeverden. Og jeg skulle ønske alle kunne få oppleve det.

Over i en landeveiscruiser - særlig!

En skulle så tro at overgangen fra den vanvittige råskapen fra en SLS, og over til en CLS skulle bli en nedtur.

Vi har tidligere skrevet om lillebror (med diesel!) at vi vanskelig kan se for oss at en bil kan gjøres særlig mer behagelig og gjennomført. Men når man putter et 5,5-liters V8-monster med to turboer inn i den samme bilen, vel, da blir det også en vanvittig opplevelse.

Mercedes kaller det «63 AMG».

En skal være forsiktig med å si at det blir en bedre opplevelse, men 525 hestekrefter i en bil som egentlig er ment for å cruise, det bør oppleves.

Det beste med bilen er at den er nesten like sivilisert som en utgave med litt mer moderat motor - utover at den er langt mer grov i målet - og du kan bare ligge og cruise på småveier eller stampe i kø som en hvilken som helst annen bilist.

Men så kan du velge å vri girskiftstyringen fra komfort til sport. Så kan du ombestemme deg, og vri den til «sport +», og dermed oppleve at den siviliserte langdistansecruiseren forvandles til en leken bil som har det travelt. Veldig travelt.

Det er ikke ofte en havner bak saktegående biler på småsvingete vei og tenker «YES!». Klampen i bånn og et skyv du ikke skulle tro var mulig i en bil som veier 1,8 tonn. ESP-en vrir seg i smerte i det bilen vrenges ut i venstre kjørefelt. Traktoren med henger ligger som en prikk i speilet før den sjutrinns girkassen har rukket å legge inn 3. gir.

Forbikjøringer blir ikke trafikkfarlig når de er unnagjort på et blunk. Dessuten har bilen så mange sikkerhetssystemer at vi er usikre på om vi klarer å krasje, selv om vi gikk inn for det.

Så knepper vi inn komfortmodusen igjen, setter på massasjen i setet og aktiverer den radarbaserte cruisekontrollen. Alicante neste stopp. Om vi hadde hatt tid til det den dagen.

Det har vi selvsagt ikke. Turen går i stedet tilbake til parkeringsplassen på Ekeberg. Nøklene leveres med en tåre tilbake til Mercedes-representanten.

- Det var slik at vi bare kunne låne denne resten av sommeren?

Han gliser stort - på en måte som gjør det åpenbart at spørsmålet var kommet før - og at svaret den gangen var nei.

Kjære, kjære Sigbjørn: Vi vet du liker å smile, men kan ikke vi også få råd til å kjøpe en slik bil?

Det samme spørsmålet må vi kanskje også stille sjefen...