- Vi skrev ut fra en vrede

(SIDE2:) De skrev seg inn i skandinavisk litteraturhistorie, finske Märta Tikkanen og Suzanne Brøgger, med romaner som «Menn kan ikke voldtas», «Århundrets kjærlighetssaga», «Crème Fraîche» og «Frels oss fra kjærligheten».

Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå

Tidens røst
De skapte ramaskrik og brudulje, ble æreskjelt, uthengt, elsket og debattert. De engasjerte og de provoserte. Og de solgte. Brøgger skrev sine tanker om å avskaffe familien, kjærligheten og privatlivet i 1973. Märta Tikkanen hadde et litt annet utgangspunkt, hun var i løpet av kort tid blitt gift med forfatteren og alkoholikeren Henrik Tikkanen og fått fire barn tett.

Sammen med flere andre kvinnerøster utgjorde de en ny tid for kvinnen, de satte ord på en tid der 50-tallets kvinneideal kjempet hardt med den mer frigjorte varianten. Nå er de gjenstand for Birgitte Huitfeldt Midttuns bok «Vi er tiden».

- Det er en tittel jeg liker hemskt mycket, for som forfatter står du hele tiden i dialog med din samtid, sier Märta Tikkanen.

- Oppfattet meg ikke som feminist
Og på mange måter har Brøgger og Tikkanen fulgt tiden opp fra 70-tallet. De har på alle måter fått plass i feminismens høyborg. Men det er ikke et sted Suzanne Brøgger ville plassert seg selv i utgangspunktet.

- Jeg følte meg ikke som en feminist. Jeg visste knapt hva det var. Jeg begynte å skrive ut fra en personlig vrede, sier Suzanne Brøgger. Det samme gjorde Tikkanen.

- Jeg synes det er fantastisk at du fikk tid, sier Brøgger som selv ikke fikk barn før senere.

- Da jeg var sint, støvsuget jeg og da tenkte jeg ut hva jeg skulle skrive, og så kastet jeg over papiret da jeg fikk tid. Jeg hadde så behov for å ha et lite rom som bare var meg. Det var ingen som kalte meg noe annet enn mamma. Jeg hadde fått fire barn tett, så jeg måtte være hjemme og jeg spurte meg stadig; hvordan havnet jeg her, sier Tikkanen.

Brøgger sier det var en misforståelse at hun var så imot familien, men hun satte spørsmål ved dens struktur og de ulike rollene personene i den hadde. I boken trekker hun frem at det fremdeles er slik at kvinnen har det dårligst i kjernefamilien, mens menn ifølge forskningen trives minst utenfor den.

Den danske forfatteren var både inspirert av Le Clézio og fransk filosofi. Tikkanen skrev på mange måter fra kjøkkenbordet, men samtidig om temaer som ingen snakket om, om sjalusi, tett samliv og mannens alkoholisme i «Århundrets kjærlighetssaga».

Ingen statusplan
Ingen av dem hadde forutsett de bølgene litteraturen deres skulle skape.

- Jeg tror ikke du kan meditere deg til en posisjon, sier Brøgger, mens Tikkanen sier hun var ganske naiv. Hun hadde ikke forutsett raseriet som en bok som «Menn kan ikke voldtas» ville skape.

- Mine sønner slåss for meg i skolegården. Det fortalte de meg lenge etterpå, smiler Tikkanen, som også kan fortelle at det ikke var alltid lett å ha en så offentlig debattert forfatter som mor.

- Jeg hadde vært på TV og fortalte en historie fra da jeg var barn da jeg jaget en blotter med å stirre ham i senk. Min da 12 år gamle sønn så TV-programmet og freste til meg; «må du alltid være en sånn merkelig pornoqueen», ler hun.

Det at deres ubehagelige historier også er blitt stemplet som underholdende og sexy, har de begge opplevd.

- I min første bok skrev jeg om en voldtektserfaring. Jeg var ikke forberedt på de ulike reaksjonene en slik beretning ville få. At den skulle bli beskyldt for å være sexy. Men sånt ser man jo at skjer stadig vekk, sier hun.

Erfaringene fra herretoalettet
Brøgger mener ikke at man skal avskaffe mannen. Hun sier det har skjedd mye i forholdet mellom menn og kvinner. Men hun er enkelte ganger fremdeles lite imponert over ham. I «Vi er tiden» forteller hun hvordan hun under den katastrofale Klimakonferansen i København kom til å gå feil og inn på herretoalettet. Den reneste svinestien, forteller hun.

- Plutselig fikk jeg et klarsyn. Plutselig kunne jeg godt forstå hvorfor det var finanskrise og vi ikke fant noen løsning på klimaproblemene.Her var det ingen som viste hensyn til de som kom etter seg. Det var meg selv først og umiddelbar tilfredsstillelse, sier hun.

Brøgger mener feminisme i dag kan bli på grensen til karikert, og nevner WikiLeaks-saken og beskyldningene mot Assange som et merkelig utslag. Samtidig mener hun fremdeles at mannssjåvinisme er en av de verste formene for rasisme, men er enig i at den antar andre former i dag enn tidligere.

Ingen automatisk frihet
- På 70-tallet kunne du fysisk merke idealet av kvinnen. 50-tallet hang fremdeles igjen. Unge kvinner i dag blir jo lamslått av hvordan kvinnene i «Mad Men» var forventet å oppføre seg. De skulle gå med små skritt, ikke le for høyt, ikke vise store følelser. Det forundrer meg jo litt i dag at mange kvinner synes å ta den friheten og valgmulighetene de har for gitt. De har ikke kommet av seg selv, og det er greit om de blir bevisst at kvinner før dem har kjempet for dem.

Utsett deg for kjærligheten
Både Märta Tikkanen og Suzanne Brøgger skriver mye om kjærligheten. «Utsett deg!» er Tikkanens råd til kvinner.

- Jeg tror jeg er mer feminist i dag enn jeg har vært. På 70-tallet levde vi mer beskyttet. Vi fikk ikke alle verdens konflikter rett inn i privatlivet. Men jeg tror at om det skal skje store forandringer i samfunnet, så kommer den som følge av kvinnen. Bare se på det som skjer i Iran og de andre arabiske landene, sier hun.

Du kan treffe Märta Tikkanen og Suzanne Brøgger på Litteraturhuset i samtale med forfatter av «Vi er tiden», Birgitte Huitfeldt Midttun, i kveld klokken 19.00