- Vi klarte seks uker, så endte alle på mentalsjukehus

(SIDE2): - Vi møtte Mastodon i helgen, da vi spilte på Nova Rock i Østerrike. De gutta har turnert sammenhengende i ti år. Vi klarte seks uker, så endte alle innlagt på mentalsjukehus, sier Thomas Seltzer, bassist i Turboneger, til Side2.

Debut
Det er snart ti år siden Turboneger gikk på den smellen, og gikk i oppløsning. Siden da har det vært gjenforening, opp og ned turer - og så ingenting igjen - før de igjen fant sammen som band for et års tid siden. Nå er de klare med skiva «Sexual Harassment» og delvis nytt mannskap.

- Vi hadde ingen planer om et comeback, det bare ble sånn via en mystisk kjede av tilfeldigheter. Men da vi gjorde Turbojugendkonserten i Hamburg i fjor, så skjønte jeg at vi var tilbake, fortsetter Seltzer.

Hva Side2s anmelder mener om skiva kan du lese i artikkelen til høyre.

Siden da har det gått slag i slag, fram til plateslippet, som gitarist Knut Schreiner beskriver som «en ny start for Turboneger».

- Denne skiva er som en slags debut. Den er nedstrippet og basic. Denne gang har vi laget låtene, øvd sammen og så spilt inn, i motsetning til tidligere da vi gikk rett i studio og låtene kom til der. Det har blitt mer organisk, og vi er skikkelig fornøyde.

Inspirert
Det har gått noen år siden Hank von Helvete puttet raketter i rumpa, hele verden sang med på «Fuck The World» og «I Got Erection» og bandet var å regne som husband for MTVs verste realitygutter. Legg til fem år siden gjengen sist slapp skive, så er det kanskje ikke så rart at mange har vært smått avventende til bandets nye skiveslipp. Gutta selv er ikke bare svært begeistret for albumet. Det er de også for de nye bandmedlemmene: Tommy Akerholdt på trommer og Tony Sylvester på vokal.

- Det har med kjemi å gjøre. Har man vært i et band en stund, blir det konkurranse og anstrengt mellom folka, og det ødelegger den kreative prosessen. Da Tommy og Tony kom til, ble lyden en helt annen, det inspirerte. Det har med respekt for hverandre å gjøre, og den hadde forsvunnet, sier Knut, og legger ikke skjul på at perioden før Hank forsvant, ikke var av de beste.

Tony sier han som utenforstående så hvordan uenighetene mellom bandets medlemmer skapte gnisninger.

- Det er hyggeligere å komme inn i et band der alt er luftet og alle igjen er gira på å lage musikk.

Ingen Wirkola
Selv om Turboneger har hatt et drøyt titall medlemmer som har kommet og gått siden starten, har få gjort seg så bemerket som Sylvesters forgjenger Hans-Erik Dyvik Husby. Det er noe Tony, som tidligere leder for Turbofanklubben i England, er fullt klar over. Men han ser på det positivt.

- Det er et mye enklere band å komme inn i enn mange andre. Her har man et knippe definerte personer på scenen, alle har sin rolle. Da er det lettere å føre inn en ny person, som utgjør 15-20 prosent av bandet. Det hadde vært noe helt annet å skulle bli den nye vokalisten i Oasis. Eller Gallows, flirer han, og understreker at Turbo-fansen har møtt den nye bandsammensetningen med åpne armer.

At det er noen sammenheng med sminken han bruker på scenen og den Dyvik Husby brukte, avviser han.

- Rocken er femti år gammel, og det dreier seg om å ta de delene man vil ha og leke rundt disse. Om det er Mick Jagger, J.H. Lawrence eller Benny Hill som inspirerer. Bowlerhatten og sminken min har referanser til Clockwork Orange og fotballkids på 70-tallet, med en vri ala Turboneger.

Helst med Turbo
Men tilbake til starten.

- Å være i band nå er noe helt annet enn starten av 2000-tallet. The Hives fikk en stor avtale og vi trodde at dersom alle bare arbeidet hardt nok, så skulle vi slå gjennom vi også. Men så kommer dop og andre ting i veien. Nå vet vi hva det vil si å jobbe hardt, men også hva det vil si å ikke ha Turboneger, sier Thomas.

- Vi savner ikke at Turboneger er alt, men at det er der. Da jeg begynte i bandet på 90-tallet, så var Turboneger bare en del av livet, folk hadde jobb eller studier ved siden av. Den tilnærmingen til bandet passer musikken bedre, og det føles som vi er der igjen. Det var kanskje ikke det beste at bandet ble en fulltidsjobb, vi slet oss ut, sier Knut.

Nå velger bandet i større grad hvilke konserter de gjør, og har ikke planer om å bruke all tid på landeveien og turné, men spiller av og på, i Europa og USA, ut året.

Headlinere
For en dvale på noen år ser ikke ut til å bry arrangører - eller fans - nevneverdig. bandet er å finne på en rekke av sommerens festivalplakater.

- Det er en grunn til at vi er headlinere på en rekke festivaler. Arrangørene vet hva vi presterer live, og ville ha oss selv før skiva var sluppet, sier Knut.

Blant annet blir de å se på samme scenen som Kiss under Kollen-festivalen. For mange stort nok i seg selv, men ikke det største, ifølge Knut.

- Det hadde vært en drøm å dele scenen med Rolling Stones. De er de største av de store som er igjen. Det hadde vært fantastisk, som musikkfan og fordi de er et band man vokste opp med.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!