Vi kjøper kaffe latte for over 7000 kroner

(SIDE2):  «Personlig forbruk er selve livet», lo Side2-redaktør Ingeborg, med en kaffe fra Kaffebrenneriet i hånda, da vi på morgenmøtet snakket om hvor mye småkjøp i hveradagen egentlig koster.

For en kaffe latte noen dager i uka tilsvarer faktisk over 7000 kroner i året! Og hadde du kasta snusboksen, kunne du dratt til New York flere ganger i året.

Når vi begynte å regne på våre hverdagsvaner, fikk vi oss nemlig en overraskelse. Ideen kom på bakgrunn av onsdagens episode av «Luksusfellen», hvor deltakeren bruker 45.000 kroner i året på snus og Red Bull.

- Du kan unne deg kos

En spørrerunde i Side2-redaksjonen viser at det vi bruker mye penger på i hverdagen er alt fra snus, brus til take away.

- Du kan selvsagt unne deg kos i hverdagen, men hvordan du velger å bruke penger handler om prioriteringer. Hvis du synes det er verdt å brukte de tusenlappene på brus i året må du forsake noe annet, sier forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl til Side2. 

Vi ba henne gi en kommentar til typiske småkjøp i hverdagen, som vi, og sikkert mange andre gjør.

HER ER 8 (U)VANER VI HAR I HVERDAGEN:

SNUS:
En boks hver dag: 83 kroner i butikk = 30.295 kroner å året

Sandmæls kommentar:
- Dette er en uvane som mange ikke tenker på hvor mye koster i løpet av et år. Jeg råder alle som snuser og røyker om å regne på hvor mye de bruker og smake på om det er verdt det. Tenk på andre ting du og eventuelt familien kan bruke penger på i stedet. Ofte blir sparemålet en motivasjon i seg selv i å slutte å snuse, om det er en ferie du har drømt om eller nedbetaling av dyr gjeld som plager nattesøvnen.

SMOOTHIE PÅ POSE TIL BARN:
Hver dag: 18 kroner i butikk = 6570 kroner i året

Sandmæls kommentar:
- Dette kan erstattes med en frukt eller du kan lage smoothie hjemme selv å servere i en drikkeflaske. Små beløp i hverdagen blir store i løpet av et år.

KAFFE UTE:
4 dager i uka: En kaffe latte på cafè 35 kroner = 7280 kroner i året

Sandmæls kommentar:
- Selvsagt kan man unne seg en latte i ny og ne, men det kan være nyttig å regne på hvor mye man bruker på ta med kaffe i året. Kanskje vil du drikke kaffe mer gratis på jobb eller ta kaffen hjemme.

TIPPING:
Ukentlig: 150 kroner = 7800 kroner i året

Sandmæls kommentar:
- Det er små sjanser for å vinne i tipping. Det som derimot er helt sikkert er at pengene dine vil vokse hvis du sparer de i stedet. Setter du 600 kroner i måneden i stedet i et aksjefond som har en forventet avkastning på 7,5 prosent kan du etter 30 år ha spart opp nærmere en halv million kroner før skatt. Det kan være en fin pengesekk å bruke av i pensjonisttilværelsen.

COCA COLA ZERO:
Hver dag: 22, 40 kroner i butikk = 8153 kroner i året

Sandmæls kommentar:
- Igjen handler det om prioriteringer. Slukker du tørsten med vann kan du få en fin ferietur eller du kan få kjøpt deg noe du lenge har ønsket deg.

TAKE AWAY:
To dager i uka: 260 kroner i uka = 13.520 kroner i året

Sandmæls kommentar:
- Du kan spare mye penger på å lage matpakke og lage maten hjemme selv. Jeg tror mange tyr til ferdigmat fordi de ikke har planlagt maten den uken godt nok. Ved å lage en matplan og handle inn for en uke av gangen sparer du penger, tid og miljø.

ALKOHOL (UTE PÅ BYEN):
10 enheter i uka (her har vi tatt et gjennomsnitt i redaksjonen): 85 kroner på byen = 44.200 kroner.

Sandmæls kommentar:
- Du kan spare mye penger på å drikke før du går ut på byen. Å bruke så mye penger i løpet av ett år kan gi en skikkelig økonomisk bakrus.

TYGGEGUMMI:
4 pakker i uka: 15, 40 kroner i butikk = 3203 kroner i året

Vi bruker mest penger på mat

Sandmæl mener mange ikke vet hva de egentlig bruker pengene sine på.

- Over halvparten av oss vet ikke hva vi bruker pengene våre på, viser en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI for DNB. De yngste er mest uvitende, sier hun og opplyser:

- 30 prosent sier de ikke vet hvor mye penger de bruker på mat i måneden, 28 prosent sier de ikke har kontroll over mindre kjøp på kiosker og kafeer og 21 prosent vet ikke hva de bruker på klær og sko i måneden.

Forbrukerøkonomen mener derfor at sparepotensialet er størst på mat og småkjøp.

- Grunnen til at vi har minst oversikt over matposten er nok fordi mat er noe vi må ha. Jeg tror nok mange kan kjenne seg igjen i det å handle ofte, gjerne uten mål og mening. Rumler magen havner det gjerne mye du kanskje ikke trenger, eller allerede har i handlekurven. Planlegging er nøkkelen. Selv lager jeg en matplan med familien hver uke. Vi bestemmer hva vi skal spise til middag hver dag, så storhandler jeg en gang i uken, sier Sandmæl. 

Sett deg sparemål

For å få økonomisk kontroll er du nødt til å gå over gamle økonomiske synder, samt lage et budsjett, påpeker forbrukerøkonomen.

Her er Sandmæls råd:

1. Gå gjennom gamle synder: Sjekk hva du har brukt penger på det siste halve året. Det kan være at du allerede har en fiks ferdig oversikt i nettbanken over hva du har brukt penger på.

2. Få oversikt over alle faste utgifter: Sett av penger til regninger som kommer og gjør gjerne om kvartalsvis eller halvårlig regninger til månedlige. Husk NRK-lisensen som forfaller 31. januar og 31. juli og årsavgiften på bil som forfaller 20. mars. Opprett også avtalegiro eller e-faktura slik at regningene blir betalt til forfallsdato.

3. Skrell bort unødvendige utgifter: Hvilke utgifter du vil kutte avhenger av hva du ønsker å prioritere pengene dine på. Er kjøpe- kaffen verdt de tusenlappene i året, eller vil du heller bruke pengene på en ferie? Trenger du alle tv-kanalene, hva med abonnementene dine, bruker du alle? Kan du spare penger på å bytte leverandører? Hva med forsikringen din, er det den beste og billigste? Pruter du når du kjøper ting? Skriver du en handleliste og handler mat en gang i uken? Er du bevisst på å handle når det er salg? Stokk om på økonomien din å få sortert den slik du vil. Og tenk; hvorfor bruke mer, når du kan bruke mindre!

4. Sett deg et sparemål: Sett deg noen konkrete sparemål. Da blir det enklere å vite hvor mye penger du må sette av og hvordan du skal plassere pengene. Dessuten blir det mer motiverende å spare. Sparingen bør skje månedlig slik at du får en struktur på det. Trekk et fast beløp så fort lønna kommer inn på konto. Se hvor mye du må spare i måneden for å nå målet ditt med en sparekalkulator.

5. Sett opp et budsjett: Dette kan du gjøre i min økonomi under budsjett funksjonen, på den måten blir det enkelt å følge med. Hvis du er usikker på hva du bør sette opp i budsjettet kan du bruke SIFOs forbrukskalkulator som utgangspunkt. Den viser hva et alminnelig forbruk i Norge er.

6. Følg opp budsjettet: Det er viktig at budsjettet ikke bare blir fjerne tall, men at du følger opp. Får du satt det opp i nettbanken er det enkelt å følge med. Hvis ikke, ta vare på kvitteringene. Ha for eksempel en tavle hjemme hvor du skriver opp utgiftene. Har du barn vil dette være god læring også for dem.

Les tidligere saker fra Luksusfellen:

Her bryter Luksusfellen-deltaker sammen

Luksusfellen: Miriam og Andrè mistet datteren. Da mistet de også kontroll over forbruket

Luksusfellen-Magne: Mistet datteren en uke før hun skulle bli født

Luksusfellen: Elisabeth bruker 45.000 kroner i året på snus og Red Bull

Screen9na04

Screen9na04