Vi elsker antihelter
Kampen mellom godt og ondt er svært forvirrende for tiden.
(SIDE2:) I gamle dager var det alltid lett å vite hvem som var helter og hvem som var skurker. Heltene hadde svært få feil, og skurkene svær få sympatiske trekk.
Mer fra Side2. no: Besøk forsiden
MacGyver var en helt, snill mot kvinner, barn og dyr, alltid kjempende for verdensfreden. Han fikset bare hjemmelagde bomber når han virkelig måtte, og svært få ble skadet i prosessen. Han likte ikke våpen engang.
J.R. Ewing fra «Dallas» derimot, var den ultimate kjipingen på 70- og 80-tallet. Utro, grisk og slem mot alle. Det var liksom ikke måte på hvor fæl J.R. var, det var jo ingen som ville være som han.
Nå er saken en helt annen. Ordet «helt» beskriver sjeldnere og sjeldnere hovedpersonene i favoritt-TV-seriene våre, og vi har begynt å heie på en gjeng psykopatiske drittsekker, som ville forferde oss i det virkelige liv.
Vi skal ikke prøve å forklare hvorfor det er slik (The Times melder at det blant annet har noe med at dagens kriger er mer moralsk uoversiktlige, enn for eksempel 2. verdenskrig, og til dels den kalde krigen), vi nøyer oss i stedet med å plukke ut våre yndlingsanti-helter.
Drittsekkene vi elsker:
Dexter Morgan (Michael C. Hall) – Dexter
På overflaten er Dexter en kjernekar. Kjøper alltid bakverk til sine kollegaer, er en kjærlig partner til kona Rita og stebarna, en støttende bror til lillesøsteren Debra, ansatt i politiet og allround good guy. Samtidig er han seriemorder. En sosiopat med trang til å drepe, er ikke akkurat godt gammeldags heltemeteriale.
Da han var liten ble nemlig Dexter og broren vitne til det brutale mordet på moren. De ble sperret inne i en container med morens lik, og satt i dagevis nedsprutet i morens blod. Slike ting setter sine spor, og Dexters adoptivfar oppdager etter hvert guttungens morderiske tendenser.
Som den pragmatiske politietterforskeren han var, bestemmer han seg for å lære sønnen opp i kunsten og ikke bli tatt, samtidig som han pålegger ham regler om bare å drepe forbrytere som slipper unna.
Vi elsker antihelten Dexter så mye at når kollegaen, den hardtarbeidende James Doakes er nær ved å avsløre ham som den seriemorderen han er, sitter vi å ber om at han dør før han klarer det. Ikke akkurat moralsk korrekt...
Vic Mackey (Michael Chiklis) – The Shield
Michael Chicklis gikk fra å være en helt normal og koselig 90-tallshelt i detektivserien Scali, til å spille korrupt og brutal politimann i The Shield.
Vic presser forbrytere for penger, stjeler, planter bevis, truer vitner og banker opp mistenkte. Samtidig planlegger han at pengene han skaffer seg på ulovlig vis skal gå til et pensjonsfond for ham og kollegaene sine, samt et collegefond til barna deres.
Han er for det meste bare voldelig mot forbrytere, men da han finner ut at hans nyeste kollega er sendt for å skaffe bevis mot ham til en korrupsjonssak, skyter ham han ned i kaldt blod.
Allikevel er Mackey kjent som en hengiven familiefar, som gjør alt for sine barn. To av dem er autistiske, noe som er dyrt og dermed fører til enda mer underslag og utpressing av penger. Men det går jo til en god sak i hvert fall.
Don Draper (John Hamm) – Mad Men
Det glade 60-tallet med sine glattpolerte ytre og kvinneundertrykkende innstilling. Jo da, vi digger Don Draper, og kona hans. Men stakkars kone. En overarbeidet mann som kommer hjem til dekket bord, og har en dame «i byen» som han ligger med når det passer. Ingen dans på roser.
Men Don Draper – vi digger deg allikevel. Men vi liker kona di bedre.
Gene Hunt (Philip Glenister) – Life on Mars
Da Sam Tyler blir utsatt for en bilulykke og våkner opp i 1973, er sjefen Gene Hunt en stor del av det påfølgende marerittet. Ikke nok med at Sam må tilpasse seg et liv 25 år tilbake i tid, han må også tilpasse seg en lederstil der korrupsjon, politivold og planting av beviser er hovedingredienser og helt normale prosedyrer for å fange skurker.
Hun er rasistisk, kvinnediskriminerende, brutal og alkoholisert, men Sam (og seerne) får både respekt og sympati for mannen allikevel. Han får jo faktisk jobben gjort, i de fleste tilfeller. Dessuten er han konsekvent og prinsippfast i hvert fall.
Hank Moody (David Duchovny) – Californication
Åh, Hank... suksessforfatteren traff blink på første forsøk da han ble sammen med Karen og fikk datteren Becca. Dessverre skjønte han ikke hvor heldig han var, og drev kona til utroskap med sin utrolig ødeleggende oppførsel. Dermed gikk forholdet dukken, og det var ikke før det var for sent at Hank innså feilgrepet.
De påfølgende årene har han forsøkt å få henne tilbake, samtidig som han bruker all ledig tid på å drikke, røyke og ligge med alt som beveger seg. Hank er en drittsekk som altfor ofte sier nøyaktig hva han mener, uansett hvem han sårer.
Allikevel klarer verken seere eller Karen å motstå hans «lost boy»-sjarm. Innerst inne har han et hjerte av gull, og ville gått gjennom ild og vann både for eksen og datteren.
Tony Soprano (James Gandolfini) – The Sopranos
Det er ingen over og ingen ved siden av selveste Soprano på denne listen.
Mafiabossen med klare sosiopatiske tendenser og psykopatiske trekk burde strengt tatt ikke karakteriseres som en helt – men Tony Soparno er det allikevel. Vi elsker Tony, tross hans voldelighet, hans utroskap og hans sutrete side. Han er boss med et hjerte, en myk og snill mann som har problemer i livet på grunn av sin gale mor, vi får sympati og heier ham fram.
Homer Simpson – The Simpsons
En av de første og absolutt mest populære dysfunksjonelle TV-familiene, er the Simpsons. Det er vel rettferdig å si at det er far i huset, Homer, som er roten til mye ondt her. Uintelligent, korttenkt, egoistisk, grisk, lat og alltid øldrikkende er vel noen av tingene som karakteriserer den gule moromannen, der stakkars Marge ofte må rydde opp i rotet.
Allikevel er han jo elskelig, på sin egen måte, og alltid like festlig.
Dr. Gregory House (Hugh Laurie) – House
Ingen kan vel egentlig like denne mannen? Han er så utrolig kynisk, er over gjennomsnittet munnrapp og har ingen åpenbare gode sider. Eller har han det? For House er det bare en ting som gjelder, og det er det gåtefulle mysteriet av en sykdom han må løse i hver episode.
Og derfor er han en antihelt vi elsker å hate. Og elske. For vi ønsker at den dyktige legen skal ha venner utenom pillene sine. Og skulle vi vært så dødelig syke, hadde vi vel satt pris på en som gjorde alt for å få oss friske.
James McNulty (Dominic West) – The Wire
Grisete, snuskete McNulty. Hvem kan vel glemme sexen han har med et ludder på panseret av en bil? Politiet oppdager ham og lyser på de to (som det ikke er tvil om hva driver med), McNulty flasher politiskiltet (under akten) og alt er i orden.
Frekk og full av løgn, men god på bunnen.
Hans reise fra klassisk irsk alkoholisme til å forsøke å få livet på rett kjøl går som en rød tråd gjennom hele den fantastisk troverdige politiseriens fire sesongen. Hvordan det går? Har du ikke sett denne, så må du!
Barney Stinson (Neil Patrick Harris) – How I met your mother
Barney var egentlig en amatørmagiker som jobbet på en kafé sammen med kjæresten Shannon. De planla å melde seg til fredskorpset sammen og dra til Nicaragua. Barney hadde til og med bestemt seg for å vente med sex til etter han var gift.
Men så dumpet Shannon ham for en sjelløs businessmann, og i sin frustrasjon bestemte Barney seg for å bli akkurat som Shannons nye kjæreste. Det må man kunne si at han har klart.
Alltid kledt i dress, alltid på jakt etter en ny sengepartner og med den egenkomponerte «The Bro Code» som sitt eneste moralske kompass, er verden Barneys lekegrind. Menn vil være som ham, og kvinner vil bare ha ham.
Dr. Perry Cox (John C. McGinley) – Scrubs
Det er plass til enda en doktor på vår liste. Tidligere var leger engler i forkledning, helt og holdent dedikerte til å redde liv på jobb, og svigermors drøm på fritida. Coxy er ikke en mann du tar med hjem til mor. Mannevond, bitter, mobbende, slem og egoistisk, men ALLTID med de beste slengkommentarene, raserianfallene og skjennepreknene.
Scrubs er faktisk full av geniale antihelter. I tillegg til Cox, finner vi psykovaktmesteren, sykehussjef Bob Kelso, sexfikserte Todd og den patetiske advokaten Ted.