- Vi bruker en milliard i uka

VEGDIREKTORATET (Nettavisen): Torsdag la Statens vegvesen fram sin årsrapport for 2012, og den viser at de aldri før har brukt mer penger på vei. Totalt ble det bruk 39,7 milliarder kroner gjennom Statens vegvesens systemer, noe som er en økning 4,1 milliarder kroner fra året før - eller en økning på 11 prosent. I år havner tallet reelt sett på rundt 44 milliarder kroner.

- Det begynner å bli veldig mye penger. Vi bruker nesten en milliard kroner i uka - i alle fall per arbeidsuke - eller 200 millioner kroner om dagen, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Pengene gikk blant annet med til å åpne 42,8 kilometer ny vei, 37 kilometer gang- og sykkelstier og 6 kilometer med sykkelstamnett i byer.

- Vi har også hatt en kraftig økning på vedlikehold, så det er feil som mange tror at veiene aldri har vært dårligere.

Kraftig nedgang i trafikkdrepte

Om det er tilfeldig eller ikke er kanskje uvisst, men økningen på 11 prosent, har gitt en nedgang i antall dødsfall i trafikken på 12 prosent.

I skrivende stund er det «foreløpige» tallet for antall trafikkdrepte 147 personer - noe som er sju færre enn det som ble rapportert ved nyttår - og 21 færre enn det endelige tallet for 2011.

- Dette er veldig gledelige tall, selv om dette selvsagt er 147 for mange. Det er likevel viktig å få med at dette er «foreløpige» tall. Dette høres kanskje litt rart ut mot slutten av mars, men det foregår et arbeid fram til SSB legger fram sine tall i april med å analysere ulykkene. En «tar bort» blant annet selvmord og ulykker der noen døde før selve ulykken. Det kan for eksempel være et hjerteinfarkt som førte til ulykken, sier Gustavsen.

Stor nedgang blant de unge

En av de viktigste endringene som har skjedd de siste årene er at antall unge personer som er drept i trafikken har gått markant ned. I fjor er det registrert 21 dødsfall i alderen 18 til 24 år, mens tallet i 2008 var hele 61.

- Noe av dette kan tilskrives den generelle nedgangen, men det kan også se ut til at det er en viss holdningsendring blant de unge. Før var det slik at det var litt status rundt dette med bil, men i dag ser det ut til at de ugne bryr seg litt mindre om dette, sier vegdirektøren.

Av dødsulykkene i fjor var 40 prosent møteulykker, og ytterligere 32 prosent utforkjøringsulykker. Begge disse kategoriene kan i stor grad forhindres ved bruk av midtrekkverk.

- Jeg har bitt meg merke i at mange mener det skal bygges mye mer midtrekkverk, og det kan det være noe i, men det er viktig å understreke at de kilometerne vi bygger nå er mye viktigere enn de siste kilometerne vi vil bygge. Det er selvsagt slik at vi tar de farligste strekningene først, understreker han.

Irriterer seg over byråkratiet

Selv om vegdirektøren er fornøyd med både økte budsjetter og bedre trafikksikkerhet, er han ikke fornøyd med alt. Han irriterer seg spesielt over at planprosesser tar altfor lang tid.

- Det er for mange prosjekter som skyves på, og hovedgrunnen til det er at planprosesser blir forsinket, sier vegdirektøren.

Han bruker et typisk eksempel på lokalpolitikere som ønsker en lang tunnel gjennom et område for å spare dyrket mark eller andre hensyn, mens Vegvesenet vet at dette vil bli altfor dyrt å både bygge og vedlikeholde.

- Så må man ta nye og nye runder på dette, og en kan jo tenke seg hvordan dette forsinker prosessene, sier Moe Gustavsen.

Han mener også at en er nødt til å begynne å se på utbygging av langt større strekninger av gangen.

- Det er ikke slik at det tar dobbelt så lang tid å utrede en strekning på fem kilometer som en på ti kilometer. Like lang tid tar det ikke, men det er veldig langt unna, sier han.

- Bygger der vi mener det er fornuftig

Han avviser likevel kontant kritikken mot at det bygges stykkevis og delt, der firefelts motorveier i korte strekningen tidvis plasseres midt på strekninger med tofelts vei i begge retninger.

- Selv på E18 er det slik at mange steder er store deler av trafikken lokaltrafikk. Vi foreslår utbygging ut ifra hva vi mener er best ut ifra et kost/nytteperspektiv. Om vi alltid treffer er kanskje å overdrive, men det er alltid målet, sier han.

Utbygging av gang- og sykkelstier går også vesentlig tregere enn man forutsetter. For 2012 var målet å bygge 11 kilometer sammenhengende hovednett, mens fasiten ble bare 6 kilometer.

- Det er fryktelig krevende å bygge gang- og sykkelveier i byer, eller egentlig å bygge i byer i det hele tatt. Hovedproblemet er at en sliter masse med kabler og rør i bakken, som en ikke vet ligger der. Men en får i alle fall vite hvem som eier de, når kablene brytes, for da kommer eierne løpende, sier vegdirektøren.

Litt selvkritikk tar han også.

- Blant annet ble nesten 50 holdeplasser mindre enn planlagt tilrettelagt for universell utforming. Vi ser nok ikke alltid hvor stort arbeid det er å gjennomføre dette. En setter i gang, og ser at det er mye mer jobb. Vi planlegger ikke godt nok, påpeker han.

Ser positivt på fremtiden

Vegvesenet har fått til dels kraftige økninger i bevilgningene de siste årene, og han lar det skinne gjennom at neste Nasjonal Transportplan, som legges fram over påske, vil by på betydelige økninger i bevilgningene til vei.

Hvor mye det er snakk om, og hvilke strekninger som vil bli prioritert, får vi først vite 12. april.

Hele årsrapporten til Statens vegvesen finner du her (PDF).